Det er noe som ikke stemmer med de norske klimamålene

GJESTEKOMMENTAR: Står det virkelig så dårlig til med den norske klimapolitikken?

Daværende olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) skrur på landstrømmen på Sverdrup-feltet i oktober 2018 – en markering av meningsløs symbolpolitikk.
  • Jørg Arne Jørgensen
    Jørg Arne Jørgensen
    Lektor og religionshistoriker
Publisert: Publisert:

Norge forsterker igjen sine klimamål, og har nylig meldt inn mål om 50–55 prosent utslippskutt innen 2030, målt mot 1990-nivå. Svært ambisiøst med tanke på at vi knapt har greid å kutte noe til nå. Hva gjør vi galt? Det er liksom noe som ikke stemmer. På den ene siden er vi veldig gode: Vi er selvforsynt med fornybar strøm, og få land i verden er så elektrifisert som Norge. Kun 35 prosent av norsk energibruk i Fastlands-Norge er fossil, mens hele 77 prosent av den gjennomsnittlige europeers energi dekkes av olje, gass og kull. Samtidig sliter vi med å oppfylle klimamålene. Hva er greia?

Lavthengende frukt er plukket

Poenget er at disse to henger sammen. Når kuttene regnes i prosent fra et solid utgangspunkt, blir det vanskelig å finne steder å kutte som monner. Den lavthengende frukten er plukket. Vi varmer ikke bygningsmassen eller koker maten med fossil kraft, vi har desidert mest elbiler i verden, og vi har kun ett kullkraftverk (på Svalbard), som nå legges ned. Og så videre. For å si det slik: En sofagris som begynner å jogge, kan klare å forbedre tiden med 50 prosent, men det samme er vanskeligere for Ingebrigtsen-brødrene.

I transportsektoren er det likevel en del å hente. Her ligger vi høyere enn EU, på tross av verdens største andel el-biler og høye CO₂-avgifter. Det må ses i sammenheng med vår geografi og spredte bosettingsmønster. Ellers er det spesielt oljen og annen industri som trekker ned. Smelteverkene bruker stort sett fornybar kraft (noe kull i varierende grad), men slipper likevel ut mye CO₂ som en del av den naturlige kjemiske prosessen. Men når aluminium produseres med ren vannkraft, gir det kun én tidel av utslippet fra smelteverk som drives med kullkraft. Når verden faktisk trenger aluminium, er det egentlig et klimatiltak å legge industrien til Norge, men det framstår som et problem når man kun ser på nasjonale klimamål. Her blir paradokset med nasjonale klimamål tydelig.

Siden vi har plukket det meste av den lavthengende frukten som andre land nå sanker, må vi gå løs på helt egne typer kutt. Det er slik vi må forstå det å elektrifisere sokkelen: Vi skal ikke lenger bruke gass til å produsere kraften vi trenger der ute, men fornybar strøm fra land – og selge den ekstra gassen til Europa slik at de kan brenne den der i stedet. Dette er et svindyrt symboltiltak som ser fint ut i det nasjonale regnskapet, men som ikke har påviselig effekt på globale utslipp. I stedet vil det kreve enorm utbygging av vindkraft i Norge. Til og med MDG sier at dette ikke er et miljøtiltak.

Les også

Tina Bru vil ha nye krav til spillvarme fra datasentre: Går lenger enn EU

Vindkraft og biobrensel

Heldigvis er galskapen i vindkraftens rasering av våre natur- og landskapsverdier begynt å gå opp for folk. Mange skjønner også at å ofre 2000 mål landbruksjord på Jæren for å bygge bitcoin-utvinnende datasentre heller ikke er grønn politikk. Bare senteret på Kalberg vil bruke 50 prosent mer strøm enn all vindkraften vi til nå har bygd her i fylket – som har beslaglagt omtrent like store naturområder som alle sørfylkets byer og tettsteder til sammen.

Ennå gjør vi ikke som mange andre land og satser på bioenergi, som utgjør over 60 prosent av EUs fornybare energiproduksjon. Til og med vindkraftlandet Danmark bruker mer biobrensel enn vindkraft. Man brenner altså store mengder skog for å produsere strøm. Foruten at snauhogsten ødelegger biotoper, slipper det ut like mye CO2 som den verste kraftproduksjonen (kull). Likevel regnes det som klimanøytralt, siden nyplanting av skog skal ta CO2-en opp igjen. Men det tar tid, kanskje opp mot 120 år. I realiteten øker man de reelle CO2-utslippene, samtidig som man høster internasjonal applaus for store klimakutt. Vannkraften vår regnes derimot ikke som kutt, siden vi hadde den før 1990. Vannkraft ble faktisk kritisert av EU for å være mindre bærekraftig.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Norges forsøk på å ’pushe’ norsk gass på Europa har ikke lykkes»

Skogen

Det er ikke bare her regnestykkene er diskutable. Norsk skog binder mye CO2. Regnes den med, slik den gjør i EU, blir tallene helt annerledes, hevdet Frp’s Jon Georg Dale nylig med støtte i et brev fra regjeringen. Halvparten av de norske klimamålene kan nås kun ved å inkludere skogen, mener han. Men å regne slik avvises kategorisk av klimaministeren, med begrunnelsen at det er et «politisk valg». (Et paradoks: Hvis man hogde ned skogen og lagde pellets, kunne det blitt regnet som klimavennlig biobrensel.)

Jeg vet ikke om det er hold i Dales påstander, men det viser at nasjonale klimaregnskap ofte er en besynderlig øvelse. Klimagasser følger ikke landegrenser, og hvert land har ulike forutsetninger og helt ulikt utgangspunkt. Men at regnestykkene er diskutable, betyr på ingen måte at vi skal slå oss til ro og ikke gjøre noe. Poenget er at vi risikerer å gå for kostbare tiltak som enten ikke virker eller som skader mer enn de gagner. Det er en grunn til at FN opererer med 17 bærekraftsmål som må ses i sammenheng. Mer fornybar energi kan ikke trumfe alt.

Jeg skjønner at det ikke er lett for norske politikere å være festbrems i det europeiske selskap. Det kan være vanskelig å få gehør for Norges særstilling. Men det er store endringer på gang i Europas energipolitikk, og hvis vi opptrer hodeløst nå, risikerer vi å sette ren, norsk industri i fare, rasere store naturområder og sløse vekk titalls milliarder på symbolpolitikk. Fordi vi ikke har baller nok til å legge fram vår egen unike situasjon for EU – med et allerede fullt utbygd fornybart energisystem og særegne natur- og landskapsverdier.

Les også

  1. Vil ha nye krav til spillvarme fra datasentre: Går lenger enn EU

  2. Bremsekloss i det grøne skiftet: Næringslivet må venta i årevis på straum

  3. Tror eksport­verdien kan dobles

  4. Den grønne omstillingen krever en ny farge. La oss begynne å snakke om rød hydrogen!

Publisert:
  1. Klimapolitikk
  2. Fornybar energi
  3. Gjestekommentar
  4. Jørg Arne Jørgensen
  5. Elektrifisering

Mest lest akkurat nå

  1. Meteorologen: – Pakk ned tram­polinen. Det meldes liten storm

  2. Denne kommunen vurderer å melde over­gang til Roga­land

  3. Alkohol medvirkende da kvinne ble frifunnet for trafikkuhell

  4. Stortinget kan få skatte­smell etter rot med pendler­boligene. Har ikke betalt det de skal

  5. Bor du på Storhaug? Da kan hjemmet ditt bli en teater­scene

  6. Stadig flere tipser om svart arbeid i Rogaland