Ytringsfrihetens største trussel: Ubegrenset ytringsfrihet

GJESTEKOMMENTAR: Frihetens paradoks er at vi i et åpent og fritt samfunn – i nettopp toleransen navn – ikke skal tolerere de intolerante.

Publisert: Publisert:

Sian-markering i Stavanger i mai 2019. Noen få ekstremister mot et stort antall motdemonstranter, uten vold og oppstyr. Foto: Jan Inge Haga

  • Kristian Kise Haugland
    Filosof og pedagog

I en kronikk i Aftenposten den 10. september skriver Hans Petter Tranøy og Anders Ravik Jupskås om en spørre­­undersøkelse de har gjennomført blant medlemmene til organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (Sian). Teksten er skremmende lesning:

I ryggen av noen flåsete opportunister som har knekt koden om hvordan de skal lage kvalm på en måte som havner i medienes søkelys, står hundrevis av godt utdannede, middelaldrende og ikke minst ressurssterke menn som, tross åpenhet om sine medlemskap, i liten grad har opplevd negative reaksjoner fra omgivelsene.

Mangelen på negative reaksjoner fra omgivelsene burde særlig skremme deg, dersom du, som jeg, er opptatt av at samfunnet vi lever i bør ha stor takhøyde for et mangfold av mennesker og meninger. Vi snakker nemlig om en gruppe mennesker som har liten eller ingen tillit til liberaldemokratiske institusjoner som etablerte medier, regjering og Storting, og som i tillegg ønsker å få Norge ut av overnasjonale sammenslutninger og forpliktelser.

Vi har et veletablert navn på slike holdninger og meninger når de opptrer i fellesskap, og «høyreorientert» er en generalisering som ikke yter denne gruppen noen rettferdighet. Dette er fascisme.

Les også

Solveig G. Sandelson: «Jo, dette er brunt i kantane, Frp»

Minoriteter er sjelden farlige

Små grupperinger med sterkt avvikende syn fra flertallet utgjør en viktig del av et åpent og fritt samfunn. De færreste av disse utgjør noen trussel mot vårt levesett eller våre idealer. Det stiller seg riktignok annerledes når en slik gruppe danner lukkede, ekstremistiske samfunn med voldsutøvelse som uttrykksform, men også her er potensialet for at en stor andel av befolkningen rammes direkte ganske liten. Tross stort potensial for oppmerksomhet, er den politiske gjennomslagskraften til dem som står bak, som oftest ganske liten.

Grupperinger som tilhører en del av fellesskapet som gjør at de trygt kan komme med kontroversielle ytringer uten frykt for represalier, skal man derimot se opp for hvis disse begynner å utfordre hva som skal regnes som tillatt innenfor et ordskifte. Da trues friheten til alle dem som ikke er en del av denne gruppen. I Norge er det ut fra dette perspektivet ingen gruppe som potensielt er farligere for vårt levesett enn hvite, middelaldrende menn.

Les også

Aftenbladet mener: «Ytringsfrihet betyr at alle har lov å ytre sine meninger. Også de som mener noe annet enn Frp»

Flertallets tyranni

John Stuart Mill (1806–1873), en av de mest sentrale personene innenfor den klassiske liberalismen, mente det var viktig at minoriteter skulle gis anledning til å tillate seg meninger, uttrykk og uttrykksformer som ellers ikke burde tolereres hos andre. Grunnen til dette var at han mente at det lå så mye makt i det å være del av en majoritet, at dette i seg selv medførte en ensretting av samfunnet hvor bare en bestemt gruppe mennesker ble lyttet til og tatt hensyn til. Dette problemet kalte Mill «flertallets tyranni».

For å unngå et samfunn som tyranniseres av flertallet, må vi altså, ifølge Mill, begrense hva representanter for flertallet får anledning til å gjøre i det offentlige rom. Samtidig bør man jobbe aktivt for at minoritetsrepresentanter ikke begrenses for mye. Eksempelvis at det er greit at en innvandrer brenner det norske flagget eller kaller sine meningsmotstandere «vantro hunder», – men slett ikke greit at en hvit, norsk mann brenner Koranen eller kaller sine meningsmotstandere «barbarer».

John Stuart Mill mente altså at et fritt samfunn forutsatte at ikke alle kunne ta seg de samme frihetene.

Les også

Sven Egil Omdal: «Selvsagt må folk få ytre seg, så lenge det bare er jøder, homoer og kvinner det går ut over»

Toleransens paradoks

Beslektet med Mills tanke om flertallets tyranni er «toleransens paradoks,» først uttrykt av Karl Popper (1902–1994) i boken «Det åpne samfunn og dets fiender» (1945), og senere av John Rawls (1921–2002). Toleransens paradoks er at et åpent og demokratisk samfunn risikerer å være sårbart ved at frihetene man har innenfor et slikt samfunn, kan brukes til å bryte ned samfunnet og erstatte det med en totalitær stat. Hvis et åpent samfunn skal bevares, bør vi, ifølge Popper, «i toleransens navn forbeholde oss retten til ikke å tolerere de intolerante.»

Sian er en gruppe som profitterer på å oppføre seg så banalt og uspiselig at de til stadighet omtales i mediene, og dermed får sørget for at deres påstander og ytringer gradvis blir sett på som normale, eller til og med sanne.

Konfrontasjoner hjelper ikke, fordi konfrontasjoner øker oppmerksomheten. Angrep på åpen gate er altså ikke bare dårlig oppførsel i dette tilfellet, det bidrar også til å gjøre vondt verre.

Å ignorere Sian hjelper heller ikke, fordi de da får fritt spillerom til å uttrykke seg, med samme resultat.

Les også

Harald Birkevold: «Rapport fra skyttergravene»

Ytringsfriheten krever at noen knebles

Hvis vi ønsker å bevare vår frihet, blir løsningen – paradoksalt nok – at Sians aktivitet medfører at politiet stille og rolig transporterer dem bort fra offentligheten. Likeledes bør terskelen for tillatte grensetilfeller til hatefulle ytringer heves, og sensuren i sosiale medier skjerpes.

Sian kan i toleransens navn ikke tolereres fordi den største trusselen mot vårt norske levesett akkurat nå er et raskt voksende meningsfellesskap bestående av hvite menn som pusher 50.

Øyvind Strømmen: «Ville det eigentleg vore så paradoksalt å ha ein diskusjon om ytringsfridomen sine grenser, utan å ha med Sian? Eller er kanskje lyskastarparadokset større?»

Les også

Podkast: «Skal vi møte Sian med balltre, debatt eller bare ignorere dem?»

Publisert:

Les også

  1. Erna Solberg etter Sians krenke­fest: – Ytrings­friheten har en kostnad

  2. Letolin vurderer å melde seg inn i SIAN - eller kanskje OSTF (Ogna swingers- og trolldeig­forening)

Mest lest akkurat nå

  1. Elever i Stavanger og Sola har fått påvist covid-19

  2. Slagsmål i Stavanger sentrum

  3. Først skal eplehagen på Bryne gi ny jærsk sider, så kommer det 500 boliger

  4. Kristoffs trener om den gule triumfen: – Helt ubeskrivelig

  5. Vil skape et robot-eventyr på Tau

  6. Busstreik utvides til Rogaland fra lørdag – alle sjåførene tas ut i streik

  1. Gjestekommentar
  2. Kristian Kise Haugland
  3. Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN)
  4. Ytringsfrihet
  5. Filosofi