Med eller uten Trump

KOMMENTAR: Det er normalt at partiet til den nye presidenten har flertall i den amerikanske nasjonalforsamlingen, men det varer sjelden. Hva skal Republikanerne gjøre for å vinne makt ved mellomvalget neste år?

Når Republikanerne skal stake ut kursen framover, blir det vanskelig å unngå Donald Trump. Foto: Jarle Aasland

  • Arild I. Olsson
    Arild I. Olsson
    Journalist
Publisert: Publisert:

Joe Bidens seier i presidentvalget og Demokratenes dobbeltseier ved senatsvalget i delstaten Georgia i januar har sikret presidentens parti kontroll på Det hvite hus og begge kamrene i Kongressen. Flertall er regelen snarere enn unntaket, ikke minst for Demokratene. 16 av USAs siste 21 presidenter har gått i gang med Kongressen i ryggen. De fem unntakene er alle republikanere.

Til gjengjeld er det vanlig at velgerne straffer presidentens parti ved å vingeklippe det ved det første mellomvalget etter to år. Etter 1970 har det bare skjedd én gang at partiet med den sittende presidenten har beholdt flertallet i begge kamrene i Kongressen ved et mellomvalg. Det var i 1978, da Demokratene beholdt flertallet i både Representantenes hus og Senatet to år etter at Jimmy Carter vant sitt presidentvalg. Til gjengjeld mistet de Det hvite hus, da den sittende presidenten i 1980 måtte bite i gresset for den mer karismatiske utfordreren fra Det republikanske partiet, Ronald Reagan.

Trump alltid foran

Både Donald Trump og Barack Obama startet sine presidentperioder med flertall i nasjonalforsamlingen, men mistet et av kamrene ved det påfølgende mellomvalget. Bill Clinton opplevde at flertallet i begge kongresskamrene gikk tapt for ham i 1994.

For å finne den lengste perioden i moderne tid med full kontroll for ett parti, må vi tilbake til 1960-tallet. Demokratene satt med makten i både Det hvite hus og Kongressen fra 1961 til 1968 – altså presidenttiden til først John F. Kennedy og deretter Lyndon B. Johnson.

Står Joe Biden og Demokratene foran en lignende periode nå? Statistisk sett vil Republikanerne vinne tilbake ett av de to kamrene i Kongressen ved neste års mellomvalg. Men akkurat nå er partiet splittet av indre strid. Kampen står mellom Donald Trumps populistiske ytre høyre-fløy, og maktpolitikere i Washington som vil at Republikanerne skal finne tilbake til sine konservative røtter.

Les også

Det er gamlingene som stemmer på Trump

I en undersøkelse utført av Suffolk University, publisert i USA Today denne uka, går det fram at et flertall av de republikanske velgerne stiller seg bak Donald Trump. Det er oppsiktsvekkende etter at han tapte presidentvalget i november i fjor, og dessuten forårsaket et voldelig opprør mot den amerikanske nasjonalforsamlingen som kostet flere personer livet.

Vel så oppsiktsvekkende er det at 46 prosent av Trump-velgerne i undersøkelsen sier at de vil følge ham over i et nytt parti, om han stifter et. De setter altså Trump foran Det republikanske partiet.

Kan Republikanerne dumpe Trump og ta sjansen på å miste så mange velgere? De kan, og de bør selvfølgelig gjøre det hvis de akter å bli et seriøst parti igjen. Men i så fall vil de neppe vinne flertall i noe kammer allerede ved neste års mellomvalg.

Kampen om makten i Det republikanske partiet kan derfor handle om hvorvidt partiet går for en kortsiktig gevinst – å frata Demokratene det absolutte flertallet – eller å forsøke og gjenoppbygge seg selv etter fire år som Donald Trumps parti.

Hvis de er interessert i å vite hvilken vei velgerne går, har de en liten pekepinn, men den er bitte liten.

Demokratene øker mest

Ved siste valgomgang til Senatet, i januar i år i delstaten Georgia, vant Demokratene med større margin enn ved valget to måneder tidligere i samme delstat. Det betyr at i den grad vi kjenner til velgerbevegelser etter presidentvalget i 2020, går de Demokratenes vei. For Republikanerne indikerer det at Trump-linjen på sikt kan være en selvmordslinje.

Velgernes hang til å straffe sittende presidenter med å ta flertallet fra dem ved mellomvalg, er en praksis tidsånden utfordrer. I den grad velgerne har balansert den partipolitiske makten ved å stemme annerledes ved mellomvalg enn ved presidentvalg, er tendensen i ferd med å snu. De siste årene har velgerne nesten uten unntak stemt på samme parti, uansett hva slags valg de har deltatt i.

Les også

Jakten på Joe

På den ene siden handler dette om at partiene har beveget seg bort fra sentrum. På den andre siden handler det om hva velgerne identifiserer seg med. Siden de yngre generasjonene heller mot Demokratenes verdier, blir det flere og flere demokrater og færre og færre republikanere blant velgerne.

Republikanske velgere er i stor grad eldre folk, men det betyr ikke at en velger blir mer republikansk med årene. I hvert fall ikke om vi ser på hvordan generasjon x-velgerne stemmer, de som nå er i 40–50-årene. De er fortsatt tro mot Demokratene, selv om de er blitt voksne.

Deler vi velgerne inn i generasjonsgrupper, finner vi at det bare er gruppen med velgere født før 1945 som nå har republikansk flertall. Den såkalte polariseringen ligner i stor grad en verdi- og generasjonskonflikt som Det republikanske partiet ikke ser ut til å kunne håndtere. Verken med eller uten Donald Trump.

Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. Der det finnes 10 israelere er det 11 forskjellige meninger

  2. Hold ut. Vi står i dette sammen

  3. Bør Repub­likan­erne kvitte seg med Trump?

  4. Trump vant – Republikanerne tapte

  5. En fornærmelse mot fornuften å frikjenne Donald Trump

  6. Frykt og avsky i Washington, men neppe nok til å felle Trump

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. Amerikansk politikk
  3. Donald trump
  4. Det hvite hus
  5. Joe Biden