Endelig alene!

KOMMENTAR: For omtrent halvparten av oss krever det energi å være sosial. Likevel er de introverte er en av de mest oversette gruppene i samfunnet. Har koronakrisen gitt oss vårt drømmesamfunn?

Publisert: Publisert:

Öppna landskap. De er ren gift for omtrent halvparten av oss. Kan koronapandemien åpne øynene for at mange trives bedre for seg selv? Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

  • Harald Birkevold
    Kommentator

For et års tid siden begynte jeg å gå til psykolog. Bakgrunnen var at jeg var i en eller annen form for sjelelig krise, jeg hadde noen leie tilfeller av panikkangst og sov dårlig om natta. Til slutt sa det helt stopp.

Panikkangst er ingen spøk. Du tror at du holder på å dø. Du får ikke puste. Det er en både skremmende og mektig opplevelse når hjernen din plutselig opererer på egen hånd, uten at du klarer å kontrollere den. Bare det å puste blir en kolossal oppgave. Det er en liknende mekanisme som gjør waterboarding til en så effektiv torturmetode. Offeret tror at hun holder på å drukne.

Timene hos psykologen var både interessante og nyttige. Særlig fordi hun fikk meg til å tenke på hva det er som gjør meg stressa og utmattet, og hva som gir meg energi og glede.

Påfyll på kontoen

Helt siden jeg var et lite barn har jeg likt å være alene. Jeg likte å sitte for meg selv og lese, eller bare tenke. Så snart jeg fikk lov hjemme, begynte jeg å tilbringe mye tid på hytta i Suldal. Alene. Jeg trives utmerket i mitt eget selskap, og det kan gå lang tid før jeg føler et presserende behov for å snakke med noen.

«Tenk på det som en bankkonto», sa psykologen. Hvis du er ekstrovert, vil sosial omgang være som å få inn penger på kontoen. Du får påfyll av energi, du får ideer, du føler deg vel etter å ha vært sosial. For oss introverte er det omvendt. Vi tar penger ut av kontoen, og når det nærmer seg overtrekk må vi trekke oss tilbake for å få inn penger. Deretter kan vi gå ut i verden og bruke mer.

Jeg sliter med å konsentrere meg hvis det er mye bråk rundt meg, og kan være fjern og lite oppmerksom hvis jeg tenker på noe, eller leser. Hvis jeg opptrer i sosiale jobbsammenhenger, for eksempel som foredragsholder eller møteleder, eller i private sammenkomster, kan jeg føle meg fullstendig utmattet etterpå, med et intenst behov for å trekke meg tilbake og være for meg selv.

Vi er halvparten

Jeg er med andre ord introvert. Og som sagt, jeg er ikke alene. Omtrent halvparten av oss er introverte i større eller mindre grad. Til tross for dette, er det moderne samfunnet fullstendig dominert av behovene og tilbøyelighetene til den andre gruppa, de ekstroverte.

Jeg har en venninne, la oss kalle henne Cathrine S, som er ekstremt ekstrovert. Hun elsker å ha besøk, og elsker å snakke, mye og lenge. Hun stortrives i åpne kontorlandskap. Hun hater å være alene, fordi andre mennesker gir henne energi. Hun er på mange måter det motsatte av meg og mine introverte lidelsesfeller. For henne er den pålagte sosiale distanseringen på grunn av koronapandemien ren tortur.

For meg og de andre introverte er det ikke nødvendigvis sånn. Ta for eksempel hjemmekontor. For meg er hjemmekontor perfekt, all den tid Aftenbladet har satset på at vi alle skal sitte i et stort, åpent landskap. Det går knapt en dag uten at jeg lengter tilbake til det knøttlille kontoret mitt i det gamle Aftenblad-bygget i Verksgata. Det hadde nemlig en dør. Den kunne jeg lukke. Så kunne jeg sitte der, som del av et fellesskap, men likevel alene. Og skrive.

