Tøffe tider i varehandelen – men hva er egentlig nytt?

GJESTEKOMMENTAR: Sentrumsgatene endrer karakter i den omstillingen som skjer nå.

Publisert: Publisert:
  • Ståle Økland
    Forfatter

Samtidig som sentrumshandelen taper, dukker det opp flere spesialbutikker, som Blomst Viola i Sandnes. Foto: Marie von Krogh

  1. Leserne mener

Da Gresvig gikk til skifteretten i februar, føyde det seg inn i en lang rekke konkurser i norsk varehandel. Kjeder som Tilbords, Enklere Liv, Rafens, PM og Hansen & Dysvik har alle meldt oppbud. Noen av dem er blitt vekket til live igjen, selv om tallene i norsk varehandel peker i feil retning.

Det har blitt ti prosent færre fysiske butikker de siste ti årene, ifølge tall fra Virke.

Sammensatt

Årsaken til butikkdøden er sammensatt. Stadig flere av oss handler på nettet. Nettbutikkene er åpne hele døgnet, de tilbyr det største utvalget og de laveste prisene. Det oppleves som trygt og enkelt å handle digitalt, enten handelen skjer i norske eller utenlandske nettbutikker.

I en tid der stadig flere produkter digitaliseres, slik som musikk, filmer og aviser, forsvinner de tradisjonelle aviskioskene og platebutikkene.

Leketøysbutikkene har lenge måttet se på at dataspill er blitt mer populært enn Playmobil og Lego. Top-Toy Norge gikk konkurs i fjor, de eide Toys R Us og BR Leker i Norge. Netthandelen rammer ikke bare norske butikker. Den skaker opp hele den internasjonale varehandelen.

Les også

Ståle Økland i 2019: «Varehandelen kan takke seg selv for butikkdøden»

Les også

Flere bedrifter gikk konkurs i 2019 enn i 2018

Service?

Logistikk har lenge vært det viktigste for de store kjedene. Det har handlet om å få de rette varene frem til forbrukeren på en raskest og billigst måte. Mange kjeder satser nå på bedre logistikk gjennom selvbetjentløsninger. Hos Coop og etter hvert andre kjeder trenger du snart ikke forholde deg til en eneste ansatt. Du kommer inn, finner varene du vil kjøpe, skanner og betaler.

Men uansett hvor effektivt det blir i en fysisk butikk, er ingenting enklere enn å handle på internettet. Skal de fysiske butikkene overleve i fremtiden, må kundene ha en grunn til å handle der. Service og opplevelser blir viktigere.

Men går du inn i en fysisk bokhandel i dag, er det skuffende å oppdage hvor få opplevelser og hvor lite service du faktisk får. Bøkene står i hyllene slik de alltid har gjort. De ansatte vet kanskje litt om de mest kjente forfatterne, men lite om de mindre kjente. Tar du turen i en bokhandel rett før jul, sitter det kanskje en beklemt forfatter i et hjørne og signerer bøker, uten at det skaper noen stor opplevelse.

Det finnes unntak, heldigvis. Jeg har truffet ansatte som brenner for bøker og litteratur, som kan anbefale og hjelpe – det er en fryd å snakke med dem.

Men servicen er ofte bedre på nett. En nettbokhandel tilbyr et enormt utvalg, og hjelper kundene med alternativer. Du får spørsmål som: «Har du lest denne?» og «De som kjøpte den boken, kjøpte også denne.» Og så får du boka rett hjem i postkassen.

Kanskje ikke så rart at Amazon gjør det så bra. Den amerikanske giganten startet som en enkel nettbokhandel. Nå er Amazon blitt verdens mest verdifulle børsnoterte selskap, og selger nær sagt hva som helst.

Overetablering

I mange år har det vært en overetablering av butikker og kjøpesentre, også i Rogaland. En jærbu fra Bryne har fått mye å velge i.

På 1980-tallet foregikk all varehandelen på Bryne i Storgata. Her fantes noen få butikker med et begrenset utvalg. Nå ligger kjøpesenteret M44 i sentrum som en mastodont med mer enn 70 butikker.

I nabokommunen Klepp fantes det få butikker, men også Klepp har fått et stort kjøpesenter med 50 butikker.

Brynebuen kan å ta turen videre til Sandnes eller Forus. På Kvadrat finner hun 170 butikker, på Maxi Sandnes finner hun 40 butikker og det samme finner hun på Bystasjonen i Sandnes. På Amfi Vågen finner hun 50 butikker, og fra derfra tar det bare 16 minutter med tog til Stavanger.

Selv om det samlet sett har vært en betydelig vekst i varehandelen de siste tiårene og folketallet har økt, kan ikke alle tjene penger over tid. På et tidspunkt stopper veksten opp. At det nå forsvinner noen butikker, er ikke unaturlig.

Les også

Bryne vil ha elektrokjedene tilbake

Sentrumsgatene vil endre karakter

I oktober 2018 startet Tea Kristine Egenæs butikken nisjebutikken Små spor i gågata Søregata på Sølvberget i Stavanger. Hun selger barneleker «som engasjerer, ikke underholder», og bærekraftig produsert barnetøy. Egenæs har også åpnet nettbutikk og ansatt to stykker på deltid, og det «går bra nå – i mars tar jeg ut lønn før første gang», sier hun til en tilfeldig forbispaserende debattredigerer i Aftenbladet. Foto: Torgeir Vølstad

Varehandelen har vært gjennom storm og uvær før. På 1990-tallet var det grossistene som satt med makten. Så kom kjedene som utkonkurrerte mange av de gamle grossistene, samtidig som kjøpesentrene utkonkurrerte lokale kjøpmenn. Vi fikk internasjonale kjeder til Norge, som Zara, og igjen måtte varehandelen tenke nytt.

Omstillingen som skjer nå, vil få konsekvenser for byene. Sentrum vil blir mer kompakt fordi det blir færre butikker. Der det i dag finnes butikklokaler, vil det komme hus, leiligheter og kafeer.

Håndverkerne kommer tilbake når butikklokalene blir billige. Vi vil se flere kunstnere, kunsthåndverkere og gallerier i de tradisjonelle handlegatene.

Det vil fortsatt finnes butikker i sentrum, i hovedsak der folk ferdes mest, rundt jernbanestasjoner, busstopp og store kontorbygg. Det er tross alt enklere å kjøpe en skjorte på vei hjem fra jobben, når du uansett skal ta toget, enn å bestille den på nett.

Noen av disse butikkene vil være uten ansatte, slik som Amazon Go i USA. Der plukker du med deg det du vil ha, og betaler gjennom en app når du går ut av butikken.

Ikke alt vil endre seg. Også i fremtiden vil det finnes spesialbutikker som tilbyr topp varer, service og kunnskap. Kjedene vil bestå, og heller ikke kjøpesentrene vil forsvinne, men konkurransen mellom byene og kjøpesentrene blir tøffere. Kjøpesentrene tilbyr nå i økende grad spisesteder og servicetilbud, slik som kinoer og legekontorer.

Men når alt kommer til alt, er det ikke teknologien, netthandelen, kjedene eller kjøpesentrene som endrer varehandelen. Det er kundenes ønsker og behov. Slik har det alltid vært, og slik vil det nok alltid bli.

En god butikkdriver forstår det. Og tilpasser seg.

Publisert: