Når bikker det over?

KOMMENTAR: Når mediene ukritisk har begynt å heie på tiltak og hausse opp koronatallene, bør vi kanskje tenke oss litt om.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) innførte nye tiltak mandag. I bakgrunnen finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Denne uken tegnet Folkehelseinstituttet et «dystert bilde for oss i løpet av de neste ukene», kunne VG melde. Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sa på radio og tv, igjen, at han er «svært bekymret». Hver morgen kan vi høre om nye smitterekorder i landet på NRKs nyhetssendinger.

For en uke siden sa Nakstad og andre at vi måtte vente 14 dager på svar om den nye virusvarianten omikron. Nå er det krise, etter bare én uke. Og det ble innført nye tiltak igjen.

Les også

Kraftige koronatiltak – nasjonal skjenkestopp og hjemmekontor for alle

Kommet for å bli

For en uke siden skrev 47 kommuneoverleger, smittevernleger og samfunnsmedisinere et innlegg i Aftenposten, der de sier at «før eller senere må vi ta inn over oss at viruset er kommet for å bli».

At smittetallene ville øke, var ventet. Presset på myndighetene har økt i takt med smittetallene, skrev de.

«Aldri før i pandemien er så mange barn blitt registrert smittet i Norge som de siste ukene», skrev VG.

Det er klart at antall smittede i barnehager og skoler har økt. Det har økt i takt med økt testing. Barn uten symptomer blir nå testet på skolen, og det viser seg at de er smittet. Men dette fører ikke til flere sykehusinnleggelser, for barn blir som hovedregel ikke alvorlig syke av dette viruset.

De som nå blir så syke at de havner på sykehus og på intensivavdelinger, er i større og større grad de uvaksinerte, skrev FHI i sin ukesrapport i forrige uke. I tillegg til eldre med underliggende sykdommer. De eldre som har tatt tredje dose, er bedre beskyttet nå, viser også tallene fra FHI.

Men i mediene er det krise. Det er høye smittetall som teller. Og det er som om vi ikke har lært noe av de nesten to årene med pandemi. Ja, det er ikke sikkert vaksinene hjelper så mye mot smitte som vi hadde håpet. Men det er vel heller ikke poenget. Poenget er, som vi tidligere har blitt fortalt, at vaksinen skulle hindre alvorlig sykdom. Og det gjør den jo.

Vi er altså ikke tilbake til dit vi var i mars 2020, som vi kunne lese om mandag. For siden den gang har vi nesten alle i dette landet tatt flere vaksinedoser, og helsemyndighetene har enormt mye mer kunnskap om koronaviruset.

Les også

Foreløpig ikke tidligere juleferie i Stavanger

Les også

204 nye smittetilfeller på Nord-Jæren

Smittevernloven

Smittevernloven gir myndighetene hjemmel for å gjennomføre tiltakene under pandemien. Her står det blant annet at «smitteverntiltak etter loven skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering […]. Tvangstiltak kan ikke brukes når det etter sakens art og forholdene ellers vil være et uforholdsmessig inngrep».

De 47 kommuneoverlegene, smittevernlegene og samfunnsmedisinerne som skrev i Aftenposten, mener at det skal være et rimelig samsvar mellom reell fare og tiltak. Og at det faktisk ikke er så mye mer vi kan gjøre for å redusere risikoen ved pandemien når vaksinasjonsdekningen er så god som den er.

«Det vil være lite rimelig forholdsmessighet i gjentakende, betydelige begrensninger i samfunnslivet for sikkerhets skyld», hvis vi ikke skal kjøre en fullt ut føre var-strategi, med permanente endringer i samfunnet. Som hjemmekontor, hjemmeskole, munnbind-krav, null kulturliv og turisme, og så videre.

Les også

Noe har endret seg den siste tiden. Se hvem som legges inn på norske sykehus

Influensa

I 2017/2018 ble rekordmange eldre innlagt på sykehus med influensa, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet.

Den sesongen var 7600 pasienter innlagt i sykehus med influensa. Rundt to tredjedeler av disse var 60 år eller eldre. Totalt fikk hele 142.092 personer diagnose på influensalignende sykdom.

Et influensautbrudd forårsaker i gjennomsnitt 900 dødsfall årlig i Norge. Sesongen 2017–2018 ble det estimert rundt 1400 influensa-relaterte dødsfall.

