Slutt å prøve å sanke stemmer gjennom lovnader som betyr å stjele fra de unges sparebøsse!

KOMMENTAR: Norske politikere må slutte å kappes om velgere gjennom lovnader de aldri klarer å oppfylle uten å stjele mer og mer fra framtidige generasjoners sparebøsse.

Politikerne kappes om å komme med forslag som koster så mye at det krever at de stikker hånden enda lenger ned i oljefondet Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Nordmenn er trauste personer, og rett under 40 prosent av oss synes ikke det er så viktig med penger og dyre ting.

Nordmenn synes heller ikke at det er spesielt viktig å ha det moro eller å prøve nye ting. Det nordmenn legger vekt på er å følge reglene og oppføre seg ordentlig.

Det er ikke mine ord. De er hentet fra en kartlegging av europeere i 20 land fra 2005 utført av den europeiske forskningsinstitusjonen European Social Survey. Den konkluderte med at vi nordmenn var Europas mest nøkterne folk.

Les også

Vil la Oljefondet øke andelen eksterne forvaltere

Handlingsregelen

I 2001 ble handlingsregelen, som skal sørge for at vi ikke bruker for mye av oljefondet hvert år, innført. Hvert år kan det tilføres maksimum 3 prosent av oljefondets verdi ved årets begynnelse til statsbudsjettet.

Fra 2013 til 2017 økte oljepengebruken med i gjennomsnitt 20 milliarder kroner årlig, ifølge SSB. Det har likevel vært i tråd med handlingsregelen. I 2017 og 2018 tilførte regjeringen 2,7 prosent av fondets verdi til statsbudsjettet, og i 2019 2,5 prosent.

I 2020 var planen å bruke 2,6 prosent. Men i forslag til revidert statsbudsjett for neste år skriver regjeringen at de i år vil måtte øke oljepengebruken til 3,9 prosent på grunn av koronakrisen.

Regjeringen foreslo også å redusere oljepengebruken til 3 prosent av oljefondet neste år. Det er i tråd med handlingsregelen, men fortsatt høyere enn planlagt før koronapandemien.

Les også

Ny rekord for Oljefondet – passerte 11.000 milliarder

Kappløpet

Finansminister Jan Tore Sanner (H) prøvde å framstå som en noenlunde nøktern nordmann. Men ellers i det politiske ordskiftet har koronaen ført til et slags kappløp om å bruke mest mulig penger på alt mulig.

Ap valgte for eksempel i sitt alternative budsjett å legge på oljepengebruken med 13 milliarder kroner. Partileder Jonas Gahr Støre forsvarte det med koronakrisen og at vi må bruke penger på å komme raskere tilbake.

Men Ap’s budsjett inneholder også en rekke andre poster som vil føre til ekstrautgifter på budsjettet hvert år. Som feriepenger til folk som går på dagpenger, utvidelse av det offentlige tannhelsetilbudet, billigere barnehage, gratis SFO for førsteklassinger og en økning i forsvarsbudsjettet.

Med alle disse ekstrautgiftene er det vanskelig å se hvordan Ap skal få til å redusere oljepengebruken når verden blir normal igjen, uten at det skal gå utover velferdsordninger eller at skatten må økes betydelig.

Les også

Oljefondet og superrike hjelper Arbeiderpartiet å håndtere pandemien

Les også

Nytt krisetiltak: Nybø setter av 5 milliarder kroner til støtteordning for bedrifter

Norwegian

Frp, som for tiden roper på at staten skal betale for alt, fikk i forrige uke plusset på 4,4 milliarder kroner på regjeringens siste koronakrisepakke til flybransjen.

Det var ikke nok for Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som la fram et eget forslag til kriseplan, og krevde at regjeringen skulle redde Norwegian.

«Vi kan ikke risikere at alle disse arbeidsplassene havner på utenlandske flyselskaper sine hender etter pandemien», sa Vedum.

Men hvor norsk er egentlig Norwegian? Bare ett selskap blant de 20 største aksjonærene har adresse i Norge: Nordnet bank AB, med hovedkontor i Stockholm. Og da selskapet søkte konkursbeskyttelse var det i Irland, fordi det er der datterselskapene som eier Norwegians flyflåte holder til.

