Kompliserte forenklinger

KOMMENTAR: Det er dessverre ikke så enkelt som at bare man kaller Øystein Stray Spetalen en «kvakksalver», så forsvinner problemene i kraftmarkedet.

Øystein Stray Spetalen har blitt kalt blant annet en «energipolitisk kvakksalver» etter at han deltok i Debatten på NRK.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Etter at finansmann og sivilingeniør Øystein Stray Spetalen deltok i Debatten på NRK forrige uke, har kritikken haglet mot ham. Spesielt fra kommentatorer og andre meningsbærere i og rundt hovedstaden.

Dagbladet mente blant annet på lederplass at Spetalen bor i bakvendtland når han hevder at det ikke er noen vits å bygge ut mer fornybar kraftproduksjon for å få ned de høye strømprisene.

«Å fylle på med mer kapasitet når du har kablene åpne, er som å fylle på med mer vann i badekaret når du har proppen ute,» sa Spetalen i Debatten på NRK. Poenget hans var at det ikke hjelper å bygge ut mer kraft i Norge, fordi det bare ville føre til at mer kraft blir sendt ut av landet.

Les også

Strømkrisen: Begrenser taletiden under ekstraordinært møte på Stortinget

Sannheten?

Det hevdes av flere at en modellsimulering fra NVE er en slags fasit på at Spetalen tar feil. At bare vi bygger ut mer kraft, er problemet løst.

«Uansett hvordan forsyningssituasjonen i Europa er, vil en bedre kraftbalanse i Norge, alt annet likt, gi lavere priser i Norge,» skriver Bård Bjerkholt, kommentator i Dagens Næringsliv.

Men det er dessverre ikke så enkelt som det. For det kommer både an på hvilken kraft som bygges ut, og på om vi knytter oss enda tettere til EUs energimarked.

Det første først.

I notatet fra NVE heter det nemlig også at «en styrking av den underliggende kraftbalansen i Norge kan bidra til å redusere kraftprisene i Norge i perioder med høye priser i Europa, men for at de norske kraftprisene skal frikobles fra europeiske priser, kreves en svært høy kraftbalanse».

Altså kreves det storstilt utbygging av kraft i Norge.

Les også

Faktisk.no: Hvor mye strøm selger vi til utlandet?

Vindkraft

Mange norske politikere, inkludert olje- og energiminister Terje Lien Aasland (Ap), samt NHO-leder Ole Erik Almlid, mener storstilt vindkraftutbygging er svaret på omtrent alt.

Men i en annen analyse fra NVE er konklusjonen at vi får en strammere effektbalanse framover, spesielt hvis kraften vi bygger ut ikke er regulerbar. Det betyr, litt forenklet sagt, at bygger vi ut mye vindkraft som ikke kan lagres, kan det bety at det på tider der forbruket er stort, vil det rett og slett ikke være strøm tilgjengelig. Og det kan bli veldig dyrt.

Også det europeiske strømmarkedet har de siste årene gått i samme retning, og det fører til mer usikre og væravhengige kraftmarkeder. Da er det slett ikke sikkert at de klarer å levere kraft til oss når vi trenger den.

Les også

EU og superprofitten

Europa

Det andre er at uansett hvor mye vi liker eller misliker EU, er det ingen tvil om at både nye kabler, kraftbørser og EUs energipakker har påvirket norske kraftmarkeder.

Norge sluttet seg til EUs tredje energimarkedspakke i 2017. Siden det har EU innført en fjerde energimarkedspakke, også kalt «den rene energipakken».

Den er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen, etter at Olje- og energidepartementet avsluttet en høring om den i 2020. Men dersom departementet vil, kan de ta opp denne saken for Stortinget igjen.

Senterpartiet er sterkt kritiske, og har sagt de ikke kan sitte i en regjering som vedtar denne EU-pakken. Arbeiderpartiet har ikke sagt hva de mener.

Noen mener denne pakken betyr en så stor suverenitetsavståelse at saken må behandles etter paragraf 115 i Grunnloven. Denne paragrafen krever tre-fjerdedels flertall i Stortinget.

Les også

Fersk menings­måling om vind­kraft: Fortsatt klar motstand mot vindkraft på land

Acer og EU

Det svirrer mange forskjellige påstander om kontrollorganet til EU, Acer, som også Spetalen har kritisert.

Her er det heller ikke svart-hvitt.

Ifølge en rapport publisert hos Norsk klimastiftelse, skrevet av Henrik Bjørnebye, professor i rettsvitenskap ved UiO, har Acer fått utvidet myndighet til å fatte vedtak om metoder og vilkår på områder som sannsynligvis vil få stor betydning for regulering av kraftmarkedet gjennom «den rene energipakken».

Beslutningen om å bygge kabler må derimot ennå norske politikere påta seg ansvaret for, med eller uten Acer.

Men i denne fjerde EU-pakken ligger det blant annet en juridisk forpliktelse om at 70 prosent av kapasiteten på utenlandskablene alltid skal bli brukt til handel av strøm. Det er mye. I praksis vil dette kunne bety nettopp at man fyller på med vann mens proppen er ute, spesielt i tørrår i Norge.

Når Dagbladet mener Spetalen er en «energipolitisk kvakksalver» og at han «tar helt feil», er det heller Dagbladet, og andre, som ikke bør trekke forenklede konklusjoner i kompliserte saker.

Det viser seg som regel at det er flere sider av en slik sak.

Publisert: