Nytt oljeskatteregime på overtid

KOMMENTAR: For fellesskapet vil det være positivt at oljeselskapene tenker seg en ekstra gang om før de leter og bygger ut nye felt.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Regjeringen, med finansminister Jan Tore Sanner og olje- og energiminister Tina Bru i spissen, la tirsdag fram sin plan for endringer i petroleumsskatten.

I all hemmelighet har den indre sirkel i regjeringen i flere måneder jobbet seg fram til en ny plan for hvordan skattesystemet for Norges største næring skal se ut i årene framover.

Planen går blant annet ut på å kvitte seg med den omdiskuterte leterefusjonsordningen, som mange miljøorganisasjoner og partier på venstresiden har ment er subsidiering av oljeindustrien.

Regjeringen vil heller innføre det de kaller en kontantstrømskatt. Det betyr at selskapene vil kunne utgiftsføre sine utgifter umiddelbart, hvis de er i skatteposisjon.

Les også

Regjeringen vil endre oljeskatten. Hva betyr egentlig det?

Leterefusjon

Leterefusjonsordningen ble innført i 2005. Hensikten var at nye selskaper som ikke ennå tjente penger, og ikke kunne betale skatt, skulle kunne få dekket skatteverdien, altså 78 prosent av letekostnadene, til de var i stand til å betale skatt.

Denne ordningen førte til en betydelig økning i leting på norsk sokkel, og en rekke nye selskaper etablerte seg her i landet. I perioden 2000–2006 fant fem selskaper 1 milliard nye fat olje på norsk sokkel. Siden 2007 har 13 selskaper funnet 6 milliarder fat ny olje.

«AS Norge» har med andre ord tjent store summer på denne ordningen. Men både norsk sokkel og verden ellers er i endring.

Norsk sokkel er moden, det vil si at den etter hvert tømmes for olje og gass. Det blir vanskeligere å finne nye, store funn. I rapporten «Sokkelåret 2020» anslo Oljedirektoratet tidligere i år at oljeproduksjonen vil øke i årene frem mot 2025, før den igjen begynner å dale fram mot 2030.

I tillegg har klimaavtaler og planer for omstilling av de globale energimarkedene skapt usikkerhet rundt framtidens olje- og gassetterspørsel. Derfor må klimarisiko også tas med i beregningene av nye prosjekter.

Les også

Equinor-tillitsvalgt: – Oljeskatten gjør at vi må trappe ned fortere enn nødvendig

Nøytralt skattesystem

Hensikten med petroleumsskattesystemet er at det skal virke nøytralt. Det betyr at et investeringsprosjekt som er lønnsomt for en investor før skatt, også vil være det etter skatt. Det betyr inntekter til fellesskapet og at selskapene ønsker å gjennomføre alle lønnsomme prosjekter.

Men den altfor sjenerøse oljeskattepakken som Ap, Sp og Frp presset gjennom i fjor, har vist at det kan være feil for fellesskapet å gi oljeselskapene altfor gode vilkår.

Et godt eksempel er Equinors Wisting-felt i Barentshavet, som kan bli det nordligste feltet noensinne på norsk sokkel. Prosjektet, som er anslått å koste mellom 55 og 75 milliarder kroner, var egentlig vurdert som ulønnsomt. Men med fordelene i oljeskattepakken kan det likevel bli et lønnsomt prosjekt. Ikke nødvendigvis for fellesskapet, men for Equinor.

Miljødirektoratet har advart og mener at Equinor har framskyndet dette prosjektet for å dra nytte av de midlertidige skatteendringene. Equinor har også ved flere anledninger uttalt at skattepakken var viktig for å få prosjektet i gang igjen.

Les også

Nei, MDG, Tina Bru er ikke en klimaskeptiker

Gode vilkår

Konklusjonene fra Klimaomstillingsutvalget, som ble lagt fram i fjor, handlet om nettopp dette, å forebygge ulønnsomhet framover. Det bredt sammensatte utvalget pekte på at staten og oljeselskapene ikke nødvendigvis vil ha sammenfallende interesser i årene som kommer, og at sektoren trolig vil fortsette lenger enn det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Ett av utvalgets forslag til tiltak var derfor å endre petroleumsskatten for å hindre at prosjekter som er ulønnsomme før skatt, blir lønnsomme etter skatt. Staten må ta mindre risiko, ikke mer. Og det er nettopp det regjeringen nå har foreslått.

Ifølge regjeringen vil en omlegging «over tid gi økte skatteinntekter og bedre samsvar mellom selskapenes og samfunnets vurderinger av lønnsomhet».

Det er ennå usikkert hva de konkrete følgene av disse skatteendringene vil bli for næringen. Det vil komme tydeligere fram i høringssvarene til forslaget.

Men endringene kan selvfølgelig føre til noe mindre leting. Dette vil sannsynligvis ikke få dramatiske følger for de store selskapene. Men det kan ramme de mindre selskaper, som må bære mer risiko selv.

Les også

Vi må slå sammen departe­mentene for olje og klima

Ledetid

Ett argument som brukes av klimapartiene for å slutte å lete etter olje og gass, er at det tar så lang tid fra funn til produksjon, den såkalte ledetiden.

Nær halvparten av de antatt uoppdagede ressursene på sokkelen ligger i Barentshavet, men det er lite infrastruktur i området. Og bare to felt er i produksjon: Goliat og Snøhvit. Johan Castberg er under bygging og Wisting i planleggingsfasen.

Letebrønnene de siste årene har ikke gitt de resultatene oljeselskapene ønsket i Barentshavet sørøst. Så det er antakelig lenge til et eventuelt neste funn.

Så det stemmer at i områder som dette kan ledetiden være mellom 10 og 15 år. Men dette er ikke nødvendigvis tilfellet for de funnene som blir gjort nær allerede eksisterende infrastruktur. Disse skatteendringene kan derfor føre til at felt som Wisting i framtiden blir vurdert som for dyrt og risikabelt, mens funn i mer modne områder blir mer attraktive.

Les også

Listhaug om oljeskattforslag: – Ikke til å tro

Regningen

Spørsmålet er hvem som skal ta regningen på en moden sokkel og i en verden med økende risiko. En av farene med et for godt skattesystem er at oljeselskapene kan komme til å legge til grunn en høyere oljeprisforventning enn realistisk, og at staten derfor tar en for stor risiko.

For fellesskapet vil det være positivt at oljeselskapene tenker seg en ekstra gang om før de leter og bygger ut nye felt.

Det var kanskje ikke strategisk lurt av Høyre å komme med disse endringene nå rett før valget. Samtidig er det naturlig at regjeringen som har stått for alle redningspakkene under pandemien, også avslutter dem.

Og en endring i petroleumsskatteregimet er allerede på overtid.