Makt, penger og kunstnerliv; åpenhet om kriteriene for kunstnerstipend er nødvendig

GJESTEKOMMENTAR: Den endelige beslutningen om kunstnerstipender kan gjerne tas av en mindre jury i Oslo, men avgjørelsene må dokumenteres, og kunstnerne må få en tilbakemelding på søknaden.

Publisert: Publisert:

Den nye 100-kronerseddelen har kunstneriske elementer, men det er ikke det viktigste for de fleste kunstnere som lurer på hvordan de skal overleve som kunstnere − og på hvem som avgjør det, og hvordan. Foto: NTB Scanpix

  • Natasja Askelund
    Billedkunstner
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Det er den tiden på året igjen. Norges kunstnere sitter i hvert sitt atelier med mac-er og pc-er på fanget og skriver søknader så tårene skvetter. Når vi møtes, snakker vi om pdf-er, frustrasjoner og stipendjuryen. Det går i: «Hun fikk 5-årig i fjor og hadde gjort sånn» og «han har ti-årig enda han bare hadde skrevet sånn.» Det er søknadsskrivingskurs på Visp og BKFR, og direktesendt nettsøkingsdebatt på NBK, og kunstnere som har vært aktive i bransjen i 30 år, haster fra kurs til kurs i håp om å lære noe nytt, et triks, få det magiske løsningsordet, det som skal til for å trekke vinnerloddet, et eller annet trylleformular som gjør at i år, − i år får jeg arbeidsstipend.

Så vi skriver og skriver. Sender rundt, spør og graver til dem som fikk stipend i fjor eller året før − «sånn exactly hva gjorde du egentlig?» Og så hvisker og tisker vi. For «hvorfor fikk han egentlig tre-årig i fjor?» og «han hadde jo vitterlig BKH-stipend året før, det er jo ikke så bra det han gjør, jeg mener, er ikke han kusinen til onkelen til hun som kjente han som satt i juryen for to år siden? Helt ærlig, det er jo flere år siden hun hadde en separat utstilling sist, og så fikk hu ...», «ja, alle vet jo at de stilte ut sammen i fjor» eller «nei, nei, det er ikke det, hun er jo superflink med nettverk og sånn».

Det er noe som ikke stemmer

Disse stipendene er så vanvittig viktige. De betyr at i stedet for nattevakter og vaskejobb kan du bruke tiden i atelieret. De betyr arbeidsro og råd til materialer, de betyr tid til å søke utstillingsplass og at du har en torsdagskveld fri til å gå på utstillingsåpning og treffe kolleger. De betyr anerkjennelse av kunstnerskap og at du er blitt lagt merke til.

Derfor er stipendene også så sårbare. Kunstnerne forsvarer ordningen med sverd og lanse når politikerne vil se på juryordning, og fordeling, når Dagbladet antyder snusk og fanteri, eller kolleger lurer på hva som egentlig menes med kvalitet? Vi er livredde for å si noe som på noen måte kan virke negativt om ordningen.

Likevel er det noe vi må diskutere, det er noe som ikke stemmer. I Stavanger er kunstnertettheten 32 prosent over landsgjennomsnittet, samtidig som tildelingen av stipendmidler er 22 prosent under landsgjennomsnittet. På grunnlag av disse tallene konkluderer Norsk kulturindeks 2017 med at kvaliteten på billedkunstnerne er lav i Stavanger. Det er ganske forstemmende tall, og vanskelig å forstå av kunstnerne selv ikke synes det er problematisk. For er det virkelig sånn at det er masse kunstnere i Stavanger, men veldig få som er et arbeidsstipend verdig?

Hva er kriteriene?

Da daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ville endre oppnevningsretten til stipendjuryen i 2017, karakteriserte hun det som å stikke hånden i et vepsebol. Hilde Tørdal, leder av Norske Billedkunstnere, uttalte at kulturministeren viste forakt for kunstnerne. Både på Facebook og i avisene mente flere kunstnere at å kritisere NBK og stipendordningen var et karrieremessig selvmord. Når Jan Zahl år etter år har skrevet om den geografiske skjevfordelingen av stipendene, har kunstnerne konsekvent nektet for tallenes tale. Selv om det helt udiskutabelt har gått prosentvis mer penger til kunstnere bosatt i Oslo, enn på Sørlandet, nekter NBK for at det kanskje, muligens, kunne være noe som ikke stemmer med måten pengene blir fordelt på.

Da jeg for en stund tilbake luftet ideen om å skrive kronikk om stipendordningen og problemstillingen om hvem som får og ikke får, til en av mine kolleger, svarte han: «Jeg har følgende prinsipp: Alle som får stipend, fortjener det. Problemet er mangelen på objektive kriterier.»

Og det er saken. Vi aner ikke hva som er kriteriene. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at fagfellevurdering er bra, jeg er overbevist om at juryene hvert år gjør en samvittighetsfull jobb og prøver å være objektive. Jeg er i alle fall sikker på at politikerne skal holde seg langt vekke fra å bestemme både hvem som skal sitte i juryene og hvem som skal få stipend, men jeg er usikker på om vi skal nekte så kategorisk å se på andre måter å fordele stipendene på.

Les også

Stavanger tapte kampen om Kulturråd-kontor

Ut av hovedstaden!

I 2017 ble det delt ut 280 millioner kroner i statlige stipend, det er for mye penger til å nekte å ta debatten. Hvis kunstnerne faktisk tror på sine egen faglige, objektive vurdering og lar den bare ligge fast som en sannhet, så kan vi begynne å diskutere selve prosessen. Da er det på tide å flytte juryen ut av Oslo. Den kan bestå av flere grupper fordelt rundt i landet som kan gå gjennom materialet over tid, slik forfatterne gjør. Kunstnere i Kristiansand har en bedre oversikt over kunstlivet der, slik kunstnerne i Tromsø har over Tromsø. Og det er selvsagt at kunstnerisk kvalitet ikke nødvendigvis er det samme som suksess, eller utstillinger på de mest meritterte galleriene. Den endelige beslutningen kan gjerne tas av en mindre jury i Oslo, men avgjørelsene må dokumenteres, og kunstnerne må få en tilbakemelding på søknaden.

Dette er ikke umulig, men det krever tid. Og det krever selvfølgelig at juryen skal lønnes ordentlig for det arbeidet den gjør.

Publisert:

Les også

  1. Over halvparten av kunstnerstipenda kvart år hamnar i Oslo

  2. - Viktig å vera synleg i Oslo

  3. - Geografi må inn i stipendvurderinga

  4. Komiteane ser ikkje på geografi

Mest lest akkurat nå

  1. Pasient tiltalt for drapsforsøk på lege

  2. Dette blir dyrere i Stavanger neste år

  3. Fem nye med korona på Jæren

  4. Aker Solutions har ombestemt seg, vil likevel teste utlendinger hjemme

  5. Dommen over budsjettet: – Skremmende, mener Frp. – Bedre enn ventet, sier Rødt

  6. Nakstad: – Må gjøre endringer for å få kontroll på pandemien

  1. Kunst
  2. Natasja Askelund
  3. Gjestekommentar
  4. Kulturrådet
  5. Kulturpolitikk