Dere må gjøre mer, Gladmat!

Gladmaten trekker 250.000 mennesker hvert år og er en av Nordens største matfestivaler. Det må utnyttes bedre.

Publisert:

De som sitter på pengene i denne byen må se hele Gladmats kulturelle verdi. Gjør folkefesten større med mer kultur på tvers av næringer. Foto: Carina Johansen

Det finnes ingen festival i Rogaland, kanskje ikke i hele Norge, som tar over bybildet i like stor grad som Gladmatfestivalen. Fra cruisekaien, gjennom Vågen til Skagen. Gjennom Fargegaten opp til Pedersgaten. Stavanger by blir, i løpet av fire dager, forvandlet til et kaotisk mat-eldorado.

På 21 år har Gladmat bygget seg opp til å bli et enestående utstillingsvindu for matproduksjon, gastronomi og matkultur. Det er helt rått. Men de kan gjøre så mye mer.

Mer enn bare matkultur

ØYA, Norges største musikkfestival, har sitt eget kunstprogram i tillegg til konsertene. Det samme gjelder Mablisfestivalen i Vålandsskogen (og mange andre musikkfestivaler), mens Gladmaten nøyer seg med en torgkonsert om dagen.

Gladmat har svært mange faglige arrangementer, og fortjener skryt for programmet sitt, men her ligger det et større potensial.

Gladmat har allerede tatt over byen. Hva gjør vel en gate til? Et kunstkonsept i midten av matoverfloden? En utstilling? En danseoppsetning? Det ville vært naturlig, med tanke på festivalens størrelse.

Festivalsjef Maren Skjelde fortalte at konsertene på torget er tradisjon. De vil holde på konseptet, men ikke utvide og heller fokusere på det mat-relaterte programmet. Samtidig skal festivalen løfte frem unge, lokale artister. Kjempebra! Men: Med 250.000 besøkende burde festivalen og samarbeidspartnerne tenke større enn «bare» matkultur. Festivalen har en gylden mulighet til å vise frem byens kunstnere og sørge for flere kulturglade mennesker.

Skjelde har gitt det en tanke. Det har også blitt diskutert på Gladmatkontoret, men Skjelde vil ikke gjøre det halvveis. Skal det gjøres, må det gjøres ordentlig, sier hun. Enn så lenge har de ikke tid til en kunstutvidelse. Men hva skal til for å få det i gang?

Det står nok om penger og tid.

Les også

Mener Aftenbladet-journalist bommer: – Mat er kultur nok for Gladmat

Se hele verdien av Gladmat

Stavanger ble kulturhovedstad i 2008. Målet var at Stavanger skulle bli en kulturby, mer enn en oljeby. En by der alle benyttet seg av de kulturelle tilbudene. Penger ble bevilget, strategiplaner ble laget og tiltak ble satt i gang. I 2018 ble resultatene av dette arbeidet diskutert mye. Noen mente mye hadde blitt gjort, andre mente motsatt. Men her sitter altså kommunen og fylket på et ekstremt vellykket kulturarrangement. Gladmat er en folkefest som brer seg langt utover kommunegrensen. Som ikke bare drar til seg kultur- og matinteresserte, men alle.

Hvis alt Gladmat trenger for å utvide konseptet, og bedre kulturbyen, er ressurser, synes jeg de skal få det. Gladmat er bygd på frivillig arbeid, men har mange store samarbeidspartnere. Blant annet kommunen, nærings – og fiskeridepartementet og fylket. Kommune, fylke og stat: Alle sier de vil øke andelen kulturinteresserte og kulturtilbudene. Så gjør noe med det da.

Her har dere muligheten. Stavanger er en god by å være kulturinteressert i. Her finnes det kunstnere, dansere og skuespillere i verdensklasse. Vis dem frem når dere kan. Se mulighetene. Kunstutstillinger, forestillinger og scenekunst arrangeres hyppig i byen, men de trekker sjeldent folk som ikke er spesielt interesserte.

Gladmat kan bli et utstillingsvindu for matkultur og lokal kunst – og det uten at festivalen trenger å miste sin matfaglige tyngde. Arrangementet er stort nok til begge deler.

Publisert: