Du kan stole på Putin

KOMMENTAR: Hvis du er diktator i en tidligere sovjetrepublikk, kan du stole på at kamerat Putin kommer deg til unnsetning om det drar seg til. Tilhører du den russiske arbeiderklassen, får du takk ordne opp selv.

Vladimir Putin trenger lettelser i de økonomiske sanksjonene mot Russland.
  • Arild I. Olsson
    Arild I. Olsson
    Journalist
Publisert: Publisert:

Selv når Vladimir Putin har stablet 100.000 soldater langs grensen til Ukraina, tar han seg tid til å rydde opp i Kasakhstan. Riktignok ved hjelp av en internasjonal allianse med Kirgisistan, Tadsjikistan, Armenia og Hviterussland. Ja du leste riktig, den hviterussiske diktatoren Aleksandr Lukasjenko er en av fredsenglene som skal bidra til å stabilisere det sentralasiatiske landet som havnet i sosial uro sist uke.

Egentlig passet uroen i Kasakhstan ganske dårlig for Vladimir Putin. Han har møysommelig stått for en militær oppbygging langs grensen til Ukraina, for å ha gode kort på hånd når det kommer til internasjonale forhandlinger. Som vi skrev i gårsdagens avis skal Putin selvfølgelig ha noe igjen for å sette seg til forhandlingsbordet. Det han trenger aller mest er lettelser i de økonomiske sanksjonene mot regimet hans.

Putins metode er klassisk mafiastrategi: Den russiske presidenten tar betalt for å løse problemer han skaper selv.

Innflytelse

Den siste uka har 3000 russiske soldater gått inn i Kasakhstan for å hjelpe landets autoritære regime med å slå ned et folkelig opprør. Og siden Hviterussland allerede er nevnt: Aleksandr Lukasjenko, gjerne omtalt som Europas siste diktator, regjerer hundre prosent på Putins nåde.

Også et annet land i koalisjonen som er kommet Kasakhstan til unnsetning har gjort seg avhengig av Putins hjelp: Armenia mottar militær støtte fra Russland i konflikten med nabolandet Aserbajdsjan, og for den syriske diktatoren Bashar al-Assad kan Russlands bidrag ha vært avgjørende i kampen mot IS. Takken er russisk, militær tilstedeværelse i Midtøsten, og ikke minst flåtebaser i Middelhavet.

Presidenten i Russland bygger tålmodig opp interessesfæren sin, før han gjør krav på den. Dette øker spenningen mellom øst og vest og har ikke hjulpet på Putins popularitet i Russland. Den er på et lavmål, og vil antakelig ikke øke nevneverdig ved at han spiller tøff i utenrikspolitikken. Russere flest bryr seg litt om Ukraina og mindre om Kasakhstan. Presidentens oppslutning avhenger snarere av at han forbedrer innbyggernes levekår. For øyeblikket er det et arbeid som går filleveien.

Økonomi

Russernes levestandard er blitt dårligere etter at vestlige land innførte de økonomiske sanksjonene. Bakgrunnen var Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya i 2014, og dette er sammen med den aktuelle troppeoppbyggingen bakteppet for spenningen mellom Russland og Vesten som denne uka er gjenstand for møter og forhandlinger.

Når det kommer til økonomi, kunne Russland vært en delstat i USA. Men landet er en av verdens militære stormakter. Putins utspill om at landet krever en garanti fra Vesten for at ikke Nato utvides østover, for eksempel til Finland, er allerede kontant avvist av Nato-sjef Jens Stoltenberg. Han understreker at det er opptil Nato og eventuelt nye medlemsland å avgjøre. Dette er ikke noe Russland skal diktere.

Det som tvert imot kunne vært en konstruktiv sak å forhandle om, ville vært utplasseringen av mellomdistanseraketter i Europa. Å innrømme russerne visse lettelser i de økonomiske sanksjonene mot et forbud mot utplassering av kjernefysiske mellomdistanseraketter, vil styrke sikkerhetssituasjonen i både øst og vest.

I tillegg til de vestlige sanksjonene har også pandemien satt fart på Russlands økonomiske utfordringer. I desember nådde inflasjonen det høyeste nivået siden 2016, noe som har fått store konsekvenser for russere flest, som i snitt tjener 4800 kroner i måneden, eller en tidel av den norske gjennomsnittslønna. Brødprisen er nå steget til 12 kroner i Russland. Mat er blitt dyrt for dem som har minst.

Så viser også meningsmålingene at russerne er bekymret for den synkende kjøpekraften. Den anstrengte økonomien påvirker tilliten til russiske myndigheter og oppslutningen om Vladimir Putin. Et høyere vestlig sanksjonspress som følge av en militær trussel mot Ukraina, kan svekke den russiske presidenten både politisk og økonomisk. Når vi tar det i betraktning, virker det som om Putin legger opp til et unødvendig høyt spill. Begynner han å bli desperat?

Like over nyttår fortalte Aftenbladet om den 60-årige fabrikkarbeideren Sergej Borisovitsj i Moskva, som ikke lenger hadde råd til det tradisjonelle festmåltidet nyttårsaften. Etter å ha foretatt en hard prioritering, nøyde han seg med å drikke sin sjampanskoje på tom mage. Den russiske middelklassen og arbeiderklassen kan ikke lenger stole på at Putin skal ordne opp i problemene deres, så er de heller ikke diktatorer i tidligere sovjetrepublikker.

Den russiske presidenten tar betalt for å løse problemer han skaper selv
Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. Putin er som en mafia­boss. Han tar betalt for å løse prob­lemer han skaper selv

  2. Oppgjørets time nærmer seg for Trumps folk

  3. Biden møter klima-mot­bør fra egne rekker

  4. Er det grunn til å tro at en tilbake­trekning fra Afghanistan under Trump ville vært anner­ledes?

  5. Kabul er Joe Bidens Saigon

  6. Det har gått for langt

  1. Kommentator Arild I. Olsson