Dette førte selvfølgelig til medieoppslag, men det førte ikke til daglige oppdateringer om hvor mange smittede det var, eller hvor mange som til enhver tid lå på sykehus med influensa.

For FHIs medisin mot sykehusinnleggelser var den gang, som nå, vaksiner.

Omikron-varianten er i ferd med å etablere seg i Norge og vil om kort tid bli dominerende. Dette gir og vil gi betydelig økt smittespredning. Det viser en oppdatert risikovurdering fra FHI av omikron-varianten.

Men er det så dramatisk som det fremstilles?

Les også

Hvorfor brukes ordet kohort?

Forkjølelse

Ikke ifølge en rekke immunologer. Som professor i medisin, Anne Spurkland, som i forrige uke sa at hun tror at koronaen kan bli som en forkjølelse for oss i løpet av neste år.

«I løpet av neste år vil vi ha hatt to år med infeksjon og vaksinering. Til sammen får da viruset så lite handlingsrom at det stopper opp», sa hun til NRK.

Nå som vi har vaksiner, er den nye varianten ikke noen trussel for det store flertallet av oss, sa hun. «Det er åpenbart at vaksinen ikke beskytter mot smitte, men vi er beskyttet for det alvorlige forløpet».

Ifølge Spurkland har vi som samfunn akseptert at det kan komme bølger av influensasyke i løpet av vinteren, der også noen dør, uten at samfunnet stenges ned av den grunn.

Les også

Hjelpeorganisasjoner: Pandemien endrer hva vi støtter før jul

Mediekritikk

Dette er ikke en kritikk av verken FHI eller Helsedirektoratet. Det de gjør når de nå ser at helsevesenet kneler på grunn av korona og andre sykdommer, er noe de ser som nødvendig.

Dette er en kritikk av oss i mediene. Har det gått sport i å komme med mest mulig sensasjonelle oppslag om koronasmitten? Har det gått inflasjon i å spørre om hvorfor vi ikke har enda strengere tiltak?

Vi skal selvfølgelig lytte til helsemyndighetene og ikke være selvlærte smitteverneksperter. Men selve tiltakene må være basert på politiske avveininger og forholdsmessighet.

Mediene har makt til å presse politikerne til strengere tiltak enn de kanskje burde innføre. Mediene har derfor også et ansvar for å ikke hausse dette opp slik at det skaper unødvendig frykt, som i neste omgang fører til nedstengninger som kan føre til andre helsemessige skader i befolkningen.

Les også

Røkke-eide Aker ville bestille vaksiner fra FHI. Fikk blankt nei.

Forholdsmessighet

Vi må stille spørsmål rundt når det er hensiktsmessig å slutte å rapportere om «rekordsmitte» hvis dette viruset ikke lenger fører til at folk som har tatt vaksinen, blir alvorlig syke.

Og det er mediene som stiller spørsmål rundt hvor forholdsmessig restriksjonene langt inn i våre privatliv er, og hvilken hjemmel myndighetene har til å innføre disse. Spesielt hvis det er innført med føre-var-prinsippet som begrunnelse.

Vi har ikke de endelige resultatene fra omikron-varianten ennå. Men før neste føre-var-tiltak, må vi diskutere om det ikke snart er på tide å godta at også dette er et virus vi bare må leve med og vaksinere oss mot, på lik linje med influensa.

Les også

  1. Munnbind eller ikke på kjøpesenteret?

  2. Forus-klinikk vil vaksinere på Kvadrat – men Sandnes kommune er skeptisk

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Folk for­tjener bedre og sanne svar fra en olje- og energi­minister midt i en strøm­krise

  2. Staten kan ikke betale for alt

  3. Ingen vei utenom kjernekraft og gass, hvis Europa ikke skal leve i en konstant energikrise i årene som kommer

  4. Tiltakene må være forholdsmessige og forståelige. Det er de ikke nå

  5. Med Frps forslag har poli­tike­rne sjansen til å stoppe elek­trifise­ringen av sokkelen. Den sjansen bør de gripe

  6. «Vi kan ikke fortsette å stenge ned et helt sam­funn fordi vi har et helse­vesen som ikke fun­gerer»

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Koronaviruset
  3. Pandemier
  4. FHI
  5. Folkehelseinstituttet