De rikeste og resten

KOMMENTAR: De aller rikeste i Norge utgjør omtrent 40.000 personer. Deres økonomi er veldig annerledes enn økonomien til resten av oss. Og skattelistene gir et i beste fall ufullstendig bilde.

Selv i «verdens rikeste land» er det stor forskjell på folk. De aller rikeste i Norge har helt andre økonomiske realiteter enn resten.
  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Mye kan sies om milliardæren Stein Erik Hagen. Han er i alle fall ikke noe A4-menneske, det kan vel de fleste enes om. Med ujevne mellomrom gir han intervjuer som bekrefter dette. Enten han sammenlikner jantelov-Norge med en kommunistisk Sovjet-republikk eller klager over mobbingen av de rike.

Eller når han erklærer at han synes det er sårt at noen sier at han er rik, fordi han ikke føler seg rik. Som jo er en svært tidsriktig, identitetspolitisk kraftsalve. Han identifiserer seg ikke som rik. Nei, da så. Siste overslag fra Kapital gir Hagen en formue på 33 milliarder kroner

Analyserte de rikeste

I høst publiserte Statistisk Sentralbyrå (SSB) en analyse av inntektsulikheten i Norge. Denne analysen tar for seg perioden fra 2001 til 2018, og viser at den økonomiske ulikheten i Norge er større enn det som kommer fram i skattelistene.

Dette er i seg selv ikke en nyhet. Det har lenge vært kjent at skattelistene gir et i beste fall ufullstendig bilde av enkeltpersoners inntekts- og formuesforhold. Det eneste presise tallet i listene er betalt skatt. Men analysen gir en god del harde fakta som underbygger hva som er problemet med skattelistene.

De 1 prosent rikeste i Norge utgjorde i 2018 snaut 37.000 personer. Omtrent det samme som innbyggertallet i Arendal.

Denne ene prosenten har en veldig annerledes økonomi enn resten av oss. Særlig fordi så mye av deres inntekter og formue er knyttet til eierandeler i selskaper.

Den fæle utbytteskatten

Året 2006 er viktig for å skjønne dette. I 2006 ble det innført skatt på aksjeutbytte. I årene før 2006 tok de rikeste ut store personlige inntekter i form av skattefritt aksjeutbytte, fordi innføringen av utbytteskatt var ventet. I årene etter har de rikeste i stedet latt være å ta ut så mye utbytte, fordi de vil unngå å betale skatt.

SSB argumenterer med at de offisielle skattelistene ikke tar høyde for at disse verdiene som er saltet ned i selskaper likevel tilhører de rikeste. De har bare ikke blitt «synlige» i skattelistene. Og dermed er den økonomiske ulikheten i Norge større enn man vil få inntrykk av dersom skattelistene er det eneste man undersøker.

Insentiver

Med SSBs egne ord: «Inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser. Forklaringen er at statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene, og at eiere av selskap har hatt insentiver til å ta ut mindre aksjeutbytte etter at utbytteskatt ble innført i 2006».

Innføringen av skatt på aksjeutbytte i 2006 førte til et betydelig fall i utbytte betalt til personlige aksjonærer i forhold til de store utbyttene som ble betalt i årene 2002 - 2005. Dette førte også til et betydelig fall i inntektsulikheten i den offisielle statistikken. Skattelistene var altså litt mer nøyaktige i årene før innføringen av utbytteskatt.

Eier mer, betaler mindre

Det virker ganske innlysende for de fleste, tror jeg, at så lenge man eier andeler i et selskap, er overskuddet i det selskapet en viktig del av bildet på hvor mange penger man egentlig har. Selv om man har holdt inntektene tilbake i selskapet for å unngå utbytteskatt.

Ved å ta hensyn til tilbakeholdte inntekter i selskapene påviser SSB at inntektsulikheten i årene etter innføringen av utbytteskatt i 2006 har vært mellom 26 og 65 prosent høyere enn det den offisielle statistikken viser. Denne forskjellen skyldes hovedsakelig at andelen av markedsinntekten (lønnsinntekt pluss kapitalinntekt) som tilfaller de 1 prosent rikeste, har vært mellom 71 og 176 prosent høyere enn det skattelistene viser. Resultatene viser også at de 1 prosent rikeste betaler mindre skatt av hver tjent krone enn folk flest.

«Politiske» fakta?

Rogaland skiller seg ikke vesentlig fra resten av landet. Allerede for over 20 år siden kunne Aftenbladet melde at de 29 rikeste personene i Rogaland eide like mye formue som resten av fylkets innbyggere til sammen. Dette er dem som ofte kalles «superrike». (Stein Erik Hagen er superrik, til tross for at han altså ikke engang betrakter seg selv som «vanlig rik»).

SSB-analysen har selvsagt blitt kritisert. Noen hevder for eksempel av SSB har blitt «politisert» og inspirert av den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty. I mursteinen «Kapitalen», som ble utgitt i 2013, viste Piketty hvordan eierskap til kapital (for eksempel aksjer) i det 21. århundre har gitt langt større utbytte enn arbeid, og at avstanden mellom kapital og arbeid øker. Altså at den økonomiske ulikheten øker mellom dem som jobber og dem som eier.

Er dette et problem?

Et legitimt spørsmål er selvsagt om økende ulikhet er et problem. Eller om suksessen til de rikeste til syvende og sist kommer alle til gode. Høyresiden kaller dem jo ofte for «jobbskapere» eller tilsvarende. Og selskapene deres betaler jo også skatt og avgif, og kjøper inn varer og tjenester.

Etter min mening er for stor ulikhet åpenbart et problem. I Norge er en viss grad av likebehandling fortsatt et ideal og en viktig ingrediens i samfunnslimet. Økende økonomisk ulikhet utfordrer velferdsstaten, og det strider mot rettferdighetssansen, tror jeg, at de som har mest betaler minst til fellesskapet, relativt sett. Selv om de ikke føler seg rike.

Den økonomiske ulikheten i Norge er mye større enn man vil få inntrykk av dersom skattelistene er det eneste man undersøker

Les også

  1. Dette bør du vite om tallene i skattelistene

  2. Disse tjente mest i Norge i 2020

  3. Kjell Inge Røkke tar tilbake tronen som Norges rikeste

  4. Gustav Witzøe er rikeste blant de under 30 år

Publisert:
  1. Økonomi
  2. Skattelistene
  3. SSB

Mest lest akkurat nå

  1. Testet positivt? Dette gjør du

  2. Konen var skeptisk da de ringte fra «Mesternes mester»: – Hun hadde aldri sett meg grine før

  3. Stavanger-investorer sprøyter penger inn i e-sport-satsing - vil ikke røpe beløpet

  4. Folk for­tjener bedre og sanne svar fra en olje- og energi­minister midt i en strøm­krise

  5. Stangeland mølle vurderer nattskift for å spare penger: – Egentlig bare billigere å stenge ned

  6. Enige om krisepakke for strøm og koronatiltak