Hjernen er alene

Min jobb består av lange perioder med innhenting av informasjon (lesing, telefonering, e-poster, fysiske møter) og relativt korte, men intense perioder med skriving. Jeg skriver raskt, noen ganger er det som om artikkelen finnes ferdig skrevet inne i hodet mitt, og alt jeg trenger å gjøre er å bevege fingrene tilstrekkelig mange ganger til å få den inn i datasystemet. En kronikk som denne, på litt over 5000 tegn, kan være ferdig skrevet på mellom 30 og 60 minutter.

Men dette er jo bare den manuelle jobben. Jeg har for eksempel tenkt på denne kronikken i flere uker, mens jeg har gjort andre ting. Mesteparten av tiden helt alene.

Hele samfunnet er mer eller mindre innrettet etter de ekstrovertes behov. Det fysiske miljøet mange av oss oppholder oss i når vi er i barnehagen, på skolen, universitetet og i arbeidslivet er helt gjennomgående dominert av løsninger som passer de ekstroverte som hånd i hanske. Klasserom. Gruppearbeid. Åpne kontorlandskap.

Free seating, som det kalles, er liksom den siste spikeren i kista. Du skal ikke engang ha en fast plass å sitte, bare slenge deg nedpå en ledig plass i det åpne landskapet. Jeg har faktisk gåsehud når jeg skriver dette, selv om jeg akkurat nå sitter trygt i min egen hagestue med en kopp kaffe. Alene.

Prisen avgjør ...

Mange blir lettere filosofiske nå for tida, og lurer på hvordan koronapandemien vil forandre samfunnet. Selv har jeg også lurt på det. Hva vil vi lære av dette? Vi vil se verdien av ren luft, nå som folk i Beijing og Los Angeles har sett virkelig blå himmel for første gang på 30 år? Vil vi reise mindre? Vil vi verdsette landbruket og sjølforsyning mer?

Et naturlig spørsmål for arbeidsgivere er hvor mange av medarbeiderne som faktisk har trivdes bedre med å jobbe hjemmefra. Og som ikke har blitt mindre produktive av den grunn. Kanskje tvert imot.

En viktig grunn til at utviklingen har gått imot de introverte, er at de ekstroverte er billige. Det er billigere for arbeidsgiverne å stue de ansatte sammen i åpne landskap. Og når behovene til omtrent halvparten av de ansatte passer som hånd i hanske med behovet (eller ønsket om) å spare penger, oppstår det en dynamikk som er helt uimotståelig.

... men hva er prisen?

Men det som mangler i dette regnestykket, er en analyse av hva det koster å gjøre halvparten av de ansatte stressa og utilpass. Det kan fort vise seg å bli mye dyrere på sikt. Hvor mye av sykefraværet skyldes at det fysiske arbeidsmiljøet bare fungerer for halvparten av dem som jobber der?

Det er mitt håp i dag. At koronakrisen fører til økt forståelse for dem av oss som virker best når vi får være i fred. Amen.

Publisert:

Les også

  1. Farvel til kontorlandskapet? Forskere tror koronatiltakene gir varige endringer

  2. Nærmere sju av ti ønsker å fortsette med hjemmekontor etter påske

  3. Norsk selskap merker tidobling etter at alle ble sendt på hjemmekontor

  4. Én av tre sitter i joggebuksa på hjemmekontoret

  5. Interiørarkitekten og fysioterapeutens råd: Slik lager du et godt hjemmekontor

Mest lest akkurat nå

  1. Gjestene vil aldri i si levetid gløyma bryllaupet til Kjersti og Stian Sletten frå Sandnes

  2. Her har hytte­salget doblet seg i sommer

  3. Publikum lå strekk ut på hver sin matte

  4. Leter etter John Olav med full styrke

  5. Følg med på nyttår rundt i distriktet på våre webkameraer

  6. Fire nye smittebærere i Sandnes siden torsdag

  1. Koronaviruset
  2. Arbeidsliv
  3. Arbeidsmiljø
  4. Hjemmekontor
  5. Psykisk helse