Når kommer den desentraliserte borgerkrigen i USA?

GJESTEKOMMENTAR: Stormingen av den amerikanske Kongressen for et år siden varte bare en kort januardag, men de dype motsetningene kverner videre.

Fredelig borgervern med våpen, eller milits som ønsker å avsette myndighetene? Væpnede grupper har ofte markert seg utenfor delstatsforsamlingen i Lansing, Michigan.
  • Gunnar Grendstad
    Gunnar Grendstad
    Statsviter, professor ved Universitetet i Bergen
Publisert: Publisert:

«Vi er på vei mot en borgerkrig», er en gjennomgangsmelodi blant forskere. De peker på skarpere konflikter og motsetninger mellom ulike grupper. Samtidig sier andre forskere at USA er i ferd med å miste sitt demokratiske fotfeste.

Statsviteren Barbara F. Walter i San Diego har analysert konflikter og borgerkriger. I sin ferske bok «How Civil Wars Start and How to Stop Them», som ble publisert i forrige uke, forklarer hun først hvordan borgerkriger har startet i andre land i verden. Deretter tar hun kunnskapen med hjem og tester om dette har gyldighet i sitt eget land.

Boken er ikke lystelig lesning. Men la det være sagt med en gang: Walters borgerkrig-kategori er en nokså romslig sekk. Den inkluderer parter som kriger mot hverandre, men også voldelige konflikter i mindre omfang innenfor begrensede områder.

Bak en glanset fasade

Walter trekker fram fire faktorer som kan lede fram til borgerkrig. Hvordan står det egentlig til med USA?

Den første faktoren er at det politiske systemet i et land er ustabilt. Det betyr at et land er på vei inn mot en uavklart regimetilstand – et anokrati – enten landet beveger seg fra et etablert demokrati eller et etablert autoritært regime. For USA peker allerede flere forskere på at landet nå er et svekket demokrati. USA har blitt mindre demokratisk og mer autoritært, sier IDEA, en internasjonal organisasjon for demokratistudier. Freedom House peker også på at de demokratiske institusjoner er i ferd med å brytes ned. Denne ustabiliteten i USA som skaper uro og usikkerhet i befolkningen.

Den andre faktoren er at landets dominerende politiske partier er splittet langs flere skillelinjer. De siste 20–30 årene har det demokratiske og det republikanske i USA blitt stadig mer forskjellige langs etniske, religiøse og territorielle akser. Grovt sett finner vi hvite, religiøse republikanere i Midtvesten, utenfor de store byene, – mens demokratiske velgere i større grad er etniske minoriteter og bor i byene. Når flere konfliktlinjer legger seg oppå hverandre, blir de samlede motsetningene mellom partiene dypere, sterkere og mer uforsonlige.

Våpensalget øker i USA, og militsgrupper marsjerer åpent bevæpnet i gatene. Her medlemmer av Boogaloo Boys i Columbus, Ohio i januar 2021.

Den tredje faktoren er når den tradisjonelt dominerende sosiale gruppen mister sin privilegerte status. I USA er 2008 et merkeår. Da ble Barack Obama valgt til USAs første svarte president. Siden 2008 har grupper som fremmer de hvites overherredømme blitt mer framtredende. Ideologien bak denne mobiliseringen går under betegnelsen «den store utskiftningen», der den hvite befolkningen mister sin dominans over et land den mener tilhører dem, og føler seg presset av voksende etniske minoriteter. I fjor uttalte justisminister Merrick Garland at terroren fra hvite overherredømme-grupper er den største interne trusselen i USA.

Men kampen mot de voksende minoritetene forgår også bak en glanset politisk fasade. I delstater der Det republikanske partiet har flertall, vedtas nå en rekke lover for å innskrenke stemmeretten. Lovene treffer spesielt fargede velger som tradisjonelt stemmer på Det demokratiske partiet.

Den fjerde faktoren er at innbyggerne mister tilliten til det politiske systemet og troen på at systemet kan bli bedre. De republikanske løgnene om at juks og bedrag ga Biden seieren i 2020, undergraver tiltroen til hele det politiske systemet. Resultatet blir en gjensidig mistro, uansett hvilket parti som vinner valget.

Les også

Jan Zahl: «Den farlege nedturen for demokratiet i USA»

Voldelig historie

Kan varsler om en kommende borgerkrig være for alarmistisk? Er det for lett å overdrive faresignalene og glemme stabiliteten i landet, selv om USA glipper i sitt demokratiske fotfeste?

USA har en voldelig historie. Det er lett å hente fram blodighetene som landets borgerkrig på 1860-tallet, Tulsamassakren i 1921 og drapene på president John F. Kennedy og borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King på 1960-tallet, og på George Floyd i 2020. I oktober 2020 avslørte FBI en militsgruppe som hadde planer om å kidnappe Michigans guvernør, Gretchen Whitmer, og kaste delstatsregjeringen.

Et tegn på uro og frykt i befolkningen i USA er at stadig flere innbyggere kjøper våpen for første gang.

Men det er også vanskelig å se for seg en storskala borgerkrig i en føderal og mektig stat som USA. Maktsentrene er spredt utover de mange og ulike delstatene. Om det kommer til voldelige motsetninger mellom ulike grupper, er det større mulighet for at konfliktene vil være lokale og desentraliserte innenfor mindre geografiske områder.

Guvernør Gretchen Whitmer i delstatsforsamlingen i Michigan etter at FBI avslørte at i alt 13 personer hadde planlagt å kidnappe henne og fjerne den folkevalgte makten i staten. Seks personer er tiltalt i saken (det lille bildet), øverst fra venstre: Kaleb Franks, Brandon Caserta og Adam Dean Fox. Nederst fra venstre: Daniel Harris, Barry Croft og Ty Garbin.
Les også

Gunnar Grendstad: «Neste gang er valgkuppet ’lovlig’»

Vi drømte ikke om at dette kunne skje

Det Barbara Walter kaller borgerkrig, inneholder både store og små konflikter. En romslig kategori kan risikere å gjøre analysene mindre presis. Men en slik stor sekkebetegnelse må likevel ikke ta oppmerksomheten bort fra faresignalene som vi kjenner fra andre land. Vi må innrømme, sier Walter, at USA de siste årene har beveget seg inn i et farlig område.

Steven Levitsky, en av forfatterne av boka «How Democracies Die» fra 2018, var også opptatt av hvordan demokratiet i USA kunne kollapse. Selv var han bekymret for at «How Democracies Die» kanskje var litt for alarmistisk. Men som han nå innrømmer, «selv ikke jeg kunne ha drømt om at stormingen på Kongressen 6. januar kunne skje».

Les også

  1. Trump holdt nytt folkemøte: Gjentok påstandene om at han vant valget

  2. Dette er skurkene og heltene fra 6. januar 2021

  3. Kuppforsøket slo feil. Nå legger Trump nye planer

  4. Biden med tordentale mot Trump: - Et nett av løgner

Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Gunnar Grendstad
  3. USA
  4. Borgerkrig
  5. Demokrati

Mest lest akkurat nå

  1. For folk vil koke over fra livet og ned, og fryse seg i hjel fra livet og opp! Genialt konsept!

  2. Fortviler over kommunens nye krav: – Ikke gjennomtenkt

  3. Travel natt for politiet

  4. Tusenvis gikk i tog – her ser du bildene

  5. De flyktet fra krigen til en leilighet i Tananger. Nå tar mormor med seg barnebarna tilbake til Ukraina

  6. Nye SUS: Må vurdere tomtesalg for å håndtere budsjettsprekk