Lønnsom framtid?

«Grønn vekst» er en selvmotsigelse. Det finnes ikke noe slikt som en økonomisk lønnsom framtid, mener gjesteskribent Kristian Kise Haugland.

Publisert: Publisert:

Fortsatt økonomisk vekst er ensbetydende med total økologisk kollaps. Derfor er begrepet «grønn vekst» meningsløst, skriver filosof Kristian Kise Haugland. Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX NORGE

  • Kristian Kise Haugland
    Filosof og pedagog

Endringer i globalt klima og miljø vil komme til å påvirke vår fremtid, og vil komme til å ha svært stor innvirkning på våre etterkommeres fremtid. Klima og miljø er altså noe som angår oss alle. Spørsmål om klima og miljø er imidlertid komplekse, og særlig når man blander inn årsak- og virkningsforhold i et globalt perspektiv. Dette gjør debatter om klima- og miljø til vanskelige debatter. Siden disse debattene angår oss alle, blir det enda vanskeligere.

Jorda som Påskeøya

Når mennesker har befolket et økosystem som er så begrenset at befolkningen har mulighet til å overforbruke økosystemets ressurser, så har det hittil alltid endt med katastrofe. Fenomenet har hittil vært begrenset til enkelte øyer, hvor øyene har vært for isolerte, og for små, til å utgjøre økosystem som tåler mennesker. Så lenge habitatet vårt er slik at vår ressursutnyttelse kan øke, vil vi ødelegge øya vår på en sånn måte at vi ikke lenger kan leve der.

Det mest kjente eksempelet av disse er Påskeøya. Mindre kjent er det kanskje at norrøne folk forlot Grønland etter å ha nesten utryddet hvalrossen derfra, eller at Island er en økologisk ruin hvor det meste av artsmangfoldet er borte, og hvor dyrkbar jord gradvis forsvinner, etter at all skogen ble hugget ned. Også det av norrøne bosetninger.

Planeten vi lever på er også på mange måter en øy i denne sammenheng, den er bare veldig stor, har veldig stor biologisk variasjon, og det tar derfor lang tid før vi ødelegger den fullstendig. At vår fremferd på et eller annet tidspunkt kommer til å ødelegge vår mulighet til å leve her, har vært relativt godt kjent siden tidlig på 1800-tallet. Det som er annerledes nå, er at vi har ganske treffsikre prognoser for når vi vil ha nådd et punkt hvor økosystemet er satt under så stort press at det gradvis vil gå opp i limingen av seg selv. De fleste av oss som lever nå, vil oppleve det.

Teoretiske feilmarginer

At prognoser kan ha «relativt stor treffsikkerhet» betyr at det er mulig at prognosene bommer på et eller annet vis. Prognoser er alltid bygd på tidligere erfaring, og tidligere erfaring gir aldri et helt sikkert bilde av fremtiden. I tillegg snakker vi om prognoser om systemer med ekstremt høy kompleksitet. Det gjør at det er fullt mulig å være skeptisk til prognoser for vårt økosystems fremtid. Det er bare ikke særlig rimelig å være det.

Vi snakker ikke lenger om at enkelte sentrale deler av systemet har noen løsbare utfordringer, slik som ozonlagets oppløsning eller sur nedbør. Vi snakker om flere samtidige katastrofer som alle er et resultat av at mange mennesker deltar i et samfunn hvor ressurser og energi forbrukes, og at hele systemet har begynt å kollapse.

Den globale temperaturen er bare en bit av isfjellet, om enn en ganske vesentlig bit. Vi snakker også om at vi er sikre på at dette skjer. Dessverre er den politiske debatten fortsatt preget av at vi skal unngå katastrofe ved å fortsette å gjøre skade.

Henger ikke på greip

Uttrykkene «grønn energi» og «grønn vekst» klinger i mine ører like dårlig som om light-sigaretter eller festrøyking ble omtalt som «sunn røyk» av noen som uansett aldri har tenkt å slutte å røyke. Om all energi vi forbruker i dag ble produsert på den mest skånsomme måten for miljøet vi kjenner til (kjernekraft), ville vi fortsatt stå overfor en katastrofal påvirkning av miljøet. Det samme vil gjelde hvis vi endret verdiskapning på en slik måte at den ble gjort mest mulig skånsomt for miljøet.

Regnestykket er slik at vi med dagens befolkning og dagens forbruk gjør ubotelig skade med hver eneste krone vi setter i sirkulasjon og hver arbeidsplass vi skaper, uansett hvordan vi gjør det. Dette er fordi penger i sirkulasjon fører til et merforbruk av ressurser, og en økning i skadelig avfall et eller annet sted i verdikjeden selv om disse skadene ikke skjer akkurat i den delen av verdikjeden du selv befinner deg. «Grønn vekst» er et yndet begrep i det politiske landskapet. Jeg synes det er trist at politikere i så liten grad er orientert om de mulighetene som definitivt ikke ligger i måten verdensøkonomien fungerer på i dag, hvis man blant annet skal tro EBB-rapporten fra juli 2019.

Lønnsomhet er umulig

Vi kan godt snakke om at lave fødselsrater er problematisk eller at vi gjerne vil sikre de rundt 225.000 arbeidsplassene som er tilknyttet norsk petroleumssektor, så lenge vi også innrømmer at vi ikke synes det er viktig at det skal leve mennesker en fire-fem generasjoner fra nå.

Vi kan også gjerne snakke om behovet for vekst i næringslivet de neste ti årene, så lenge vi også er åpen for at vi da tenker at det er så nøye hva som skjer de neste hundre. Men vi kan ikke få i pose og sekk. Vi kan ikke både være lønnsomme og ha en fremtid. Da må vi i så fall radikalt redefinere hva «lønnsomt» betyr.

Publisert:

Les også

  1. Isbjørnen kan være utryddet innen 2100

  2. Gigantiske CO2-utslipp fra skogbrannene i Australia

  3. Dag Olav Hessen: – Klimaet vil ikke «ordne seg». Det er for sent for det

  4. Derfor vet vi at mennesket har skyld i klimaendringene

Mest lest akkurat nå

  1. Koronasmitte i Stavanger: – De neste to-tre dagene blir avgjørende

  2. Ungdommen fikk sitt eget anneks på fjellet: – Her slipper de å henge med oss voksne

  3. Kvinnelig lærer tiltalt for sex med mindreårig elev

  4. Rogaland Elektro sponser ansattes restaurant­besøk

  5. Sørloth blir tidenes trønderske overgang: – Dette er et eventyr

  6. 13 nye smittetilfeller i Stavanger – smittevern­overlege er bekymret

  1. Debatt
  2. Klima
  3. Påskeøya
  4. Fremtiden
  5. Klima og miljø