Det er noe ullent på Fosen

KOMMENTAR: Verken klima, økonomi eller avbøtende tiltak er argumenter i Fosen-saken, hvis regjeringen skal ta høyesteretts­dommen på alvor.

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Olje- og energiminister Terje Aasland har lært et nytt begrep: Avbøtende tiltak.

Dette er det siste desperate forsøket fra regjeringen til å få samene og reineierne med på ikke å kreve riving av vindturbinene på Fosen.

Men det er mange grunner til at det ikke kommer til å skje.

Les også

Kjemper med Greta Thunberg: Elise Åsnes fra Sandnes lenker seg fast i Oslo for å fjerne Europas største vindpark

Godkjenningene

Konsesjonen til Roan og Storheia vindkraftverk, som denne saken handler om, ble godkjent av NVE i 2010. Reineierne, flere organisasjoner og enkeltpersoner klagde. Men de fikk ikke medhold av Olje- og energidepartementet i 2013, som lot prosjektet fortsette.

Da rettsprosessen begynte, fikk utbyggeren Fosen Vind likevel tillatelse til å starte byggingen. Til tross for at FN Norge i 2018 ba staten om å stanse utbyggingen til saken var avklart i rettssystemet. I 2021 konkluderte Høyesterett enstemmig med at dette handler om et menneskerettighetsbrudd.

Staten er dømt for å bryte artikkel 27artikkel 27Artikkel 27 stiller opp forbud mot å nekte etniske, religiøse eller språklige minoriteter å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk. i den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Les også

Olje- og energiministeren møtte Fosen-aksjonistene

Ulovlig

I korte trekk handler det om at reinen ikke lenger kan ferdes som normalt i disse områdene etter utbyggingen. Reinbestanden vil bli redusert, og næringsgrunnlaget for reineierne forsvinner.

Reindriftsnæringen er bærebjelken for den samiske kulturen. Vindkraftutbyggingen vil derfor ha en vesentlig negativ effekt på deres mulighet for å dyrke denne kulturen, mener Høyesterett.

Selve dommen sier ikke noe om riving av vindmøllene, men den nekter samtidig staten å fremme sak om ekspropriasjon av grunn og rettigheter som er nødvendig for disse vindturbinene.

«Utbyggerne hadde fått forhåndstillatelse til å sette opp vindmøllene i påvente av konsesjon. Men denne må anses som bortfalt etter Høyesteretts dom», sa professor emeritus Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen, til NRK.

Les også

Ni demonstranter utenfor Finansdepartementet båret bort av politiet

Klima?

Et av de største problemene for regjeringen er at vindkraftanleggene på Roan og Storheia på Fosen-halvøya aldri skulle ha vært godkjent av norske myndigheter.

Det at de ble godkjent, og at reineierne og de samiske organisasjonene ikke ble hørt, er det som ligger bak menneskerettighetsbruddet.

Så hva med argumentene om at klimahensyn må veies opp mot utbygging av kraftproduksjon, i dette tilfellet Fosen-utbyggingen, som mange nå tar til orde for?

Ifølge Høyesterett åpner artikkel 27 for at avveininger kan vurderes hvis det handler om ulike grunnleggende rettigheter. Klima kan være en slik rettighet. Men altså ikke i Fosen-saken. For i 2009 vurderte NVE en rekke ulike vindkraftprosjekter i Fosen og Namdal.

I dommen kommer det fram at utvelgelsen av områdene på Roan og Storheia, framfor områder som ikke hadde vært i strid med reindrift, hang sammen med hvor langt de enkelte anleggene var kommet i planleggingen.

Les også

Rett dere etter dommen!

Andre forpliktelser

Regjeringen må ikke bare forholde seg til at den har forpliktet seg til en klimaavtale. Den må også forholde seg til at den har skrevet under på en naturavtale, og at en rekke menneskerettigheter er innlemmet i norsk lov.

Norge ratifiserte i 1990 ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter. Denne gir urfolk rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetene har en plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet.

Regjeringen klamrer seg til setningene i dommen om at utbyggingen på sikt vil utgjøre en alvorlig trussel mot samenes næringsvirksomhet og kulturøvelse.

Men det står ikke noe i dommen hva som menes med «på sikt». Og det har allerede gått over 500 dager siden dommen falt. Reineiere i området forteller at reindriften deres allerede er påvirket.

Les også

Equinor forsvarer Melkøya-prosjektet: – Mye mer enn en stor kraftforbruker

Avbøtende tiltak

Så hva med de såkalte avbøtende tiltakene?

Høyesterett avviste i sin dom de avbøtende tiltakene lagmannsretten foreslo. Reineierne på Fosen sier også at de ikke ser noen avbøtende tiltak som vil fungere.

Et alternativ ville vært at staten kaster masse penger til reineierne mot at de sier fra seg sine rettigheter. Mange har regnet på hvor mye det vil koste å rive vindturbinene, og det er mye.

Men for reineierne har dette aldri handlet om penger.

«Jeg har sett at mange har begynt med regnestykket, men for oss handler det ikke om det økonomiske. Dette handler om vår mulighet til å drive reindrift. Det er den retten Høyesterett sier at vi skal ha», sa Elise Holtan Pavall Årbogen, en av reineierne på Fosen til VG torsdag.

Hun ser ikke for seg noen annen løsning enn at turbinene må rives for at de skal få livsgrunnlaget sitt tilbake.

Så lenge regjeringen ikke anerkjenner at det har vært et menneskerettighetsbrudd, har sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) sagt at det er vanskelig å se for seg at de kan ha noen som helst dialog.

Rettigheter

Dersom reineierne sier fra seg sine rettigheter i Fosen-saken, vil dette også få følger for framtidige utbyggingsprosjekter der reindrift er involvert.

Blant annet den neste store saken, der det allerede har vært protester fra reineiere, en ny kraftlinje som må bygges fra Skaidi til Hammerfest for at det skal være mulig å elektrifisere LNG-anlegget på Melkøya.

Hvis målet er å bygge ut mest mulig vindkraft i Norge, er det helt nødvendig for regjeringen å få til en sameksistens mellom urfolks rettigheter og kraftutbygging.

Regjeringen må derfor begynne med å anerkjenne det pågående menneskerettighetsbruddet og følgene det vil få. Uten å komme med vikarierende argumenter som klima og økonomi og framtidige utbygginger og bortforklaringer.

For det er ikke sånn at regjeringen bare kan ignorere det Høyesterett enstemmig har konkludert med. Det er derfor vi har maktfordelingsprinsippet her i landet, som er grunnlaget for vårt demokrati.