USAs arvesynd – rasismen

GJESTEKOMMENTAR: Hvor lenge skal det gå før politikere få tilgivelse for sine gamle synder?

Publisert: Publisert:

Guvernør Ralph Northam i Virginia har slitt med å levere en god forklaring på det rasistiske bildet som ble funnet på siden hans i skoleårboken. Skal han strafffes for tretti år gamle synder? Foto: Faksimile fra årboken for 1984 ved Eastern Virginia Medical School

  • Gunnar Grendstad
    Statsviter, professor ved Universitetet i Bergen
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

En muligens litt tvilsom fortid innhentet den demokratiske guvernøren i delstaten Virginia, Ralph Northam, 1. februar i år. Nettstedet Big League Politics publiserte et bilde fra årboken til Eastern Virginia Medical School, der Northam i 1984 fikk sin legeutdanning. Bildet var hentet fra Northams egen side i årboken og viste en uidentifisert person med svartmalt ansikt og en uidentifisert person i Ku Klux Klan-kostyme. Bildet er rasistisk, fornærmende og motsetningsfylt: Ansiktsmalingen framstiller svarte som klovner, mens KKK-kostymet vitner om USAs hjemmeavlede og voldelige terrorisering av svarte.

Gjennom hele februar måned mente mange at Northam burde trekke seg. Selv hevdet han at det ikke var hans ansikt som gjemte seg bak svartmalingen. Samtidig har han ikke klart å legge fram en god forklaring på bildet. Den politiske skandalen utspilte seg i februar, som i USA også er Black History Month – en måned dedikert til formidling og diskusjon av afroamerikansk historie.

Guvernør Ralph Northam i Virginia, her sammen med sin kone, benektet først alt, det var ikke ham på det rasistiske bildet i årboken fra universitetet, og han visste ikke hvordan det hadde havnet der – før han nølende og vagt innrømte kjennskap til det hele. Men han er ikke rasist altså, og han har mange svarte venner. Foto: Steve Helber, AP/NTB scanpix

Den amerikanske arvesynden

Rabalderet omkring guvernør Northam er et eksempel på raseutfordringene i USA. Problemene der er kanskje hverken større eller mindre enn i mange andre land. Men problemet for USA er at landet alltid har ønsket å framstå som et fyrtårn for frihet og demokrati i verden. Men av og til kan det være langt mellom liv og lære.

Som alle land er også dagens USA et resultat av manøvreringen gjennom historiens kritiske veikryss. Når et land står i et veikryss, finnes det flere valgmuligheter. Men når valget først er tatt, er det svært vanskelig å rygge tilbake og omgjøre det. Løpet er lagt. Det kalles sti-avhengighet. To kritiske valg har hatt denne effekten i amerikansk historie.

I 1619, i Jamestown i dagens Virgina, ble 20 engelskmenn valgt til den første lovgivende forsamlingen. Samme år, og samme sted, kom et skip og leverte 20 slaver som var fanget i dagens Angola. Disse to hendelsene symboliserer starten på det lange og smertefulle kapittelet i amerikansk historie om frihet, demokrati og slaveri. Og det var et dilemma som måtte forklares. Den eneste måten man kunne forklare at noen var født frie, mens andre var født i fangenskap, var å utvikle en raseteori. Deretter var avstanden kort til en raseideologi, skriver historikeren Jill Lepore i det ambisiøse verket «These Truths. A History of the United States».

I 1787, da 55 menn i Philadelphia, Pennsylvania kompromisset seg fram til det som skulle bli USAs grunnlov, anerkjente de slaveriet og skrev raseideologien inn i Grunnloven. Slaver ble redusert til tre femdeler av en persons verdi og fikk en langvarig og mindreverdig status i samfunnet.

Umistelige rettigheter

Selv da borgerkrigen sluttet og endringer i den føderale Grunnloven opphevet slaveriet i 1865, levde raseteorien videre. I sørstatene, der rasemotsetningene var spesielt sterke og dype, kunne omgangsformen mellom svarte og hvite synes høflig på overflaten. Den Oscar-vinnende filmen «Green Book» forteller hvordan de hvite bejublet den svarte pianisten, mens han ikke fikk lov til å spise sammen med dem i restauranten.

Verre var det når hvite tok loven i egne hender og dro på seg den hvite Ku Klux-Klan drakten, slik bildet på guvernør Northams hjemmeside viste. Mer enn 4000 lynsjinger er dokumentert i USA. Historien er samlet i det nasjonale minnsemerket over lynsjing, som ble åpnet i delstaten Alabama i fjor.

Ikke før nærmere hundre år etter borgerkrigen klarte borgerrettighetsbevegelsen å mobilisere presidenter, Kongressen og Høyesterett til å innfri uavhengighetserklæringens krav på «umistelige rettigheter om liv, frihet og lykke» og å innfri Grunnlovens løfter om «likhet for loven.» Endelig skulle det være slutt på den lange historien om svarte som annenrangs borgere og hvite som herrefolket.

Les også

«Green Book» beste film under årets Oscar-utdeling

Mange svarte venner

Det er 35 år siden guvernør Northam fikk sin utdannelse og bildet ble trykket i skoleårboken. Selv etter flere tiår er det ikke alle som mener at han bør få tilgivelse. Når menn som Northam tråkker feil, er det lett å ty til unnskyldningen «men jeg har jo mange svarte venner». Men hvordan, svarer kritikerne, skal mer eller mindre overflatiske relasjoner til svarte immunisere hvite fra rasisme?

Michael Harriot, afroamerikaner, forfatter og spaltist som har skrevet den småsatiriske artikkelen «7 Rules for White People With Black Friends», mener at hvite besitter et privilegert tankemønster om eierskap. De ser ut til å ta for gitt at de kan ta seg til rette overalt hvor de kommer.

«Jeg har selv mange hvite venner», svarer Harriot, «men aldri har molekyler av hvitt privilegium kommet min vei».

De fleste savner likevel en troverdig unnskyldning fra Northam, siden bildet i årboken er en smertefull påminnelse om USAs konfliktfylte historie. Hans første forklaringer til bildet var vage og unnvikende og nådde kanskje ikke opp til den standarden som kreves av en guvernør. Uansett, i 1984, i en alder av 25 år, burde Northam ha vist bedre dømmekraft.

Men selv om den vanskelige historien aldri forsvinner, bør vel politikeres ungdomssynder ha en foreldelsesfrist.

Publisert:

Les også

  1. Gunnar Grendstad: «Den amerikanske staten ville at svarte skulle bli tapere»

  2. Eugene Robinson: «Avskyelig, uforfalsket rasisme»

  3. Skuespiller siktet for å ha løyet om rasistisk overfall - refses for å ha forsøkt å splitte USA

  4. Olaug Bollestads menighet på Ålgård: Ansatte malte seg svarte og laget «Kongo-tur» for søndagsskolebarn

  1. Gjestekommentar
  2. Gunnar Grendstad
  3. USA
  4. Ku Klux Klan
  5. Rasisme