Religion i koronavirusets tid

GJESTEKOMMENTAR: Det har vært mange koronautbrudd tilknyttet religiøse samlinger, men er det religionens feil?

Ett smittetilfelle med koronaviruset i en menighet i Sør-Korea førte til 15 positive prøver dagen etter – og så til over 5000 på fire uker. Foto: Ahn Young-joon, AP/NTB

  • Audhild Skoglund
    Audhild Skoglund
    Fagbokforfatter, cand. philol. i religion og populærkultur
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er 32 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Under koronapandemien har vi sett en rekke smitteutbrudd med utløp i religiøse samlinger. I Norge har vi hatt utbruddet knyttet til feiringen av en muslimsk høytid i Sarpsborg, som førte til minst 188 smittede tidligere i høst.

Nå i det siste har det vært strid mellom deler av det ultraortodokse jødiske miljøet i New York og lokale myndigheter om koronarestriksjoner. Munnbind har blitt brent i gatene, og påstander om antisemittisme har blitt avfyrt mot den politiske ledelsen. Årsaken er at det især er jødiskdominerte bydeler som har hatt en oppblussing i covid-19-tilfeller, og dermed har også de blitt rammet med de hardeste restriksjonene, som nedstengning av skoler.

Også i den første bølgen ble det ultraortodokse miljøet i New York spesielt hardt rammet, og mange religiøse ledere gikk ut og oppfordret sine trosfeller om å praktisere sosial distansering. Det ble til og med opprettet en krisetelefon som gjorde at de døende på sykehus kunne få opplest den siste velsignelsen via telefon.

Ultraortotokse jøder i byen Arad i Israel protesterer mot «hets mot dem» for ikke å følge smittevernsreglene – her med god avstand til hverandre. Foto: Oded Balilty, AP/NTB

Tette nettverk

Ortodokse jødiske miljøer er spesielt utsatte fordi de utgjør tette nettverk som møtes ofte til religiøs tilbedelse og feiringer med mange til stede. I tillegg bor de ortodokse familiene gjerne trangt og har flere barn enn gjennomsnittet. Sosial isolasjon er derfor verken lett å gjennomføre eller noe som harmonerer med livsstilen.

Det samme gjelder for en rekke andre religiøse grupper. Allerede tidlig i koronapandemien ble det klart at religiøse sammenkomster kunne bidra til eksplosiv smitteutvikling. Sør-Korea hadde kun 30 smittetilfeller før en 61 år gammel kvinne tilhørende den kristne Shincheonji Jesu kirke i Daegu testet positivt for viruset 18. februar. Dagen etter fant man 15 flere smittede i samme menighet. Litt over en måned senere hadde viruset spredt seg til over 5000 med tilknytning til kirken.

Frykt for stigmatisering

Problemet er selvfølgelig at virus ikke diskriminerer. Finnes de i et miljø, vil de nødvendigvis spre seg til det omkringliggende samfunnet. Og stigmatisering av mennesker som tilhører et slikt miljø, hjelper ikke på smittesporingen.

Både jødiske miljøer i USA, muslimske miljøer i Norge og kristne miljøer i Sør-Korea er utsatt for skepsis og fremmedfiendtlighet. Det har noen ganger vanskeliggjort både kommunikasjonen ut til disse gruppene og smittesporingen når det har skjedd et utbrudd. Om man ikke har tillit til myndighetene, vil man gjerne ikke være så åpen overfor dem som situasjonen krever. Og slike problemer er det rapportert om i alle disse tilfellene.

Les også

Kronikk: «De kristne som har Gud og Trump på sin side»

Ledernes innflytelse

Hvordan religiøse ledere forholder seg til den pågående pandemien har ofte større betydning for tilhengerne enn hva politikere og helsemyndigheter kommuniserer. I Israel gikk nylig en hasidisk leder, Baruch Meir Yaakov Shochet, ut og minnet det ultraortodokse miljøet om den jødiske plikten til å redde liv. Rabbineren har selv vært sykehusinnlagt med viruset. Hans gruppe var tidlig ute med å ta til seg de offisielle rådene.

Like greit har det ikke vært med alle andre religiøse grupperinger i Israel, hvor de ultraortodokse, ifølge myndighetene, utgjør 40 prosent av alle nye covid-19-tilfeller, men bare 12 prosent av befolkningen.

En begravelse tidligere denne måneden endte i en konfrontasjon med politistyrker, da langt flere enn de 300–400 myndighetene hadde gitt tillatelse til å følge bisettelsen av en rabbiner, dukket opp.

Amishene syr munnbind

Skilt foran en butikk i et amish-samfunn: Ansiktsmasker, frukt, grønsaker og te til salgs. Foto: Meredith Heil, Shutterstock/NTB

Det finnes også en rekke religiøse grupper som verken følger med på nyheter eller bruker moderne kommunikasjonsmidler. En slik gruppe er amishfolket, en konservativ kristen gruppe i USA som er kjent for å kjøre hest og kjerre og si nei til moderne teknologi. Amishene oppsøker helst ikke sykehus, men velger å stelle sine syke selv. Slikt er selvfølgelig ikke optimalt i en pandemisituasjon.

Det er uklart hvor hardt rammet samfunnet er, men en gren av gruppen startet allerede i vår produksjon av håndsydde munnbind som så ble videresolgt. Kvinnene i samfunnet syr klærne selv, og amish-munnbindene ble raskt etterspurte. Ideen kom etter at en kvinne i lokalsamfunnet oppsøkte gruppen for å informere om pandemien.

Les også

Audhild Skoglund: «Fra spanskesyken til det nye koronaviruset»

Les også

Audhild Skoglund: «Når du rammes av alvorlig sykdom: Får du som fortjent, eller er det bare forbannet uflaks?»

Les også

Audhild Skoglund: «Ja til klaging når kroppen svikter»

Varierende respons

Vi hører oftest om de religiøse lederne som kommer med de mest hårreisende uttalelsene om den pågående pandemien. Som pastoren i en megakirke Donald Trump besøkte i sommer, som i forkant av besøket uttalte at de hadde et luftfiltreringssystem som tok knekken på viruset, og at det derfor ikke var farlig å samles hos dem.

Men omstillingen til en ny virkelighet er ikke noe bare religiøse grupperinger sliter med. Både innen den verdslige og den religiøse verdenen har restriksjoner blitt fulgt med varierende iver eller motstand.

Det er ikke religionen som sprer covid-19, men menneskenes trang til å være sammen, og til å leve som vi alltid har gjort. For noen grupper betyr det mer sosialisering enn for andre, og det er det vi inntil videre må få bukt med.

Publisert:

Korona-viruset

  1. Nytt koronadødsfall i Vindafjord

  2. Erna Solberg: – Ikke rom for de store jule­selskapene i år

  3. Innspurt før koronavaksinen kommer til Norge: – Vi jobber som gale

  4. Trolig bare milde bivirkninger av koronavaksiner

  5. Helseministeren vedgår for dårlige koronaverktøy

  6. Økning i antall henvendelser til SiS helse: – Studentene er generelt mer stresset, bekymret og slitne

  1. Korona-viruset
  2. Religion
  3. Smittevern
  4. Gjestekommentar
  5. Audhild Skoglund