Som streit, hvit mann i 50-årene er det en del emner det er best å bare la ligge.

KOMMENTAR: Det er vel ikke akkurat synd på hvite, streite, middelaldrende menn som meg. Men det er heller ikke uproblematisk å ta fra oss stemmen.

Klimaet er ikke det beste akkurat nå for å prøve å si noe om de problematiske sidene ved #metoo. Derfor er det nok best å la være, tenker kommentator Harald Birkevold.
  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Kommentator
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Da Sveriges statsminister Stefan Löfven forleden dag lanserte nye kjøreregler for seksuelt samkvem hos broderfolket, der uttrykkelig samtykke ikke bare må innhentes i forkant av akten (det skulle da også bare mangle), men også fortløpende underveis, fulgte debatten her hjemme de vante spor.

På den ene fløyen ble det sagt at disse nye og skjerpede reglene ikke kommer én dag for tidlig, og at vi i Norge forhåpentligvis snart vil følge etter med tilsvarende regler. På den andre fløy ble det slynget sarkasmer over Kjølen, i retning de politisk korrekte svenskene og deres tilstander.

Reglene Löfven vil innføre er ledd i et forsøk på å hindre overgrep. Det er selvsagt at alt seksuelt samkvem skal være frivillig fra alle involvertes side, og hva er vel en bedre indikasjon på frivillighet enn et høyt og tydelig «ja»? Så langt går det på et vis an å følge svenskene.

Teori og praksis

Men så er det dette med teori og praksis. I praksis vil de aller fleste som har sex, fortsatt være på tomannshånd når dette foregår. Så hvem er det som kan sjekke om samtykke ble gitt? Og for de av oss som har praktisk erfaring på feltet, er det ikke innlysende at stadige avbrudd i aktiviteten for å sjekke at alt fortsatt er frivillig, vil slå positivt ut for stemningen der på madrassen.

Det er virkelig ikke meningen å være sarkastisk, men det er ikke alltid enkelt å unngå å bli litt oppgitt over forsøkene på å detaljregulere noe såpass flytende og elastisk som seksuelle relasjoner.

Tabu-områder

Samtidig er det umulig å sette seg til for å skrive en kommentar som dette uten å komme i tanker om hva man i dag, som en 50 år gammel, heterofil, hvit mann kan og ikke kan snakke om.

Det feltet begynner å bli temmelig omfattende. Ikke at det er skikkelig synd på oss. Hvite, streite femtiåringer er ikke akkurat den mest utsatte gruppa i samfunnet. Men det kjennes nå, at det finnes områder man kvier seg for å gå inn i, selv om man burde. Fordi man nesten uansett hva man sier, risikerer å bli utdefinert eller mistenkeliggjort på grunn av kjønn, alder og legning.

Stakkars Rolness

Det finnes ingen grunn i hele verden til å synes synd på en mann som Kjetil Rolness. Når han i favorittmediet Facebook kaster seg over sine favorittmobbeofre på venstresiden, eller skriver sviende sarkastisk i Dagbladet om svenske tilstander, gjør han det med fullt overlegg og i visshet om at applausen fra hans tusenvis av trofaste følgere er rett rundt hjørnet. Flere ganger daglig får han det nødvendige egokicket i form av hundrevis av likes og støtteerklæringer. Men på ett punkt får jeg lyst til å forsvare ham, og det er når han blir forsøkt tilsidesatt og gjort irrelevant fordi han er en noen og femti år gammel streit mann.

Likt og ulikt

#metoo-debatten er et sånt felt, der jeg i lang tid har kviet meg for å mene. Jeg har lest hundrevis av kommentarer, sett stadig nye menn falle fra maktens tinder. Hørt vitnesbyrd og undret meg. Tenkt at det er noe rart på gang når en meget dyktig amerikansk reporter blir suspendert på ubestemt tid fordi en tidligere kollega har fortalt at han kom med slibrige kommentarer og slikket henne på øret for flere år siden, mens verdens mektigste person fortsatt sitter i Det hvite hus til tross for at han åpenlyst har skrytt av grov seksuell trakassering gjennom flere årtier.

Jeg har tenkt, men ikke skrevet, at det største problemet med #metoo er at kampanjen sauser sammen likt og ulikt, og at vi dermed står i fare for å miste gangsynet. Når «uønsket seksuell oppmerksomhet», som altså kan være klønete og usjarmerende forsøk på flørting, puttes i samme bås som grove voldtekter, er det et potensial for at kampanjen blir sin egen verste fiende. Det hadde i så fall vært veldig dumt.

Jeg, en trakassør?

Gapestokken er innført igjen, har jeg tenkt, og jeg har saktens også tenkt gjennom egen adferd. Har jeg trakassert noen? Hva om noen har opplevd noe negativt med meg, en eller annen gang?

Det kan ha skjedd.

De fleste har jo opplevd at en annen har en helt annen oppfattelse av en situasjon enn man selv har. Den ene har en frisk meningsutveksling, mens den andre opplever en høylytt krangel. Sjefen mener at han ga tydelig beskjed, den ansatte mener seg utsatt for mobbing. Den ene tror han har draget, den andre føler bare avsky.

Jeg har med interesse lest kommentatorer (de fleste kvinner, men også noen mannlige) som mener at den følelsen av urettferdighet og rettsløshet som mange menn nå med rette eller urette kjenner på, er en nyttig påminnelse om hvordan kvinner har det. Og at det derfor ikke engang er på tide å begynne å tenke på å roe ned #metoo-kampanjen. Mange hundre års urettferdighet gjenopprettes ikke på noen uker.

Kollektiv skyld

Ja, det er mye å være forbannet for. Menn som tar seg til rette, menn som tafser, menn som behandler kvinner dårlig. Men er det smart å erstatte en uakseptabel situasjon med en annen?

Skal presumpsjonen om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, kastes på båten? Skal alle menn ta kollektivt ansvar og skyld for adferden til noen få? Er det bedre at en mann for mye blir hengt ut offentlig som et svin, enn at en mann for lite blir det? I debatten rundt innvandring og kriminalitet er det vanlig – og logisk – å minne om at det store flertall er lovlydige og skikkelige folk, og at det er urettferdig å mistenkeliggjøre hele grupper på grunn av lovbruddene til noen få. Hvorfor er ikke det samme tilfelle for gruppen menn?

Slike ting kan jeg komme til å tenke. Men jeg kan ikke skrive det. Det skulle tatt seg ut.

Publisert:
  1. Overgrep
  2. Seksuell trakassering
  3. Kjønn
  4. Sex
  5. Debatt

Mest lest akkurat nå

  1. Hommersåk samles i sorg – igjen

  2. Svært tunge år for rederiet Møkster, men over i pluss i år

  3. Før visste bare lokal­kjente om stølen. Så kom en «tur­fluenser»

  4. Det trengs et forbud mot bruk av robot­klippere om natten og strenge reguler­inger for bruk om dagen

  5. Minst 123 avlyste flygninger mandag

  6. Marte (19) og Tor Martin (19) omkom i MC-ulykken i Gjesdal: – Dette er ufattelig og grusomt