Uinteressant om Aasta Hansteen er lønnsomt

KOMMENTAR: Både lønnsomheten til Aasta Hansteen og de store summene vi har tjent til nå på olje og gass betyr lite for hva som skjer i framtiden. Derfor må vi endre debatten.

Publisert: Publisert:

Equinors Aasta Hansteen ble døpt på Stord i mars, før den ble slept ut på feltet. Foto: Marie von Krogh

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Nå er diskusjonen i gang igjen. Er det lønnsomt å investere i olje- og gassprosjekter på norsk sokkel?

Det var en beregning fra Verdens naturfond (WWF) som startet det hele. De har kommet fram til at staten kan ende med milliardtap på gassfeltet Aasta Hansteen.

WWF har regnet inn effektene av skattesystemet, andelen av letekostnader som blir dekket av staten og overskridelsene på prosjektet. Det som tidligere har blitt omtalt som et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt, kan staten med dagens gasspriser ha tapt 8,4 milliarder kroner på, hevder de.

WWF har fått støtte fra professor i samfunnsøkonomi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Knut Einar Rosendahl. Han mener utregningene virker solide.

Les også

Bård Vegar Solhjell (WWF): «Vi kan ikkje leve på ønskebrønnar»

Les også

10 økonomieksperter mener vi må begrense leting på norsk sokkel. Det kommer neppe til å skje.

«Bare rør»

Men i et innlegg i Dagens Næringsliv, som de har kalt «Bare rør», kommer Petter Osmundsen, professor i petroleumsøkonomi ved UiS, Thore Johnsen, professor i finans ved NHH og Atle Guttormsen, professor i finans ved NMBU, med krass kritikk av miljøvernorganisasjonen.

De mener at WWF har flere forutsetninger som ikke er riktige å ta med i beregningen av framtidig lønnsomhet. WWF mener professorene har misforstått, og lover svar.

Som vanlig har også bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass meldt seg på i diskusjonen. I et innlegg på NRK hevder administrerende direktør Karl-Erik Schjøtt-Pedersen at «når miljøorganisasjonene feilaktig påstår at oljevirksomheten ikke lønner seg, gambler de med inntektene som finansierer vårt velferdssamfunn».

I Dagsnytt 18 på onsdag gjentok han den sedvanlige talen om hvor mye vi har tjent på olje- og gassvirksomheten, og hvor mye vi vil tjene i år.

Les også

Ti eksperter oppfordrer til kutt i norsk oljeeksport

Ingen farbar vei

Det er altså steile fronter, igjen. Og vi kommer nok like langt med denne debatten som med alle tidligere debatter: Ingen vei. Det inntrykket man sitter igjen med er at enten må vi være for eller mot olje og gass på norsk sokkel.

Men det må vi ikke. Vi kan være for en fortsettelse av norsk olje- og gassvirksomhet og samtidig være enig i at det er viktig å være med på den omstillingen som nå skjer i de globale energimarkedene.

Verken WWF eller Norsk olje og gass styrer markedskreftene, følgene av klimaavtalen, investorvilje og hva som blir lønnsomt i framtiden. Det vi vet er at premissene har endret seg. Så hvorfor kan vi ikke ha en saklig og litt mer gjennomtenkt debatt om det?

For egentlig er det vel helt uinteressant om Aasta Hansteen og Polarled til slutt går med tap. Dette er prosjekter som er ferdig utbygde, og som allerede ligger der og tjener de pengene de gjør.

Hvor mange som kobler seg på dette prosjektet, er det helt umulig å vite noe om før det har vært mer leting i området. Det er også helt umulig å vite i dag hva gassprisen kommer til å bli i framtiden. Men egentlig er det helt likegyldig, for her snakker man om ett enkelt prosjekt. Det sier ingenting om framtidige prosjekter.

Les også

Bør vi lytte til paven?

Fortid og framtid

Det er også uinteressant å vise til fortidens inntekter når man skal snakke om lønnsomhet i framtiden. Da utelukker man helt at verden er i endring. Mer interessant er det å diskutere klimarisiko, etterspørsel og investorers preferanser.

Finans Norge publiserte i juni et veikart for finansnæringen. Her skriver de at klimaendringer utgjør en ny risiko. De viser til at Mark Carney, sjef for den britiske sentralbanken og leder av Financial Stability Board, har advart om muligheten for en klimarelatert finanskrise. Denne krisen vil være et resultat av blant annet et dramatisk fall i verdien av fossilbaserte energi- og industriselskaper.

Dersom klimarisiko ikke tas på alvor, er faren at dette vil påvirke avkastningen til selskaper. I Norge handler dette om eksponeringen mot olje- og gassektoren, ifølge Finans Norge. Og om risikoen for «stranded assets» (funn det ikke lønner seg å bygge ut) og store verditap på kort tid.

Les også

Også Equinor må ta ansvar

Les også

Han skal stake ut kursen for Equinor

Les også

Politisk tullefokus og miljøonani

Klimarisiko

I slutten av juni skrev Lars-Tore Turtveit og Madeleine Goldsack i Norges Bank i et notat at klimarisiko kan ha betydning for finansiell stabilitet. Spesielt i Norge, som er avhengig av oljesektoren.

Det er usikkert hvor stor denne risikoen vil være. Men i notatet skriver de at kostnadsanalyser, reguleringer og bilprodusentenes planer tyder på at veksten i oljeetterspørselen kan avta innen 2025.

Ja, det skaper sikkert store overskrifter ved å peke på ett prosjekt som kanskje ikke blir lønnsomt. Men det bidrar ikke til saklig debatt om et viktig tema, for de fleste prosjektene på norsk sokkel i dag er svært lønnsomme.

At Norsk olje og gass legger ut en video der de forteller at bare olje og gass kan erstatte olje og gass, bidrar heller ikke til saklig debatt. Det er sant nå, men ingen vet om det vil bli det i framtiden.

Les også

Regjeringen har sterke ambisjoner for grønn omstilling av industrien

Jobbe sammen

Vi skal ha olje og gass i lang tid framover, men mest sannsynlig må vi la en del ligge igjen i bakken.

Men vi kan ikke avvikle olje- og gassnæringen i Norge i dag uten å tro at denne produksjonen ikke bare blir erstattet av økt produksjon i andre land. Og uten at vi har noe annet å leve av. Vi kan heller ikke stikke hodet i sanden og tro at verden vil fortsette slik den er i dag.

Ingen kan spå framtiden, verken oljeanalytikere eller Det internasjonale energibyrået (IEA). Og minst av alt de som sitter fast i fortiden, − på begge sider av diskusjonen.

La oss heller få en debatt der både de som er «for» og «imot» olje og gass snakker om mulige løsninger og hvordan de kan jobbe sammen om å løse de utfordringene som vil komme.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. – Smeltende permafrost kan akselerere klimaendringene og føre til nye pandemier

  2. «Når alle krisepakker forsvinner, står Storbritannia overfor en sosial krise ingen vet omfanget av»

  3. Koronaen tar ikke ferie. Vi kan ikke bare gi blaffen

  4. – Kanskje dette på en måte er de introvertes «hevn»

  5. – Når vi slutter å stole på forskning, er vi på ville veier

  6. Olje og klima er ikke motsetninger

Les også

  1. Han skal stake ut kursen for Equinor

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Debatt
  3. Økonomisk politikk
  4. Økonomi
  5. Oljepris