Fødselsveer for et fritt Kurdistan

KRONIKK: Uønsket og truet med krig av naboene går kurderne i Irak mandag 25. september til valg for selvstendighet.

Publisert: Publisert:

Fredelig og glad demonstrasjon i Erbil til støtte for den kommende folkeavstemningen om kurdisk selvstendighet i Nord-Irak mandag 25. september. Irak og Tyrkia rasler med sablene, men Israel er blant de få som er positivt innstilt. Foto: Azad Lashkarig, Reuters/Scanpix

  • Peter Beck
    Journalist, Jerusalem
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

«Vi har krysset Rubicon, nå er det ingen vei tilbake», sier Hoshiyar Zebari, rådgiver for den kurdiske regionalpresidenten Massoud Barzani. Og på den andre siden av Rubicon er folkeavstemningen 25. september, for eller imot selvstendighet i de kurdiske områdene i Nord-Irak.

7. juni 2017 vil sannsynligvis bli en merkedag i kurdernes historie. Da fant møtet sted i Pirmam i Erbil hvor det som kan bli kimen til en kurdisk stat, – nesten hundre år etter at første verdenskrigs seirende stormakter England og Frankrike sviktet sine løfter til kurderne om selvstendighet etter sammenbruddet av Det ottomanske riket.

Les også

Den blodige arven etter Sykes og Picot

Stor motstand

Ingen er i tvil om utfallet av folkeavstemningen, men de færreste ønsker den potensielt nye staten velkommen, for å si det mildt:

  • Tidlige irakisk statsminister, Nouri al-Maliki, sier i et intervju med en libanesisk avis at militærmakt bør anvendes hvis kurderne gjør alvor av avstemningen.

  • Lederen for Tyrkias nasjonalistiske bevegelse-parti (MHP), Devlet Bahceli, en av president Tayyip Erdogans støttespillere, istemmer med at «om nødvendig bør Tyrkia anse den kurdiske folkeavstemningen som årsak til krig».

  • Øverstkommanderende for Iraks hær, generalmajor Mohammad Hosein Baghari, besøkte nylig Tyrkia, og ifølge Erdogan skal de to ha drøftet en eventuell felles militæraksjon mot kurderne i Nord-Irak, Syria og Iran.

  • Russernes utenriksminister Sergej Lavrov sa i et intervju med kurdiske Rudaw at «det kurdiske folks higen etter selvstendighet er forståelig, men at det må skje innen rammen av eksisterende internasjonale legale normer». Hvilket i klarspråk betyr gjennom en avtale med Bagdad.

  • USA på sin side har riktignok samarbeidet godt med kurderne mot den såkalte Islamske stat (IS), men de vil nødig svekke Iraks statsminister Haider Abadi, som de anser som en viktig brikke i alliansen mot IS og ber kurderne utsette valget til i alle fall etter det forestående irakiske parlamentsvalget.
32 nye stater er blitt til ved folkeavstemninger.

Voldsomt press

Kurderne er utsatt for et voldsomt press for, om ikke annet, å utsette avstemningen. Ifølge Ceng Sagnic, koordinator for kurdiske studier ved Tel Aviv-universitetet, er det ingen planer om å utsette valget. Den kurdiske valgkomiteen i Erbil er i full gang med registrere velgernes navn, og valgbudsjettet er vedtatt. Betingelsen fra kurderne for i siste liten å utsette valget, skal være vanntette garantier fra amerikanerne – og Iraks sjiadominerte regjering – om støtte til en selvstendighetsavstemning på et senere tidspunkt. Dette er garantier som høyst sannsynlig ingen av de nevnte parter vil gi.

Kurdiske politikere og kommentatorer i Erbil påpeker at det kan synes hyklersk å motarbeide kurdernes avstemning om selvstendighet, med henvisning til blant andre Skotland, Quebec, Sør-Sudan, Øst-Timor, Catalonia og Kosovo. Videre påpeker de at tsjekkere og slovaker skiltes i fordragelighet. 32 nye stater er blitt til ved folkeavstemninger.

For å overbevise det internasjonale samfunn om berettigelsen for å holde avstemningen, har den kurdiske regionalregjeringen sendt diplomater og delegasjoner verden rundt for samle støtte. EU-landene blir bedt om i alle fall å være nøytrale hvis de ikke vil støtte kurderne åpenlyst.

