Et stort spark framover

KOMMENTAR: Plutselig var de bare der. Tusenvis av sparkesykler som gikk av seg selv, uten sparking. Elektriske sparkesykler tok over bybildet i San Francisco fra den ene dagen til den andre i mars i fjor. Nøyaktig et år seinere skjedde det samme i Oslo.

Publisert: Publisert:

Kar Kan selger og leier ut el-sparkesykler i Stavanger sentrum. Foto: Vebjørn Olsen

  • Lars Helle
    sjefredaktør
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Sparkesykkeleksplosjonen har fått mange navn, og henger sammen med de omfattende byutviklingsprogrammene i verdens storbyer. Biltrafikk skal bort og utslipp skal ned, men folk skal fortsatt fram.

Mikromobilitet er ett av begrepene som er satt på den nye trenden, som også henger sammen digitaliseringen av samfunnet og den såkalte delingskulturen. Et litt mer pompøst navn på sparkesykkelen er derfor «Shared Urban Mobility Device», populært kalt SUMD eller på halvgodt norsk: «Delt bymobilitetsenhet».

Byas: Her er reglene. Dette bør du vite før du kjøper en elektrisk sparkesykkel

En elektrisk sparkesykkel kan låses opp med en, app og du betaler for tiden du bruker den. Den er enkel å bruke, og du kommer minst like raskt fram som med sykkel eller bil. Det er lett å slå den sammen og ta med seg på buss eller tog. Foreløpig er det dessuten gratis å ta den med på kollektivtransport, inkludert i Rogaland.

Forbud?

Er du blitt forbikjørt av en elektrisk sparkesykkel? Hvis ikke, vil det snart skje. Det er bare å senke skuldrene, for de er kommet for å bli. Veksten fra null til flere tusen enheter på få uker har riktignok skapt bråk både her og der. I San Francisco måtte de ta en fullstendig time-out, før syklene kom tilbake i vår. I Oslo kom kravet om forbud – fra en fremskrittspartipolitiker av alle – omtrent før folk hadde lastet ned delingsappen.

Sparkesykkel-app i Oslo. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Les også

Ikke så kult i Paris lenger

Som med så mange andre nyvinninger, så vi sparkesyklene først i Donald Duck. Her er fronten på et donaldblad fra 1964. Foto: Faksimile

Kombinasjonen mellom GPS-styring og bruk av telefonen gjør det enkelt både å bruke, dele, betale og sette fra seg. Det siste har vært litt for enkelt, så flere byer krever nå at syklene settes på nærmere definerte steder. I USA har mikromobilitetsbølgen ført til at gründere ser på hvordan de kan bruke de stadig flere ledige parkeringsplassene utenfor stadig tommere kjøpesentre til ladeplasser for bysykler og sparkesykler.

I Stavanger har ingen av de internasjonale, og etter hvert store, selskapene inntatt byen. Lokale HjemJobbHjem har testet el-sparkesykkelen sammen med lokale bedrifter i vinter. I Østervåg i Stavanger sentrum har Kar Kan åpnet butikk med både salg og utleie av el-sparkesykler. Rundt ti personer leier en sykkel hver dag, sier han til Aftenbladet.

Big business

Internasjonalt er satsingen blitt stor butikk. Det foregår oppkjøp over en lav sko, og aktører fra andre arenaer er nå både på veien og fortauet. Uber, som hittil har vært mest kjent for sin app-baserte, drosjelignende transporttjeneste, satser nå på å bli en primærdestinasjon for all transport. Her kan vi vente oss at også helikoptertransport, droner og førerløse biler blir en del av tilbudet.

At det blir færre biler og lettere å komme fram, burde få fram smilet hos de fleste, men som vi lærte da vannscooterne begynte å bli en transportmetode til sjøs: Dette er kontroversielt. I Oslo må legevakten behandle sparkesykkel-relaterte skader hver eneste dag. Fra andre byer meldes det om dødsfall.

Det internasjonale nyhetsbyrået AP kom tidligere i måneden til at det hadde vært elleve sparkesykkeldødsfall i USA siden begynnelsen av 2018. Ni av dem skjedde med en el-sparkesykkel. I Nashville har borgermesteren bestemt seg for å forby utleiefirmaene etter at en 26-åring krasjet med en bil og døde, selv om etterforskningen viste at mannen var skyld i ulykken selv.

Sverige fikk sin første dødsulykke i mai, og transportmyndighetene mente at dette på mange måter var en varslet ulykke.

Brakk lårhalsen

I mange land er syklene nå jaget fra fortauene fordi de forstyrrer, plager og skader fotgjengerne. Avisen VG skrev forrige uke om en 70-åring som brakk lårhalsen etter å ha blitt påkjørt av en el-sparkesykkel.

Men akkurat som når det gjelder vannscooter, er det ikke nødvendigvis sånn at det er farkosten som er farlig. Mest handler det om de som står på sykkelen. At de respekterer fartsgrensen og tar hensyn til andre trafikanter, at de bruker beskyttelsesutstyr og ikke minst at de gir tydelig signal så folk kan høre hva som er i ferd med å passere. Det hjelper også at de lar være å slenge dem fra seg hvor som helst.

Hundrevis av el-sparkesykler kan nå leies i Oslo. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

I Norge ville vi tradisjonelt ha lagt ned forbud mot kjøretøyet, slik vi tidligere har gjort med rullebrett og ståhjulinger, men istedenfor har Statens vegvesen besluttet at sykkelreglene skal være veiledende. Det betyr at det kan sparkes på fortauene, at mindreårige kan kjøre el-sparkesykler og det er heller ikke hjelmpåbud.

Dette er selvsagt både en riktig og en fornuftig tilnærming, men først og fremst er det viktig at vi lærer oss å bli vant til at dette blir en naturlig del av trafikkbildet, der det for øvrig fins langt større farer enn el-sparkesykler. Noen av sparkesyklistene har et stykke å gå når det gjelder å følge regler, men kanskje enda mer når det gjelder sunn fornuft. Andre trafikanter må derimot slutte å hytte med nevene og anerkjenne syklene som et stort spark framover.

Publisert:

Les også

  1. Smart og miljøvennlig transport, eller trafikkfarlig irritasjonsmoment?

  2. Elsparkesykkelen må hackes for å gå sakte nok for nordmenn

  1. San Francisco
  2. Digitalisering
  3. Storby
  4. Trend
  5. Kommentar