Trumps hvisker og hans mørke verdenssyn

GJESTEKOMMENTAR: Å forstå Donald Trumps utenrikspolitikk er en utfordring, for i mesteparten av sitt liv har han skrevet og sagt lite om temaet. Så hvordan gjøre seg opp en mening om hans verdenssyn? Finnes det en Trump-doktrine?

Publisert: Publisert:

Nasjonal sikkerhetsrådgiver John Bolton, er mannen bak president Trump i utenrikspolitikken. Bolton er en nasjonalistisk, militaristisk hauk som oftere enn de fleste argumenterer for å bruke militær makt for å fremme nasjonale interesser. Som jo er hva Russland gjør i Ukraina, Kina i Sørkinahavet og Iran i Jemen. Foto: Carlos Barria, Reuters/NTB Scanpix

  • Fareed Zakaria
    Redaktør og forfatter
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Michael Anton, en tidligere sikkerhetsrådgiver, tror det finnes en slik doktrine, og han forklarer det i et ferskt essay i Foreign Policy. Trump-doktrinen er enkel, hevder Anton: «La oss alle sette vårt eget land først, og være ærlige om det og erkjenne at det ikke er noe skamme seg over.»

Men som Daniel Larison responderer i The American Conservative: «Dette er ikke en doktrine. Det er en banalitet.» Hvilket land har ikke satt sine egne interesser først? Hvilken [amerikansk] president har hevdet å sette «globale interesser» foran amerikanske?

Anton skisserer en viss nasjonalistisk konservatisme som virker å være sentral i Donald Trumps verdenssyn. Viktigere – siden Trump sjelden er konsekvent og kan endre oppfatning i morgen – hans verdenssyn reflekterer synspunktene til mannen som er nærmest ham i utenrikspolitikken, hans nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton.

Mørkt syn på menneskeheten

Bolton er blitt beskrevet forskjellig, som en nykonservativ, en gammelkonservativ og en konservativ hauk. Faktisk er han rett og slett en konservativ, i den eldste, mest klassiske forstand, en som har et mørkt syn på menneskeheten. Som en tidligere amerikansk tjenestemann uttaler i The New Yorker, mener Bolton at Thomas Hobbes’ berømte beskrivelse av livet uten noen form for orden gjelder for den internasjonale scene – det er «fælt, brutalt og kort».

Bolton mener at for å beskytte seg og utbre sin makt, må USA være aggressivt, ensidig og militant. Bolton ser ut til å dele verdenssynet som fyrte opp daværende visepresident Dick Cheney, som etter 11. september åpent snakket om behovet for å «motarbeide […] den mørke siden» og «bruke alle midler vi har til rådighet for å nå våre mål».

Det finnes de i det utenrikspolitiske establishment som tror at et revansjelystent Russland utgjør en alvorlig fare for USA. Andre er bekymret for Kinas stigende posisjon eller et ideologisk Iran. For Bolton er det alt dette og mer. Han har til ulike tider varslet mørkt om den dødelige trusselen som Cuba, Libya, Syria og selvfølgelig Irak utgjør mot USA.

Som en langvarig fan av å støtte regimeskifter ga han Cuba, Venezuela og Nicaragua merkelappen «terrortriangel» og sa at USA «ser fram til å se at hvert av hjørnene i triangelet faller». Det virker som han ikke ønsker at de skal falle for å kunne innlede en demokratisk epoke, men fordi de står imot amerikansk makt og innflytelse.

«Monroe-doktrinen [om at USA ikke aksepterer at andre makter blander seg inn i Sør-, Mellom- og Nord-Amerika] lever i beste velgående», sier Bolton til Dexter Filkins i The New Yorker. «Dette er vår halvkule.»

Sjåvinisme og rasisme

Denne typen konservatisme mener at at nasjonale interesser er verdt å følge, ikke fordi de er dydige – om demokrati og frihet – men fordi de er våre. Dette synet har sin bakgrunn i kulturell sjåvinisme og kan lett bli forvandlet til rasisme.

Og riktig nok, en senior talsperson for Utenriksdepartementet, Kiron Skinner, forklarte denne uken at utfordringen med å konfrontere Kina er at landet er «en stor konkurrent om som ikke er kaukasisk (hvithudet; red.mrk.)». Hun la til: «Sovjetunionen og den konkurransen var på en måte en kamp innen den vestlige familien.»

Hvor skal en begynne? Den kalde krigen var en eksistensiell kamp fordi Sovjetunionen trodde den hadde en overlegen ideologi av økonomi, politikk og samfunn som de ville påtvinge resten av verden. Det er derfor den ble kalt «totalitær». Kinas vekst mot makt er standard prosedyre for hvordan en ny, mektig økonomi forsøker å finne plass på den internasjonale scenen. Kinas system er for øvrig i stor grad en miks av to vestlige ideer, kapitalisme og kommunisme – Adam Smith og Marx – som er grunnen til at Nicholas Kristof, politisk kommentator i The New York Times, passende beskriver den som «markeds-leninisme».

Ut fra Skinners logikk hadde vi mer til felles med Hitlers ideologi enn med kinesernes fordi nazistene var kaukasiere, noe som både historisk sett er uinformert og moralsk sett grotesk.

En verden av krig og anarki?

Det mer praktiske problemet med verdenssynet til Cheney–Bolton er at det er dypt unøyaktig. Verden er ikke fæl, brutal og kort. Livet på jorden er umåtelig forbedret de siste 100 årene. Politisk vold – død på grunn av kriger, borgerkriger og terrorisme – har gått kraftig ned. Og dette har i stor grad skjedd fordi mennesket også har genet for å samarbeide, konkurrere fredelig og til å veie kostnadene med krig mot fordelene.

Bolton sier at han kanskje vil ty til «Roosevelt-tillegget» til Monroe-doktrinen – hvor president Theodore Roosevelt i 1904 [to år før han ble tildelt Nobels fredspris] formulerte at USA ensidig kan bruke makt hvor som helst på den vestlige halvkule. Hvis Bolton gjør det, hva er da argumentet mot at Russland gjør det samme i Ukraina, Kina i Sørkinahavet og Iran i Jemen? Uten regler og normer ville USA måtte ta i bruk militære virkemidler stilt overfor slike utfordringer, – eller bare akseptere en verden av krig og anarki.

Du ser, nasjonalistisk selvsikkerhet virker bare så lenge bare du får praktisere den.

  • Epost: fareed.zakaria.gps@turner.com
  • Washington Post Writers Group ©

Publisert:

Les også

  1. Skal en påført finanskrise tvinge palestinerne til å akseptere Trumps fredsplan?

  2. Arkitekten bak forfølgelsen av uigurene er en politisk stjerne i Kina

  3. EU i alarmberedskap mot russisk innblanding. Men er det grunnlag for frykten?

  4. Japan har fått ny keiser

  5. – Hvorfor Demokratene bør droppe riksrett mot Trump

Mest lest akkurat nå

  1. Kvinne fra Stavanger omkom i fallulykke i Sirdal

  2. Nytt tilfelle av korona­smitte i Stavanger: – Reiserelatert

  3. Hel Stavanger-familie lager film for hele familien

  4. Gjenopptok søket etter antatt omkommet kvinne ved Månafossen

  5. Ryfast: Tidsplanen ryker for spansk selskap. Passerer 3 millioner gratisturer

  6. – Vindkraftregimet i Norge er så historieløst som det kan få blitt

  1. Internasjonal politikk
  2. USA
  3. Donald Trump
  4. Fareed Zakaria
  5. Sikkerhetspolitikk