Ja til utekkelige damer!

GJESTEKOMMENTAR: Vi trenger flere provoserende damer i norsk musikk!

Hvor blir det av de bråkete damene, som Megan Thee Stallion? De krevende damene? Som er vulgære og rappkjefta og utekkelige? De finnes jo her hjemme på berget også, – men hvorfor er de ikke i musikken?
  • Audhild Skoglund
    Audhild Skoglund
    Fagbokforfatter, cand. philol. i religion og populærkultur
Publisert: Publisert:

De siste årene har det dukket opp en rekke norske kvinnelige artister som skriver sobre, snertne tekster og synger godt. Det er vel og bra, men noen ganger skulle jeg gjerne ønske meg noe mindre rent og pent i norsk musikk.

Kanskje noe vulgært og litt der ute?

Megan remikser

For det er kvinnelige artister jeg føler gir meg noe med langt mer trøkk enn være norske sangprinsesser.

Som amerikanske Megan Thee Stallion, som fredag utgav en remiks av BTS’ «Butter».

Det er et på mange måter overraskende samarbeid, med på den ene siden en av bransjens tekkeligste, BTS, og på den andre dronningen av vrikkende rumper og seksuelt eksplisitte raptekster.

WAP

Megan Thee Stallion er en interessant skikkelse. 26-åringen fra Houston i Texas slo for alvor igjennom i fjor. Ikke minst med megahiten «WAP», som står for «wet-ass pussy», sammen med rapper Cardi B. De to damene vakte oppsikt både med høyst seksualisert språk og en ditto video.

Det er selvfølgelig i beste tradisjon i hiphop-verdenen, hvor store rumper og seksualisert språk hele tiden har vært viktige ingredienser.

Forskjellen er at damene nå har skjeen i egen hånd og ikke lenger er pynt for tøffe menn, men synger om eget begjær.

My anaconda don’t ...

Megan Thee Stallion og Cardi B er ikke de eneste, men to av de mest suksessfulle akkurat nå. En direkte forløper er Nicki Minaj, som allerede i 2014 herjet med «Anaconda». Visuelt og musikalsk har de mye til felles.

Megan Thee Stallion tar det allikevel enda lenger ut, for eksempel da hun opptrådte med den siste hiten, «Thot shit», tidligere i sommer på BET Awards: Så mange dissende rumper har vi sjelden sett på en scene.

Misogyni

Rapsjangeren har ofte vært misogynistisk. Menn har rappet om kvinner som billig forbruksvare, mens de halvnakne damene som har danset rundt de mannlige rapperne, hovedsakelig har vært til pynt. Braksuksessen til flere kvinnelige rappere som vet å nytte seg av de etablerte kulturelle kodene – som vrikkende rumper – men gjøre eget kjønn til noe aktivt, og beskrive egen kåtskap, gir et annet innhold til estetikken.

Akkurat nå ligger alle de tre nevnte damene på Billboard Hot 100, med opptil flere låter hver.

Pent og pyntelig

«WAP» med Megan Thee Stallion og Cardi B. var en hit også i Norge, men for det meste ser det ut til at vi her på berget foretrekker flinke og anstendige unge damer som lager musikk som ikke provoserer. Jeg klarer ikke å fri meg fra følelsen av at noe mangler, til tross for at vi har fått fengende låter fra all våre egne Dagny-er, Astrid-er og Maria Mena-er. De er så pene og pyntelige alle.

Hvor blir det av de bråkete damene? De krevende damene? Damene som er grenseoverskridende? Som er vulgære og rappkjefta og utekkelige? De finnes jo her hjemme på berget også, men hvorfor er de ikke i musikken?

Har vi rom for dem?

Kanskje er det en kulturforskjell mellom USA og Norge som gjør at vi ikke får denne typen artister. At vi forblir litt beige og kjedelige. Litt som de lysegrå veggene vi omgir oss med, og de minimalistiske klærne vi kler oss i. Litt som redselen for farger, glitter og fjas.

Vi har så klart heller ikke det etablerte miljøet for afroamerikanske rapartister som Cardi, Megan og Nicki springer ut fra. Men vi må da ha damer som er litt mer høylytte og kan overføre det til musikken? Som kan dra det skikkelig ut og samtidig le av egne overdrivelser?

Måtte saksøke

Enn så lenge anbefaler jeg å ta en lytt til Megan, hingsten fra Texas, som ligger i strid med plateselskapet og har måttet saksøke dem for å få utgi BTS-samarbeidet. At artist og selskap er på full kollisjonskurs om hva som skal utgis, styrker bare inntrykket av at Megan akter å gjøre som hun vil musikalsk, og rettstvisten har gitt henne mye sympati på nettet.

Som dommen slo fast, har ikke selskapet rett til å hindre henne i å utøve retten til å uttrykke seg gjennom musikk. At denne retten er noe en så suksessrik artist skal trenge å kjempe for i 2021, er absurd, men ikke ukjent fra tidligere tilfeller med andre artister.

Autentisk

Norge er som kjent ikke det mest mangfoldige landet i verden. Vi holder hverandre i sjakk på de fleste fronter, og kulturen vår er nok mer fåmælt, i hvert fall for det meste. Humor plasseres i en egen sfære for rølpemusikk, mens nakenhet tilhører realityverdenen og selvhøytidelige influensere. Musikkartister skal være ærlige og autentiske og gjerne dype og smarte.

Men det er befriende å lytte til kvinner som driter i sjangergrensene og blander alt. Som brøyter seg frem med frekkheter og en gudegitt glede over bare å være rappkjeftet og drøy. Det trenger vi mer av.

Aftenbladets musikkanmeldelser

Les også

  1. Oi, dette var jo nesten ... normalt!

  2. Superpopulære, av helt ubegripelige grunner

Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Audhild Skoglund
  3. Musikk
  4. Norsk musikk
  5. Kjønnsroller

Mest lest akkurat nå

  1. Nå kan du få «Regå» i hagen

  2. Ble tobarnsmor med 18 års mellomrom: – Jeg er ikke lenger så skråsikker

  3. –1800–1900–2000. Solgt!

  4. Trump vekker avsky etter minneord

  5. Ja, det er lov med viltkjøring på Motorveien...

  6. Han er ny direktør i Jærmuseet