I tillegg slet Norwegian økonomisk også før koronakrisen, og kan nok lett komme i kategorien selskaper som kanskje hadde gått konkurs men som nå holdes kunstig i live.

Les også

Sanner tapper Oljefondet med ny krisepakke: Tar ut over 10 milliarder

Forsvar og olje

Sp trakk seg også i forrige uke fra forhandlingene om regjeringens nye forsvarsplan. De krever mer penger, til og med enda mer enn Ap: Ytterligere 1,3 milliarder, uttalte Liv Signe Navarsete på partiets nettsider.

Når Sp en gang legger fram sitt alternative budsjett for 2021, får vi kanskje fasiten på om de vil flytte penger fra eldreomsorg, fra skole- og helsetjenester, eller om de skal de øke skattene for å betale for mer forsvar. Eller kanskje de vil dyppe hånden litt ekstra langt ned i oljefondet.

I sitt forslag til nytt partiprogram ønsker SV å reversere kutt som er gjort i arbeidsavklaringspenger, i feriepenger for arbeidsløse, i barnetillegget for uføre, brillestøtten for barn og formuesskatten. De ønsker seg gratis SFO for 1.–4. trinn og tannhelse inn i folketrygda.

Men SV vil samtidig ha en stopp i utdelingen av flere letelisenser på norsk sokkel. Oljedirektoratet har beregnet at netto kontantstrøm til oljefondet fra letevirksomheten i perioden 2000–2019 var på nærmere 2700 milliarder kroner. Det betyr at vi risikerer å tape rundt 140 milliarder kroner per år i inntekter til oljefondet.

Hvor skal SVs penger til ekstra velferd komme fra da, uten å tømme oljefondet?

Les også

Det var ikke dette politikerne som meislet ut oljepolitikken på 1970-tallet, så som sin visjon for framtiden

Kutt

I mai sa professor Karin Thorburn ved Norges Handelshøyskole (NHH) til E24 at etter koronakrisen vil man måtte være mer forsiktig med pengebruken i fremtiden:

«Kan norske politikere klare å dra ned pengebruken så lenge man vet at pengene finnes? Det er som å be hesten slutte å spise selv om havresekken ligger der. Man har vært flink over tid. Spørsmålet er om man klarer å fortsette med det».

Forfatter og tidligere markedssjef i Frelsesarmeen, Jan Størksen, sa til Vårt Land om undersøkelsen i 2005 at «nøkternhet skaper noe nytt i stedet for det selvsagte. Dessuten gir det rom for klok forvaltning når man sparer til ting man virkelig ønsker seg i livet. Nøkternhet har ingenting med gjerrighet å gjøre».

Etter denne krisen er vi nødt til å kutte i oljepengebruken. Da må politikerne klare å hente tilbake litt av denne nøkternheten som har gjort at vi har tatt vare på oljeformuen vår.

Og slutte å kappes om velgere gjennom lovnader de aldri klarer å oppfylle uten å stjele mer og mer fra framtidige generasjoners sparebøsse.

Les også

  1. Tiltaks­pakkene og den vold­somme olje­penge­bruken må ta slutt

  2. «Mye skrik, lite ull»

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Trumps tid med viten­skaps­fornek­telse er over. USAs nye klima­planer vil føre til store globale endringer

  2. Slutt å prøve å sanke stemmer gjennom lovnader som betyr å stjele fra de unges sparebøsse

  3. Det er kunnskapsløst å påstå at ikke bistand har hjulpet mange millioner mennesker ut av fattigdom

  4. «Løgn og vrengebilder av verden er en arv etter Trump vi må slutte med i den norske offentlige debatten»

  5. Polens abortforbud bør fordømmes, også i Norge

  6. Det var ikke dette politikerne som meislet ut oljepolitikken på 1970-tallet, så som sin visjon for framtiden

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Handlingsregelen
  3. Norwegian
  4. Liv Signe Navarsete
  5. Norsk sokkel