Nå må alle tiltak vekk!

KOMMENTAR: Tiltakene må vekk, og vi må begynne å tenke på normalen som den nye hverdagen.

Assisterende helsedirektør Espen Nakstad er fortsatt bekymret, men det bør ikke påvirke helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

«For to år siden fikk jeg beskjed om at jeg kanskje bare hadde to år igjen å leve, og jeg ville ikke at det da skulle bli to år på dødens venterom. Jeg har levd livet med begge hendene og gjort sånn at dette skulle bli to gode år».

Ordene tilhører den tidligere «God morgen Norge»-programlederen Eli Strand. Hun har uhelbredelig livmorhalskreft og har podkasten «Helsikes kreft». Hun var i helgen gjest i Ukeslutt på NRK.

Strand har, som alle oss andre, fulgt tiltakene fra myndighetene og tatt vaksinene. Men samtidig gått på butikken, tatt seg en øl, tatt trikken og latt sønnen på 16 år ha mer enn to nærkontakter.

Les også

Nå går vaksinetempoet kraftig ned

Tiltakslette

Tirsdag skal regjeringen holde en pressekonferanse mange har ventet altfor lenge på. Vi har levd med tiltak fra myndighetene i snart to år.

Danmark, som vi fulgte tett da vi innførte de første tiltakene, opphever tirsdag alle koronarestriksjonene og har erklært at koronaviruset som ikke lenger samfunnskritisk. «Vi sier farvel til restriksjoner og velkommen til det livet som vi kjente før korona», sa statsminister Mette Fredriksen.

Også andre land har, eller er i ferd med, å oppheve tiltakene. Den siste uken har presset om det samme vært stort også her i landet.

Les også

«Tannpuss og testing»: – En del av den nye hverdagen

Sykefravær

Og det burde det ikke være noen tvil om. Eller?

Helsedirektør Bjørn Guldvog er av en annen oppfatning. Til NRK mandag sa han at Helsedirektoratet mener at barn, unge, arrangementer og innreise burde prioriteres. Men at ikke alt kunne åpnes, for vi kan jo ikke slippe smitten helt løs.

Guldvog mente det kunne bli endringer for karantene og isolasjon de neste ukene. Men dette «er helt avhengig av hvor mange som er borte fra jobb samtidig».

Det er altså ikke helsevesenet vi lenger skal være bekymret for nå. Nå er det i skrivende stund 230 innlagte med covid-19 i Norge. På Stavanger universitetssjukehus har antallet innlagte på respirator vært omtrent uendret siden nyttår, og antallet innlagte har falt betydelig. Til tross for mer smitte.

Les også

Aftenblad-journalisten har testet positivt på korona. Hva skal nærkontaktene gjøre?

Smittevernloven

«Smitteverntiltak etter loven skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering», står det i loven.

Ifølge FHI er det nå flere som må holde seg hjemme på grunn av råd og isolasjonsregler, enn på grunn av at de er så syke at de må det. Overlege Preben Aavitsland i FHI sa til NTB i forrige uke at å isolere folk med korona gir ulemper både for enkeltindividet og samfunnet.

FHI anslo i sin ukesrapport at folk med korona må holde seg i isolasjon i seks dager fordi de er syke i to dager. For dem som ikke har symptomer, blir det seks isolasjonsdager uten at man er syk.

«Seks dagers pålagt isolering under trussel om straff er en ganske alvorlig frihetsbegrensning for en sykdom som for de aller fleste ikke er veldig alvorlig», sa Aavitsland.

Er det hjemmel i smittevernloven for å bruke sykefravær som er et resultat av tiltak, som begrunnelse for videre tiltak?

Les også

Det er på tide å åpne samfunnet helt

Føre var

Det vi spesielt må diskutere, er føre-var-prinsippet og når det skal tas i bruk. Det fungerte godt i begynnelsen av pandemien, men flere eksperter pekte på at det har gått inflasjon i dette under pandemien. De har advart mot at grensene flyttes.

I mars i fjor skrev åtte professorer og medisinske forskere i et innlegg på NRK Ytring at det ikke er sikkert at føre-var-tiltakene hjelper mer enn de skader.

«Nedstengning av samfunn kan føre til uakseptabel skade, store økonomiske og helsemessige ulemper. Det kan føre til sykdom, uhelse og økte ulikheter», skrev de, og la til: «Når føre-var-prinsippet misbrukes, svarer det mest på følelser, og er ikke god politikk. I verste fall er det bortforklaring og krisemaksimering.»

Les også

Regjeringen ba om haste-råd – har brukt en uke på å bestemme seg

Normalen

Nå er det kanskje på tide at vi alle begynner å tenke som Eli Strand.

Vi kan ikke lenger stenge de unge inne, vi kan ikke fortelle dem at de bare skal ha noen få nærkontakter, vi kan ikke be dem stikke en testpinne i nesen hver morgen og vi kan ikke fortelle dem at de ikke skal gå ut på byen og kline med en de aldri har møtt før.

Vi kan ikke stenge de eldre inne på sykehjem, stenge pubene for dem som trenger en møteplass, vi kan ikke hindre folk i å stå tett i tett på konserter eller å tvinge folk til å jobbe på hjemmekontor.

Det må være normalen som skal være målestokken. Den nye normalen kan ikke være at vi skal gå rundt og vente på instrukser fra myndighetene, eller at de skal fortsette med tiltak «bare i tilfelle».

Da kan vi alle bare glemme å leve, og sette oss på dødens venterom.

Les også

Fra koronaskam til deling av positive tester på sosiale medier: – Overhodet ikke flaut

Nok er nok

«Vi vil gjerne ha en oversikt over hvor toppen er på smitten», sa Guldvog. Ja, det er helt naturlig at Helsedirektoratet ønsker å fortsette å registrere smitte og lage statistikk. Men det er her politikerne må komme inn og si at nok er nok.

At assisterende helsedirektør Espen Nakstad mener at isolasjon fortsatt er et viktig verktøy, og at både Guldvog og Nakstad fremdeles er bekymret, kan ikke styre hele samfunnet. Det kan ikke være det som legger premissene for hvordan hverdagen skal se ut framover.

Kan vi ikke la dem bekymre seg i stillhet fra nå av?

Myndighetene kan ikke fortsette å sette inn tiltak, i tilfelle noe skulle skje. Folk må igjen begynne å få ansvar – og ta ansvar selv for å ikke gå på besøk eller på jobb og skole hvis de er syke.

Og vi som er friske, må selv kunne veie gleden i livet opp mot litt risiko i livet.

Publisert: