Chromebook-forbud i danske skoler. Hva skjer i Norge?

KOMMENTAR: En avgjørelse i EU som følges opp av det danske datatilsynet, gjør i praksis Chromebook forbudt i skolen, på grunn av at Google lagrer data som kan bli utlevert til amerikanske myndigheter.

Chromebook er svært utbredt også i den norske skolen. I Stavanger har alle elever den lille, bærbare datamaskinen - og det er ikke apparatet i seg selv som er problemet, ifølge det danske datatilsynet - det er Googles skybaserte lagring av data. Tilsynet mener at datalagringen bryter med EUs personvernlov, GDPR, som bestemmer hvordan data skal beskyttes.

Bakgrunnen for at lærerne i vårt flate, lille naboland som på sett og vis er et slags geografiens svar på en Chromebook nå sitter og klør seg i hodet, mens de lurer på hvordan de skal undervise når skolen starter opp igjen til høsten, er at Helsingør kommune like nord for København er blitt klaget inn til datatilsynet for sin bruk av Googles skylagring og at klagerne har fått medhold. I prinsippet gjelder derfor forbudet mot Helsingør kommunes lagring av data, men i praksis stopper det bruken av Chromebook i den danske skolen.

Data om norske elever

Dette gjør at vi må stille oss selv noen spørsmål om bruken av Chromebook også i norske skoler. Google kan lagre data om skoleelever på et vis som ifølge EU kan være lovstridig. Men det norske datatilsynet tolker ikke regelverket like strengt som sine danske kolleger.

Da Datatilsynet her på berget tok saken opp i 2020, hadde tilsynets direktør Bjørn Erik Thon, som nå er likestillings- og diskrimeneringsombud, dette å si til Bergens Tidende:

– Google er et av verdens mest verdifulle selskaper. Forretningsideen deres er å samle inn data om brukerne. Da er det klart at vi i langt større grad burde ha diskutert hvilken rolle dette selskapet skal ha i norsk skole.

Det norske datatilsynet fraråder ikke bruk av Chromebook, men gir gode råd til kommuner som benytter seg av digitale skytjenester.

Google på sin side mener å være på riktig side av GDPR, og har ved flere anledninger understreket at data om elever som bruker deres programmer i skolen ikke selges til noen kommersiell tredjepart, men at Google ikke aner når en elev går ut av skolen, og at det derfor er opptil kundene - altså den enkelte kommune - å be om sletting av data.

Men amerikanske myndigheter har uansett tilgang på dataene, hvis de vil ha dem. De er ikke noen «kommersiell tredjepart».

Hva nå? Skal vi gå tilbake til tavle, kritt og gammeldagse lærebøker?

Forbannelse eller velsignelse?

Det er ingen tvil om at Chromebook, og andre digitale apparater, er en velsignelse for skolen og dermed for elevene. Innlevering av arbeid, oppfølging og undervisning av elever, samt kommunikasjon mellom hjem og skole går smertefritt på digitale plattformer. Dessuten skal elevene lære å studere og jobbe i en digitalisert hverdag, noe Chromebook og Google hjelper dem i gang med.

Vi skal absolutt ikke tilbake til tavle, kritt og gammeldagse lærebøker!

Samtidig er det viktig å forstå hvordan den digitale økonomien fungerer. De store teknologiselskapene utvikler ikke gratis-programmer og -plattformer for å være hyggelige, de gjør det for å tjene penger. Som Bjørn Erik Thon så treffende sa det for to år siden: «Forretningsideen deres er å samle inn data om brukerne».

Skoleledere og politikere må forstå at det ikke finnes noe sånn som en gratis lunsj. Kanskje må svaret være at det offentlige utvikler egne løsninger, noe som vil være dyrt, men kanskje mindre kostbart i det lange løp enn å være i lomma på aktører som Facebook, Microsoft, Apple og Google.

CIA og Våland skole

På den annen side: Kanskje vi bare skal gi opp. Bare slutte og bry oss. Vi legger tross alt igjen digitale spor over alt, og det er vel ganske tvilsomt om CIA har interesse av å studere klasselisten til 5A på Våland skole, selv om muligheten skulle være der, rent teknisk. Samtidig er det heller ingen grunn til å tro at det ligger sensitivt materiale i skyen.

Det var Aftenbladets samarbeidsavis i Danmark, Politiken, som først skrev om denne saken 15. juli. Den danske storavisen har nå fått Google i tale, og selskapet meddeler i en skriftlig kommentar at «elevene i skolen er godt beskyttet. Google har i årevis investert i å sikre elevenes privatliv med omhyggelige risikovurderinger».

Det er mager trøst for Merete Svalgaard Knuhtsen som er fagforeningsleder for lærerne i Helsingør. Hun kan sitte i den lune, danske sommerkvelden og kikke tomt utover Øresundet, mens hun lurer på hvordan i all verden hun og kollegene skal undervise elevene sine når de friske og opplagte etter en herlig sommerferie, stormer kunnskapstørste tilbake til skolebenken mandag 8. august.