Over 37 sider har Jæren tingrett bidratt til å forklare hva som skjedde natt til 30 juli i fjor

KOMMENTAR: I rettsspråkets nøytrale, saklige innpakning har Jæren tingrett over 37 sider nøye oppsummert skrekktimene på Varhaug natt til 30. juli i fjor. Retten forklarer også hvorfor domfelte (18) må ilegges forvaringsstraff.

Publisert: Publisert:

Tingrettsdommer Gunn Elin Lode har ført den enstemmige dommen i pennen. Foto: Jon Ingemundsen

  • Lars Helle
    sjefredaktør
iconDenne artikkelen er over ett år gammel
Les også

Dømt til elleve års forvaring for Varhaug-drapet: – 18-åringen tok dommen med fatning

Retten fastslår klart og tydelig at Sunniva Ødegård (13) var et tilfeldig offer for en nøye planlagt handling, mens hun var på vei hjem en vanlig sommerkveld i et antatt trygt nærmiljø. «Hun var forsvarsløs», konstaterer retten.

Les også

Denne selfien tok Sunniva (13) halvannen time før hun døde

18-åringen hadde erkjent selve handlingen, så det var ikke knyttet spenning til om retten ville knytte ham til denne.

Derimot var spørsmålet om forvaring det mest åpne etter hovedforhandlingen. Domfelte var 17 år da handlingen fant sted og forvaring er bare brukt to ganger tidligere mot unge lovbrytere. Det er også på dette punktet retten erkjenner størst tvil.

Fengsel ikke nok

For mens den bruker begreper som «retten er sikker på» og «retten er overbevist om» i drøftingen av om domfelte hadde utført handlingene han var tiltalt for, var det vanskeligere å vurdere forvaring som alternativ til fengselsstraff.

Totalvurderingen av hvordan selve handlingen ble planlagt og utført («urovekkende motivasjonsbilde»), hans manglende innlevelse og evne til skyldfølelse blir sterkt vektlagt. Retten mener dette i liten grad kan korrigeres ved vanlig soning i fengsel og landet altså på elleve år forvaring, med en minstetid på sju år, ikke langt fra aktors påstand.

I tillegg konstateres det at «ordinær fengselsstraff ikke vil være nok til å verne samfunnet for ny kriminalitet».

Forvaringens innhold

Det er mange misforståelser knyttet til forvaringsinstituttet, blant annet fordi det fører til at noen tilsynelatende må sone kortere enn ved vanlig fengselsstraff. Men forvaring er en uforutsigbar og hard straff, som kan vare veldig lenge. Samtidig har den et rehabiliteringsmotiv, som vi skal ha i strafferetten.

Forvaringsdømte blir, i motsetning til de som får fengselsstraff, dømt til en minstetid. For noen er det ingen maksimumstid.

De som blir løslatt før tiden, blir normalt ikke frie mennesker. De blir pålagt meldeplikt, innskrenkninger i bevegelsesfriheten, behandling og andre begrensninger. En som har sonet ferdig en fengselsstraff, har sonet ferdig. Punktum.

Ikke psykotisk

I Varhaug-saken var det også knyttet en viss spenning til om domfelte led av en straffri psykose da han utførte de gruoppvekkende handlingene. Det var dette forsvarerne hadde som begrunnelse for at 18-åringen måtte frifinnes.

Også på dette punktet har retten en grundig drøfting, basert på utredninger, observasjoner, rettspraksis og lovtolkining. Selv om mannen i ettertid har fått en alvorlig diagnose, mener retten likevel at han var tilregnelig på gjerningstidspunktet. I den grad det var psykosesymptomer mener den enstemmige retten at dette er framkalt av selvforskyldt rus. Dermed var ikke handlingene straffrie.

Les også

Varhaug-tiltalte ruset seg på alkohol, hasj og ecstasy dagen før drapet

Streng dom

Ingen dom i verden kan gjenopprette tapet av Sunniva Ødegård. For de pårørende vil alltid en slik straff framstå som mild, til dels uforståelig mild. I norsk sammenheng er det likevel en streng dom som er avsagt. Retten skriver at dersom de skulle dømt en voksen person til fengselsstraff for de samme handlingene, ville de landet på rundt 18 års fengsel.

Rettens funksjon

Saken har hatt en verdig ramme fram til nå, men det er ikke over. Kontroversene rundt diagnose, straffemetode og straffeutmåling gjør det temmelig sannsynlig at saken kommer opp igjen i lagmannsretten mot slutten av året. Dersom den endelige dommen også ender på forvaring, vil domfelte med jevne mellomrom få prøvd løslatelsesspørsmålet for en domstol. Det vil kunne åpne sårene på Varhaug.

Tingretten er bare måtelig imponert over 18-åringens evne til å snakke sant og å oppklare saken. Likevel konstaterer de at han erkjente drapet en uke etter handlingen. Dette har betydning både for de etterlatte, nærmiljøet og for samfunnet generelt, skriver retten, og gir en viss straffereduksjon for dette.

Dette er også et viktig poeng for en rettsstat som skal fungere. Når skyld og straff diskuteres, bør vi iallfall få vite hva som har skjedd. Det har Jæren tingrett bidratt til.

Publisert:

Varhaug-drapet

  1. Varhaug-drapet: Forsvarer krever at dommene blir opphevet

  2. Drapsdømt 19-åring anker til Høyesterett

  3. Varhaug-drapet: Statsadvokaten innstiller på anke

  4. Varhaug-drapet: Drapsmannens far anker ikke dommen

  5. Varhaug-drapet: Faren dømt for å ha motarbeidet politiet

  6. «For de pårørende vil alltid en slik straff framstå som mild. I norsk sammenheng er det likevel en streng dom»

  1. Varhaug-drapet
  2. Rettssaker
  3. Vold
  4. Jæren tingrett
  5. Drap