Noen er bedre tjent enn andre med muligheten for politisk snikpåvirkning

GJESTEKOMMENTAR: At noen uansett vil lure systemet, er ikke et argument mot større åpenhet om hvem som forsøker å påvirke de politiske prosessene. Tvert om.

Publisert: Publisert:

Ordfører Christine Sagen Helgø (H) har tidligere uttalt seg positivt om et lobbyregister i Stavanger. Foto: Jon Ingemundsen

  • Kristin Hoffmann
    Journalist og forfatter, Stavanger
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Det var sikkert flere gode grunner til at rådmannen i Stavanger ville legge forslaget om et lobbyregister på is. En del merarbeid vil det nødvendigvis bli. Flere ting å holde styr på og ha offentlig åpenhet omkring; Hvem som forsøker å påvirke politikerne, hvordan påvirkningen skjer, og hvilke aktører som driver uformelt, systematisk og målrettet press for å få gjennomslag i konkrete saker. Kommunalutvalget gjorde på nyåret klokt i å trosse rådmannen og sende saken i retur, da han videreformidlet de motforestillingene som i sin tid ble brukt i Trondheim kommune; At de som vil lure systemet vil klare det uansett.

Avsløringer

At det finnes lurendreiere og skyggepåvirkere er vel snarere et argument for å sikre seg en bedre oversikt over hvem som bearbeider de politiske prosessene. Ikke gi det opp. I fjor bestemte dessuten Trondheim seg for å bli den første kommunen i landet med en ordning som registrerer lobbyistene. Nå blir det interessant å se hvilke erfaringer Trondheims-registeret gir, og hvordan kommunen klarer å administrere det. I Trondheim kom derimot ikke avgjørelsen ut av det blå, men som en direkte følge av at Adresseavisen avdekket en avtale mellom Holdingselskapet Staur og eiendomsselskapet Kystad/Prora. Det var daværende partner i Staur, Ap-topp Rune Olsø, som skulle arbeide for å få omregulert et friområde til boligbygging, og for jobben skulle Staur få seks millioner kroner (saken krever innlogging), ifølge Adresseavisen. Spørsmålet om et lobbyregister ble også diskutert i Trondheim bystyre før den såkalte Kystad-saken, flere ganger, og også nedstemt en gang. Hovedargumentene var – slik rådmannen i Stavanger blant annet begrunnet å legge det hele i skuffen med – at det ville føre til betydelig mer byråkrati.

Åpenhet vs. byråkrati

I mars i fjor så altså brått spørsmålet om mer åpenhet i Trondheim annerledes ut; «På bakgrunn av det som har skjedd, er vi for alle forslag som fører til større åpenhet,» sa ordfører Rita Ottervik (Ap) til NRK. Etter flere dagers medietrykk på tomtesaken, som ble etterforsket som påvirkningshandel av Økokrim, men henlagt i februar i år på bevisets stilling, besluttet Ap å støtte forslaget om et lobbyregister fra Venstre. Selv om det i Trondheim skulle bli en enkeltsak som fikk fart på beslutningen, og et register ikke ville ha vært en garanti mot Kystad-saken, trenger noe lignende ikke skje i Stavanger. For øvrig uttalte ordfører Christine Sagen Helgø seg positivt om et lobbyregister i 2014, etter en rekke saker i Aftenbladet om hemmelighold i kommunen, og etter at SV i utgangspunktet hadde foreslått å få utredet et slikt system. Foreløpig er det ingen uenighet om å drøfte hvordan dette kan se ut, eller klargjøre og definere hvem lobbyistene er. Tiden vil vise hvilke partier som blir med, og hvilken åpenhetsgrad de i så fall vil stille seg bak.

Mye å tjene

I første omgang er det gråsoner og grenser som må stakes opp. Lobbyvirksomhet er et lovlig påvirkningsarbeid og en del av den retten alle i et demokrati har, til å ytre seg. På samme måte som de folkevalgte tar sine avgjørelser under påvirkning av interessegrupper, er samfunnsutviklingen preget av dette samspillet. Like fullt vil det være skjevheter mellom lobbyistenes evner, status og makt. Mektige samfunnsaktører kan ha mye å tjene på å stimulere til helt konkrete, politiske avgjørelser. Andre vil ha færre ressurser til å fremme sine synspunkter og ståsted med. Ofte står det store penger på spill i spørsmål om tomteregulering og eiendomsutvikling, som Kystad-saken var et eksempel på, og hvor media avdekket det som ser ut til å ha vært rolleblanding og tette bånd mellom politikere og næringslivsinteresser. Trolig vil ikke et register kaste lys over verken rollesjonglering eller uformelle forbindelser – dessuten finnes det klare regler for habilitet – men et regelverk kan for eksempel si oss noe om hvem som betaler andre for å utføre påvirkningsarbeidet for seg – gjerne ved hjelp av konsulenter og advokater.

Likt for alle

Da spørsmålet om et lobbyregister igjen ble aktuelt for også rikspolitikerne på Stortinget i fjor, kommenterte ansvarlig redaktør Kjell Werner i ANB det slik, under overskriften Lobbyregister er en dårlig idé, i siste.no; «Mektige lobbyister blir uglesett, og spesielt de lobbyistene som opptrer i det skjulte på vegne av andre.» Han framholdt at det er avgjørende å hegne om politikernes rolle som lydhøre ombudsmenn, og at sterke samfunnsaktører alltid vil klare å komme i dialog med politikerne. Denne konstateringen har han helt rett i. Jeg følger ham derimot ikke i resonnementet om at et register, altså større åpenhet, vil få folk flest til å skygge banen. Denne transparensen vil jo nettopp si oss noe om både ulike maktforhold mellom dem som påvirker - og hvem politikerne lar seg begeistre av.

Publisert:

Les også

  1. Økonomiske egeninteresser er en del av kampen om sentrum

  2. To gode madlagutter

  3. Byutvikling: Stavanger = Oslo?

Mest lest akkurat nå

  1. Regler for utbetalinger til politikere og partier er kjent ulovlig. Det kan få landsdekkende konsekvenser

  2. Signalbygget på Forus skal rives. Her er de nye planene

  3. Elbiler må betale mer

  4. Elg skutt ved Sandvedparken

  5. Rødt legger lokk på saken. Slik forklarer Stavanger-politikeren hvorfor hun bryter ut

  6. Regestrand-drapet: Drapstiltalt skal ha banket to personer i fengsel

  1. Stavanger
  2. Christine Sagen Helgø
  3. Adresseavisen
  4. Gjestekommentar
  5. Kristin Hoffmann