Er hyttebygging en større trussel mot natur og landskap enn vindkraft?

GJESTEKOMMENTAR: I øyeblikket bygger vindkraft ned natur flere titalls ganger raskere og med langt mer brutale inngrep enn hyttebyggingen.

Hele Øvre Sirdal hytteområde, inkludert de spredtbygde hytteområdene, er vår regions uten sammenligning største hytteområde, – men det er likevel mindre enn Tonstad vindpark. Foto: Bjørn Vigeland

  • Jørg Arne Jørgensen
    Jørg Arne Jørgensen
    Lektor og religionshistoriker
Publisert: Publisert:

I diskusjonen om vindkraft trekkes hyttene ofte fram. Ja, vindkraften bygger ned natur, men se på hyttene! Det er en halv million hytter i landet, og det bygges over 5000 nye årlig. Gjennomsnittlig størrelse på nye hytter er over 100 m², og i dag skal det være vei til døra, innlagt strøm, vann og kloakk. Dermed øker inngrepene i naturen.

Les også

Slik vil regjeringen stramme inn på utbygging av vindkraft

Hytteområder og «vindparker»

Statistisk sentralbyrå (SSB) opererer med to måter å regne hytteareal på. Såkalte «sammenhengende fritidsbyggområder» utgjør hele 3580 km², men det er ikke rimelig å regne alt dette som nedbygd natur, tvert om er dette ofte populære natur- og friluftsområder ispedd en og annen hytte. Da jeg konfererte med SSB, mente de at det vil være mer korrekt å se på arealet til såkalte tettbygde fritidsbygg-områder, der halvparten av norske hytter ligger. Disse utgjør 414 km².

Så til vindkraften. Bransjefolk hevder at den bruker lite areal, fordi de regner kun med selve veiene, oppstillingsplassene o.l. Men for alle som har vært i et vindkraftverk, gir dette lite mening. De fleste vil oppfatte hele «vindparken» som nedbygd natur. Landskaper er en helhet, og ingen kan lenger gå i et vindkraftområde uten å merke de kraftige natur- og landskapsødeleggelsene.

Eller hva skal man si om f.eks. Tonstad vindkraftverk? I et heilandskap har man på et område på 26 km² bygd ca. 40 km anleggsveier, sprengt bort fjelltopper, bygd 51 oppstillingsplasser, hver på størrelse opptil halv fotballbane, satt opp 51 gigantturbiner på 200 m høyde og rotordiameter på 142 m, gravd ned over 80 km kabler, bygd en ekstern kraftnett-trasé på 15 km og bygd en transformatorstasjon på ca. 7–8 dekar. Dessuten atkomstvei opp på heia, og utvidelser av veien til Tonstad fra kysten.

Om man parkerte bare langs den ene siden av veiene, ville man enkelt kunne få plass til 10.000 personbiler på den tidligere inngrepsfrie heia.

Nærbilde fra arbeidet med utbyggingen av Tonstad Vindpark. Foto: Kristian Jacobsen

Les også

– Det er knapt et fjell du kan gå på i Rogaland uten å se vindturbiner

Areal for vindkraft

Det fins ingen offentlig tilgjengelig oversikt over samlet areal for slike vindkraftområder. Det sier kanskje noe om hvor hastverkspreget denne utbyggingen er. Det har lenge versert et anslag på 2000 km² over hvor mye som kommer til å bygges i Norge. Men la oss ta utgangspunkt i bransjens eget tall. Andreas Thon Aasheim i Norwea skriver i Firda den 23. april at de 52 vindkraftverkene som er ferdigstilt eller under bygging, har et planområde på 493 km². Regner man med alle nesten hundre vindkraftverk som har fått konsesjon, blir det omtrent 1000 km². Det betyr at vindkraft allerede har fått tildelt over dobbelt så mye areal som alle landets tettbygde hytteområder til sammen.

Les også

Nekter å ta imot vindturbiner

Hytter og vind

Og dette er bare begynnelsen. Skal vi bygge ut 30–50 TWh vindkraft, vil det kunne beslaglegge mer areal enn alle landets byer og tettsteder, der 82 prosent av nordmenn bor. Og vindkraften tar stort sett sårbare naturområder man vanligvis aldri ville drømt om å bruke til industri.

