Den digitale EU-revolusjonen: Teknologi-gigantene skal reguleres

GJESTEKOMMENTAR: Vil nye, felles europeiske lover klare å regulere de store digitale aktørene inn i et fritt marked?

EU forsøker å utvikle et samlet lovverk som kan regulere hvordan de digitale kjempene kan opererer. Vel, vi får se…
  • Kristian Kise Haugland
    Kristian Kise Haugland
    Filosof og pedagog
Publisert: Publisert:

EUs utøvende myndighet, Europakommisjonen, har hatt som uttalt strategi å gjøre digital lovgivning til en av hjørnesteinene for lovutvikling i EU for kommisjonsperioden 2019–2023.

Dette har medført at kommisjonen i slutten av 2020 la frem forslag til temmelig omfattende digital lovpakke for å regulere EUs indre marked på et område som, med unntak av personvernforordningen, etter hvert har fått et stadig mer sprikende lovverk i de ulike europeiske medlemslandene.

«Altruistiske» dataforvaltere

I november og desember i fjor la Europakommisjonen frem ikke mindre enn tre digitale lovforslag. Den første, og foreløpig minst omtalte, er Digital Governance ACT (DGA), som er et forsøk på å foreslå felles regulering av dataforvaltning. Her handler det om å legge til rette for utveksling og bruk av data som det kan ha stor nytte for samfunnet at blir utvekslet på tvers av institusjoner og interesser, som for eksempel klimadata, reiseatferd, helseopplysninger og så videre.

Av de tre lovforslagene kan dette vise seg å bli den vanskeligste balansegangen i juridisk forstand, fordi det legger opp til en registrering av «altruistiske» organisasjoner som på grunn av deres uegennyttige formål skal ha lov til å forvalte data som er samlet inn tidligere og til andre formål. Deretter kan de gjøre disse tilgjengelig til ulike nye organisasjoner og formål etter gitte kriterier.

På papiret virker dette som en felles europeisk godkjenningsordning for den type virksomhet som blant andre Norsk senter for forskningsdata (NSD) er et eksempel på. NSD forvalter forskningsdata på tvers av forskningsprosjekt i Norge, og passer samtidig på at dette skjer på måter som ivaretar personvernet på en god måte.

Selv om NSD er en viktig forvalter av persondata, og betjener denne rollen godt, kan det nye lovforslaget likevel by på utfordringer. Blant annet kan vi ende med en form for regulering som undergraver den retten privatpersoner i dag har til å ha kontroll over hvem som har informasjon om dem, og hva den informasjonen brukes til.

I tillegg blir det en risiko for at slike «altruistiske forvaltere» kan komme til å formidle eller bruke data på måter som det ikke var meningen at de skulle. Når det gjelder dataforvaltningens vei til helvete, kan den godt være brolagt med gode intensjoner, men drivkraften langs den veien vil alltid være at «det er greit når det er vi som vil bruke disse opplysningene.»

Microsoft, Apple, Facebook, Google og Amazon dominerer så fullstendig at det kan bli svært vanskelig å regulere hvordan de kan operere.

Internettets portvoktere

De øvrige to lovforslagene er kanskje mindre problematiske med tanke på hvordan viktige grunnleggende prinsipper skal veies mot hverandre, men kan by på desto større praktiske utfordringer når det gjelder håndheving. Forordning om digitale markeder, Digital Markets Act (DMA), og forordning om digitale tjenester, Digital Services Act (DSA), ble lagt frem 15. desember 2020. De har begge et bærende prinsipp om å legge til rette for trygge, åpne og frie markeder.

Den store utfordringen, dersom de to lovene blir vedtatt i EU, vil være hvordan svært sterke aktører allerede opererer i det europeiske markedet på måter som vil være direkte i strid med de kommende forordningene.

Særlig vil dette gjelde de såkalte portvokterne, som er et sentralt begrep i forordningen om digitale markeder. Dette er internettbaserte plattformer som er så store at de i vesentlig grad påvirker konkurransen innenfor sitt område.

Typiske eksempler på slike portvoktere er Microsoft, Apple, Facebook, Google, Amazon og så videre.

Les også

Dette er metaverset

For store til å reguleres?

I dag dominerer internettets portvoktere så fullstendig på sine respektive områder at det kan hende det blir svært vanskelig å regulere hvordan de opererer. Begge de foreslåtte forordningene legger opp til både klare krav og begrensninger i hvordan de største aktørene i markedet får operere med tanke på markedsvridning og favorisering av informasjon eller tjenester. Det er bare det at markedsvridning og favorisering av tjenester er en vesentlig del av mekanismene som sikrer maktposisjonene til de store aktørene i dag. Hva skjer hvis de ikke vil lystre?

Et eksempel er Facebook, som etter en over åtte år lang strid i europeiske rettssystemer fortsatt overfører personopplysninger ut av EU/EØS. Det irske datatilsynet vedtok å suspendere disse overføringene i mai i år, men har den 6. oktober gitt et utkast til vedtak om at overføringene er lovlige fordi de bygger på en «avtale» med bruker, i motsetning til at bruker har gitt et ulovlig «samtykke» til overføringene.

Hvis du synes det er vanskelig å se forskjell på samtykke og avtale her, så er du ikke alene.

Les også

Øyvind Strømmen: «Monsteret i metaverset»

Makta rår

Facebooks evne til å utnytte sin markedsposisjon for å unngå regulering har vært imponerende, og det vil ikke overraske stort om andre store aktører i fremtiden allerede har fått maktposisjoner som er så sterke at det kan bli vanskelig å endre hvordan de opererer.

De nye lovforslagene er spennende, men hvor stor innvirkning vil de egentlig få?

Les også

  1. Edderkoppen som har deg i nettet sitt

Publisert:
  1. Europakommisjonen
  2. EU
  3. Gjestekommentar
  4. Kristian Kise Haugland
  5. Internett

Mest lest akkurat nå

  1. Melder om snø i etter­middag

  2. Varsler 5 kroner kilo­wattimen rundt middagstider

  3. Nå slipper de å bygge «Undheimsti» på Eigerøy

  4. Dette sa Gunnarsson som fikk Brekalo til å koke over

  5. David Brekalo: – Jeg gjorde en feil og vil beklage til alle

  6. Slik vil Norled revolus­jonere elekt­riske hurtig­båter