Israels statsminister er foreløpig eneste «vestlige» statsleder som gir kurderne full støtte. Ikke minst fordi israelerne ser at en kurdisk stat vil være en fysisk og geografisk bremse på Irans ambisjoner om en sjia-halvmåne fra Teheran til Beirut. Saudi-Arabia og Gulfstatene, minus Qatar, har også uttalt seg velvillig til en kurdisk stat som bremse mot ayatollaene i Iran.

Ikke uventet er det også motstand og krangel kurderne imellom om avstemningen om selvstendighet.

Ikke klare?

President Barzani forsikret til magasinet Foreign Policy at kurderne ikke vil proklamere selvstendighet umiddelbart etter valget. Planen er å innlede serøse samtaler med Bagdad-regjeringen for en fredelig adskillelse. Men de færreste utenrikspolitiske eksperter har tro på et slikt lykkelig scenario, også fordi man antar at den yngre kurdiske generasjon er for utålmodig til å innlate seg på en eventuell langvarig tautrekning med den irakiske regjeringen.

Ikke uventet er det også motstand og krangel kurderne imellom om avstemningen om selvstendighet. Det store Gorran-partiet vil for eksempel at selvstendighetsvalget skal skje samtidig med valg til parlamentet. Det er også et problem at de forskjellige kurdiske stridsenhetene er mer eller mindre delt etter klantilhørighet.

I en lederartikkel argumenterte The New York Times nylig med at kurderne ikke er klare for selvstendighet. Avisen viser til korrupsjonen i den kurdiske regjeringen, den dårlige økonomien, kurdernes svake demokratiske institusjoner og ikke så velfungerende menneskerettigheter.

Det hører med til bildet at også kurderne i det nordlige Syria er i ferd med å kreve øket selvstyre. Valg på representanter for større områder skal avholdes i november og januar for hele den syrisk-kurdiske regionen. De største kurdiske gruppene forsikrer at de ikke planlegger opplegg til selvstendighet, men kun autonomi i et fremtidig føderalt system i Syria. Noe Syrias president Bashar Assad imidlertid har sagt nei til. Han ser også mistenksomt på kurdernes autonomi-program som bærer preg av en selvstendighetserklæring.

Klokken tikker fort mot avstemningen i irakisk Kurdistan mandag, men det er ingen som tør spå om reaksjonene dagen derpå.

Kurdere i Beirut i Lebanon er ikke i tvil om hva de vil. Området Kurdistan, som kurderne regner som sitt hjem, ligger i flere land i Midtøsten, men folket er spredt vidt både i regionen og ellers i verden. Språket kurdisk klassifiseres som indoeuropeisk. Foto: Hassan Ammar,/AP/Scanpix

Gammel nasjon

Den kurdiske nasjonen har en lang historie. Enkelte forskere mener at et folk kalt kuti i sumeriske opptegnelser og et folk kalt modes i Iran kan være kurdernes opphav. Dagens kurdiske områder, hvor kurderne har hatt indre selvstyre siden amerikanerne opprettet den såkale no fly-sonen i 1991, er på ca. 360.000 kvadratkilometer. Ingen vet nøyaktig hvor mange kurdere som finnes, men et forsiktig anslag er 30–40 millioner (men det finnes også lavere anslag). Antallet er vanskelig å anslå med sikkerhet, etter som flere av landene med kurdisk befolkning ikke fører manntall etter etniske linjer. Noen regner med ca. 14 millioner i Tyrkia, 6 millioner i Iran, 4 millioner i Irak, 1 million i Syria og 150.000 i Armenia.

Klokken tikker fort mot avstemningen i irakisk Kurdistan mandag, men det er ingen som tør spå om reaksjonene dagen derpå.

Publisert:

Les også

  1. Jaman gråt da han så det kurdiske flagget

  2. Den skjulte revolusjonen i Rojava

  3. Kan lappeteppet Syria holdes samlet?

Mest lest akkurat nå

  1. Søppelsyndere avsløres av kamera: 3514 har fått tilsnakk

  2. «Alle» vil gå på denne linja på videregående: – Appellerer til ungdom

  3. Familien savner svar etter at sønnen ble funnet død

  4. – Her vil vi ikke være verneverdige

  5. Måling viser hvem som støtter Trump i Europa

  6. Han vil ha store deler av Sirdal ut av Sirdal – og inviterer til folkeavstemning

  1. Kurdere
  2. Irak
  3. Midtøsten
  4. Israel
  5. Syria