Høytid for blod og tårer i Jerusalem

GJESTEKOMMENTAR: Helligdager og ferie er en tid for glede og moro de fleste steder i verden. Men ikke i Jerusalem.

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Her er den slags blitt synonymt med vold og spenning. Ironisk nok fordi en av verdens helligste byer er blitt et senter for kamp mellom motstridende interesser.

I disse dager ber høyreorienterte, jødiske fanatikere om lov til å bruke området rundt al-Aqsa-moskeen. Muslimene som går i moskeen, har vært utsatt for en lang rekke angrep fra israelske sikkerhetsstyrker, og motsetter seg nye tiltak som kan føre til at situasjonen eskalerer.

Sionistiske provokatører

De jødiske fanatikerne trenger seg inn i moskeen, lager bråk og vifter med israelske flagg. Dette svarer de israelske sikkerhetsstyrkene på med å forsøke å hindre dem i å ta seg inn på plassen ved moskeen, men det er mange eksempler på at reaksjonen deres er for svak og kommer for sent, slik at det oppstår sammenstøt mellom jødene og muslimene ved helligdommen.

Religiøse, jødiske ledere advarer de ytterliggående fanatikerne og oppfordrer dem til å holde seg i ro. Ikke så mye fordi de er opptatt av politikk, men fordi området er hellig også i jødisk forstand, og skal behandles med en viss andektighet. Opprørerne er derfor mer å forstå som ytterliggående, sionistiske provokatører enn som religiøst orienterte jøder. Selv om det er mye styr med dem, har de bare marginal oppslutning blant israelere flest.

Går ut over næringslivet

Kong Abdullah II av Jordan har bedt den israelske statsministeren Yair Lapid gripe inn overfor de ytterliggående bøllene. Han ber israelske myndigheter ta ansvar for å forsvare konsensusen rundt den hellige byens status quo, som garanterer like rettigheter til religionsutøvelse for muslimer, jøder og kristne. Det er jordanerne som har ansvaret for vaktholdet ved helligdommene i Jerusalem, etter en avtale inngått i 1924.

Det er ikke bare al-Aqsa-moskeen som er en het potet, men det skal jeg komme tilbake til. For i fjor – under muslimenes hellige måned Ramadan – var spenningen mellom religiøse grupper og ulike folkeslag så høy at det endte med vold i den hellige byens gater, som utløste trefninger mellom den israelske hæren og Hamas-militsen som kontrollerer Gaza-stripen. Det er ikke store gnister som skal til før kruttønnen eksploderer.

Måneden som skulle vært en spirituell og fredelig høytid, ble nærmest til et blodbad. Tåregassen drev gjennom gatene, mens ambulansene gikk i skytteltrafikk mellom helligdommene og byens sykehus.

En utilsiktet effekt ved ferie- og høytidsbråket i Jerusalem, er at det lokale næringslivet kneler. For mange handelsfolk og reiselivsaktører er god omsetning i ferier og høytidsdager et være eller ikke være.

Politiet stengte Golgata

Sist påske ble området rundt gravkirken på Golgata stengt av det israelske politiet.

Årsaken var at politiet fryktet opptøyer i forbindelse med den kristne påskefeiringen, og resultatet var at kristne palestinere ikke fikk anledning til å besøke kirken som regnes som en av de viktigste helligdommene innenfor kristendommen.

På ny oppsto sammenstøt mellom politi og demonstranter. Denne gang inne i Gamlebyens trange gater og smug. Det hele endte med at politiet måtte be den israelske hæren om å sende inn tropper.

Den hellige byen er havnet i en voldsspiral som ikke synes å ha noen ende. Når det nærmer seg helligdager, øker politi og militære sin tilstedeværelse nær helligdommene. Dette igjen fører til sammenstøt og avler mer vold.

Nå gruer jerusalemittene seg til en ny høytidssesong, for det er ikke lenger høytider for tro og håp vi snakker om, det er høytider for blod og tårer.