Men vindkraftområdene utgjør kun en liten prosentandel av landets samlede areal, sies det. Det blir imidlertid feil å sammenligne med hele landets areal. Det er i hovedsak kyst og kystnære fjellstrøk som er aktuelle, foreløpig med Sørvestlandet og Trøndelag i tet. Og her vil en langt større andel natur bli nedbygd.

Les også

Tommas Torgersen Skretting: «Hvorfor skal vi gi Vardafjell til et fransk pensjonsfond?»

Natur som helhet

Egentlig gir det lite mening å finregne på areal, fordi det ikke er mulig å definere eksakt hvor mye natur som blir ødelagt. Vi må tenke landskaper som helheter. Selve planområdene er sterkt preget av utbyggingen, men et to–tre ganger større område blir støymessig belastet med 40–45 dBA. Og langt større områder enn det igjen vil få ødelagt sine landskapskvaliteter. Kvaliteter som er unike også i internasjonal målestokk.

Dessuten er det noe kynisk i å regne arealbruk i prosenter og promiller. Det er lett å sitte ved skrivebordet og tegne i kart, som om landskaper bare var nøytrale arealer. For beboerne på Haramsøy kan ikke øya reduseres til «en brøkdel av landets areal». Det handler om Haramsøy, et sted innbyggerne kjenner dyp tilhørighet. En øy slekta har forpaktet i generasjoner.

Og her er vi inne på et kjernedilemma i vindkraftdebatten. Nordmenn er sterkt knyttet til naturen og landskapene vi bebor. Derfor er det en enorm tapsfølelse folk landet over kjenner akkurat nå, og folkeopprøret som reiser seg er fullt forståelig.

Jeg tror folk kunne akseptert det om det var helt nødvendig og det monnet, men det vi taper står overhodet ikke i forhold til det vi vinner. De 42 vindkraftverk som var i drift ved årsskiftet, med all den motstand, konflikter, raseri, sorg og demonstrasjoner de har generert, vil gi 7,7 Twh årlig – som er en dråpe i forhold til vannkraften på 140 TWh.

Ja, hytter tar en del natur, og selv synes jeg det er trist at den nøysomme hyttekulturen med små, enkle hytter bygd med lite naturinngrep er i ferd med å forsvinne. Likevel kan ikke hyttebygging sammenlignes med dagens vindkraftutbygging. Det er som forskjellen på en bølge og en tsunami. I øyeblikket bygger vindkraft ned natur flere titalls ganger raskere og med langt mer brutale inngrep. Hyttebyene rager ikke et par hundre meter opp i luften, og de preger ikke landskap kilometervis borte. De beveger seg ikke, støyer ikke og sender ikke ut blinkende signallys med fyrtårnsstyrke. Og sist men ikke minst, de er en del av landets sjel og identitet og fører til mer naturglede og friluftsliv.

Sjå inngrepa i Vardafjell frå lufta:

Les også

Sjå inngrepa i Vardafjell frå lufta

Jørg Arne Jørgensen om vindkraft:

Les også

  1. – Investormakt mot klimaendringer!

  2. – Dobbel effekt av norsk satsing på fornybar energi og elektrifisering: Først arbeidsplasser, så industriutvikling

  3. Equinor har valgt base til gigantprosjekt: Havvind skaper britiske jobber

  4. Equinor med milliardfest i britisk havvind

  5. Overrasket av Equinors vindsuksess: – Kan dette stemme? Er alle utgifter med?

  6. Havvind: – Equinor tok risikoen. Nå får de betalt

Publisert:

Vardafjell-utbyggingen

  1. Nå har Vardafjellet Vindkraft stoppet alle turbinene

  2. TV-problemene ikke løst – vindturbiner stanset på Vardafjell

  3. TV-signalene skal tilbake straks – ellers må Vardafjellet Vindkraft stoppe turbiner

  4. Sandnes skjerper støy­kravene – Varda­fjellet Vind­kraft protesterer

  5. Konstant støy, ingen tv-signal og et ødelagt turområde

  6. To advokatfirmaer i sving: Dette er Motvind-konflikten

  1. Vardafjell-utbyggingen
  2. Vindkraft
  3. Hytte
  4. Jørg Arne Jørgensen
  5. Natur