India i hindunasjonalistisk retning?

GJESTEKOMMENTAR: I sommer har det vært regjeringsskifte i India. For første gang i landets historie har man nå en hindunasjonalistisk flertallsregjering.

Indias nye statsminister Narendra Modi taler under uavhengighetsdagen 15. august. Vil vi nå se en snikhindufisering av landet?
  • Jørg Arne Jørgensen
    Jørg Arne Jørgensen
    Lektor og religionshistoriker
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Fram til 1990-tallet var indisk politikk sterkt dominert av Kongresspartiet , som tilhører venstresiden, men siden har det hindunasjonalistiske, høyrevridde partiet BJP vokst fram som en utfordrer. De satt for første gang ved regjeringsmakten fra 1998 til 2004, men så har Kongresspartiet regjert i to perioder ved den sobre, økonomisk utdannede statsminister Manmohan Singh.

Valgkampen var preget av BJPs kontroversielle statsministerkandidat Narendra Modi . Mens politikere i India typisk er fra mektige familier, som Kongresspartiets Nehru/Gandhi-dynasti, framhevet Modi sin bakgrunn som en hardtarbeidende «self-made man» fra folket. Og da Kongresspartiets Rahul Gandhi (Indira Gandhis barnebarn) i valgkampen framsto vag og nesten uinteressert, ble Modi den suverene vinner av valgkampen, og BJP vant en overveldende valgseier.

SÅ ER SPØRSMÅLET hva dette betyr for India. Utenlandske medier har vært bekymret for den dreiningen mot hinduistisk nasjonalisme som BJP har stått for. Partiet er på et vis en indisk parallell til de mange høyrepopulistiske partiene som har dukket opp i en rekke land de siste tiårene.

Det er et paradoks at hindunasjonalismen dypest sett er fremmed for India.

Kongresspartiet har på sin side alltid hatt en inkluderende linje i forhold til landets minoriteter (bl.a. var forrige statsminister Singh sikh). Det sekulære, religionsfrie India har vært Kongresspartiets fortjeneste. Selv Gandhi , en sterkt religiøs hindu og viktig figur i partiet, var svært tydelig på at landet skulle være for alle religioner på like fot. Landets mangfold skulle være dets styrke; slagordet var «enhet i mangfold».

Like fullt har det siden motstandskampen mot engelskmennene også vært strømninger som betrakter India som kun hinduenes hjemland. Spesielt har landets kristne, og den substansielle andel muslimer (15 prosent) vært skyteskive. Spesielt sistnevnte ses på som «inntrengere» som ikke burde vært der – på tross av at de har vært i landet siden 700-tallet og er en viktig del av landets kulturelle arv ( Taj Mahal !).

Les også

Også noen gode nyheter

Det har jevnlig blusset opp til voldelige konfrontasjoner mellom hinduer og muslimer. Et viktig vendepunkt var Ayodhya-massakren i 1992, hvor hindunasjonalister, med støtte fra BJP, mobiliserte massene til å rive en moské man mente var bygd på Ramas fødested. Mange tusen ble drept i hendelsen og i de etterfølgende opptøyene. I Gujarat i 2002 var det også store opptøyer, etter at et tog med hindunasjonalistiske aktivister ble påtent. Ryktene sa at muslimske ekstremister sto bak, noe som utløste massedrap på muslimer i området. Modi ble anklaget for å delta i planleggingen av dette, og selv om han offisielt er frifunnet, er det mange som fremdeles mener han deltok. Uansett har nok deler av partiet vært involvert. DET ER ET PARADOKS at hindunasjonalismen dypest sett er fremmed for India. Landets overveldende religiøse, kulturelle og etniske mangfold strekker seg tusenvis av år tilbake i tid. Også hinduismen har vært kjennetegnet av toleranse for en rekke ulike syn og praksiser. Det er trist og farlig om denne arven blir satt på spill.

Modis hindunasjonalistiske agenda og bakgrunn skremmer.

Modi er nok opptatt av at India beholder et godt renommé internasjonalt. India er med god grunn stolte av å være verdens største demokrati. De verste og mest voldelige utslagene av hindunasjonalisme er det nok vanskelig å se for seg fra regjeringens side. Derimot er det fare for at den mer snikende hindufiseringen av landet vil fortsette, som sensur og ideologisk forrang for hinduer og hindukultur. Det har allerede vært påvist en ideologisk omskriving av lærebøker. Mange reagerte dessuten når Modi krevde at alle skoler skulle vise hans tale på den nasjonale «Teacher’s Day» 5. september og at de skulle dokumentere at dette ble gjort. Dette minnet om indoktrinering. Også mer verdikonservative tendenser kan vi frykte, som kriminalisering av homofile.

MODIS HINDUNASJONALISTISKE AGENDA og bakgrunn skremmer. Men med makt følger ansvar. Allerede i første regjeringsperiode 1998–2004 framstod BJP som mer ansvarlig enn i opposisjon. I denne valgkampen har BJP i stor grad fokusert på økonomisk vekst. Det blir interessant å se om BJP legger vekt på det hindunasjonalistiske, eller på å gjenvinne den økonomiske veksten India har hatt de siste tiårene.

Les også:

Les også

  1. Ikkje tenkjeleg at Israel går med på fred

  2. Ærlig dialog avler toleranse

  3. Kontroversielt minne om de døde som forsvant

  4. Religiøs forvikling i Irak

  5. Gi, så skal dere få…

Publisert:
  1. Jørg Arne Jørgensen
  2. Gjestekommentar

Mest lest akkurat nå

  1. 950 nye smittede på Nord-Jæren

  2. Unge menn uten førerkort krasjet inn i gjerde på Jåttå

  3. Smittevernoverlege: – Kan bli en fin vår og sommer, men ny bølge til høsten

  4. Magne surfer på en ustabil kobberlinje

  5. Borgli testet banesykling: - Hjelmen knuste momentant

  6. Staten kan ikke betale for alt