Nordtun hersker – hardere og kaldere i Stavanger-politikken

GJESTEKOMMENTAR: Jeg tror Stavanger inn­fører par­lamen­tar­isme i neste periode. Det vil være ryddig­ere enn dagens hybrid­modell.

Situasjonsbilde fra formannskapet i Stavanger i juni 2021. Fra venstre: varaordfører Dagny Sunnanå Hausken (Sp), ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) og Egil Olsen (H).
  • Trond Birkedal
    Trond Birkedal
    Skribent
Publisert: Publisert:

De siste ukene har jeg hatt samtaler med politikere fra flere av partiene i Stavanger. Jeg har også snakket med ansatte i kommunen som er tett på politikerne. Målet har vært å finne ut hvilke saker som blir viktige fremover, hvordan det tenkes om nominasjon og samarbeid – og litt om hvordan det kan se ut i Stavanger-politikken i neste periode.

Det mest interessante er hvor forskjellig flertallet og mindretallet ser på tonen og arbeidsforholdene seg imellom. Flertallet anser seg for å være inkluderende og at det prøver å strekke ut en hånd, mindretallet opplever det helt motsatt. «Bulldosere», sa en fra mindretallet.

Stavanger har fått en blanding av formannskaps­modellen og parlamentarisme.

Formannskapsmodellen for fall

Kommuner styres etter to modeller. Den ene er parlamentarisme, som i Oslo og Bergen, hvor man har en «byregjering», byrådet. Dette ledes av en byrådsleder, eksempelvis Raymond Johansen (Ap) i Oslo. Her må byrådet ha flertall i bystyret for sakene, og det kan kastes av et flertall – som på Stortinget, hvor regjeringen må ha flertall bak seg. I en parlamentarisk modell er det ingen ansatt kommunedirektør (tidl. rådmann) som utreder og fremmer saker, det gjør politikerne i byrådene. I en parlamentarisk har vi posisjon og opposisjon.

Den andre modellen, formannskapsmodellen, praktiseres av de aller fleste kommunene, inkludert Stavanger. Her velges et formannskap ut fra partienes størrelse i kommunestyret, som så velger ordfører og varaordfører blant formannskapets medlemmer. Disse har i utgangspunktet ingen politisk rolle, slik en byrådsleder har, men det er naturlig at ordføreren prøver å skaffe flertall for et kommunebudsjett. Kommunedirektøren, som ikke er partipolitisk, utreder saker og fremmer forslag, som oftest med en faglig begrunnelse. I formannskapsmodellen er det ikke uvanlig med flertall på tvers av partipolitiske skillelinjer. Og man snakker ikke om posisjon og opposisjon, men om varierende mindretall og flertall.

I Stavanger har vi fått en slags hybridmodell. I nyere historie har vi aldri sett en mer omfattende politisk plattform enn «Stavangerplattformen» til Ap, FNB, Rødt, SV, Sp og MDG. Mer enn 250 politiske saker er omtalt i plattformen, som legger kraftige bindinger på partiene i flertallet.

Fordelen er åpenbar: Man slipper å bruke masse tid på forhandlinger og krangling underveis, det ble unnagjort da plattformen ble fremforhandlet rett etter valget i 2019. Ulempen er stor, for den blokkerer også for å vurdere andre forslag og vedtak, for eksempel gode ideer som kommer fra de som ikke har vært med å utarbeide plattformen. Den kan også oppleves som statisk og som at den ikke tar hensyn til endrede forutsetninger.

Jeg tror det er stor sannsynlighet for at Stavanger innfører parlamentarisme i neste periode. Det vil i tilfelle være ryddigere enn dagens hybridmodell.

Les også

Aftenbladet mener: «Stavanger må vurdere byregjering»

Bulldosere og raushet

Da jeg var gruppeleder for Stavanger Frp i perioden 2007–2011, var vi ikke en del av flertallet. Høyre, Ap, Venstre, KrF, Sp og Pp hadde flertall i bystyret og vedtok budsjettene. Ut over budsjettsaker varierte flertallet litt mer fra sak til sak, og jeg opplevde stadig at det gikk an å snakke med for eksempel Høyres gruppeleder for å få gjennomslag for forslag vi kom med, og de kom til oss for å høre hva vi mente om deres forslag. De visste selvsagt også å bruke flertallet sitt, så det var ikke noen søndagsskole for mindretallet.

Ulempen med denne modellen er at forskjellen mellom partiene blir visket ut, og at den politiske debatten blir kjedelig og forutsigbar. Fordelen er at alle partier kan bli hørt og påvirke politikken.

Les også

Trond Birkedal: «For en politiker er valgdagen aldri en sluttdato»

Lokal klimaendring

Dagens klima i Stavanger-politikken fremstår betydelig kaldere og hardere enn i min tid. Kommunestyremøtet mandag 25. oktober er et eksempel på et for hardt debattklima, spesielt under saken om tertialrapporten.

Skal vi tro beskrivelsene fra mindretallet, er det liten interesse for å diskutere saker og deres forslag, for flertallet har alltid egne forslag som det har forhandlet seg frem til. Det beste de kan håpe på er at flertallet plukker opp forslagene til mindretallet og gjør dem til sine egne noen uker etterpå. Både Aftenbladets kommentator Harald Birkevold og jeg har tidligere pekt på at det kan se ut som at dagens politiske flertall trenger å utvide vennekretsen sin om det skal ha sjanse til å fortsette å styre også i neste periode. Foreløpig er det bare én av dagens mindretallspolitikere jeg har snakket med som har opplevd en halvveis utstrakt hånd.

Dagens politiske flertall har ikke et klart mandat fra velgerne. De partiene som markedsførte i valgkampen at de ønsket er skifte, fikk ikke flertall. Det var først da FNB etter valget bestemte seg for at de hørte hjemme på venstresiden, at det ble flertall for et skifte. FNBs velgere ante ingenting om dette før de gikk til urnene.

Byens innbyggere kommer best ut av det om både mindretall og flertall kan snakke sammen om sakene og høre på hverandres forslag med åpne ører. Det betyr ikke at flertallspartiene skal stemme for mindretallets forslag for å være snille eller rause, de må fortsatt kunne bruke flertallet sitt for det de mener er riktig. Men det er ikke sikkert de sitter på «alt vedet», uansett hvilke partier som utgjør flertallet.

Les også

  1. Alliansen som Ap bygger sin makt i byen på, er til­syne­latende skjør

  2. «Ordfører Nordtun lever farlig»

Publisert:
  1. Stavangerpolitikken
  2. Trond Birkedal
  3. Gjestekommentar
  4. Stavanger kommune

Mest lest akkurat nå

  1. Melder om snø i etter­middag

  2. Varsler 5 kroner kilo­wattimen rundt middagstider

  3. Nå slipper de å bygge «Undheimsti» på Eigerøy

  4. Ingve Bøe: «Hvis ikke Viking tar bronse, spiser jeg hatten min»

  5. Slik vil Norled revolus­jonere elekt­riske hurtig­båter

  6. Dette sa Gunnarsson som fikk Brekalo til å koke over