Trygves drøm om Olaug

GJESTEKOMMENTAR: Tenk om KrF hadde valgt annerledes 2. november 2018? Og tenk om Olaug Bollestad heller hadde vært en rød enn en blå KrF-er?

Olaug Bollestad og KrF valgte veien mot høyre og Jan Tore Sanner (t.v.) – er Sp-leder Trygve Slagsvold Vedums mål å få henne tilbake mot sentrum igjen og på lag med Ap og Sp? Foto: Stian Lysberg Solum, NTB

  • Torbjørn Kindingstad
    Torbjørn Kindingstad
    Tidligere politisk redaktør i Aftenbladet
Publisert: Publisert:

Jeg tipper at Senterpartiets statsministerkandidat Trygve Slagsvold Vedum egentlig har et godt øye til den sittende landsbruks- og matministeren. Selv om hun sto på samme side som dagens KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad i november 2018, er hun bedre skikket til å ta KrF tilbake til en sentrumspolitisk linje, og til en friere rolle i det politiske rommet mellom regjeringsblokkene. Men det skjer nok ikke med det første.

Det er viktig å ha KrFs situasjon in mente når Senterpartiets regjeringsalternativ proklameres som et ultimatum av Trygve Slagsvold Vedum: Ap pluss Sp, men uten SV. For det er drømmen om Olaug som ligger bak Vedums strategi. Eller i det minste drømmen om en KrF-er av hennes støpning.

KrFs dilemma

KrFs veivalg i november 2018 spiller derfor fortsatt en rolle i norsk politikk, selv om KrF er blitt et miniparti og står i fare for å falle under sperregrensen.

Ha gjerne Vedums regjeringsalternativ i bakhodet, og hør hva den daværende partilederen i KrF, Knut Arild Hareide, sa til sitt landsstyre 28. september 2018, bare noen uker før hans linje led nederlag: «KrF bør søke regjeringsmakt med Ap og Sp, uten SV.»

Det er selvsagt vanskelig å gjette seg til en partileders innerste ønsker og strategi. Men mye taler for at KrF har en sentral plass i Trygve Slagsvold Vedums hjerte. Et valgresultat der Sp puster Ap i nakken, kan bidra til at han får sin vilje med en mindretallsregjering bestående av Ap og Sp.

Flertall, eller?

Regjeringen Erna Solberg har hatt noen gode år. Men som flertallsregjering var den ingen suksess. Heller ikke det siste tilskuddet som tippet høyreregjeringen over til å bli en flertallsregjering, KrF, har hatt noen gevinst av å gå inn i regjeringskollegiet. Snarere tvert om.

At en flertallsregjering i seg selv er den beste løsningen, kan derfor Vedum enkelt argumentere imot. Særlig når han og Sp er mest opptatt av å understreke forskjellene mellom seg og SV. Og i politikken er det et ordtak som ofte viser seg å ha gyldighet: «Kjem tid, kjem råd!» Et KrF som er halvt svimeslått i et stortingsvalg, med en partileder under sterkt press for å ha valgt feil side i november 2018, skal meisle ut en ny kurs og en ny strategi. Det vil neppe handle om å velge rødt eller blått, men om å gjenreise KrF som et sentrumsparti.

Samhold

Så kan man saktens vise til at det også er forskjeller mellom Ap og KrF på flere politiske områder. Men holder man seg til de lange linjer i politikken og ideologien, kan det være verdt å tenke på hva tidligere KrF-leder Knut Arild Hareide skrev om Ap, i sin bok tidlig i 2018, og som dannet opptakten til partiets veivalg:

  • «Begge partier er sterkt fellesskapsorienterte, og snakker varmt om nestekjærlighet og solidaritet som grunnleggende verdier i politikken. […] Tradisjonelt har arbeiderbevegelsen stått nær den kristne bevegelsen, i alkoholspørsmål og i omsorgen for de sårbare. Ansvaret fellesskapet har for de svakeste forener våre to partier».

Og om partiets senere kollega i regjeringen, Frp, skriver Hareide:

  • «Det er et faktum at Fremskrittspartiet er et parti som ligger svært langt fra KrF, både i den grunnleggende ideologien og i den praktiske politikken».

Ingen suksess

Det var dagens partileder, Kjell Ingolf Ropstad, som sto i bresjen for KrFs inntreden i Solberg-regjeringen, og dermed inn i et samarbeid med nettopp Frp. Forskjellen mellom disse to kom også til uttrykk da Siv Jensen og Frp ikke «orket» mer av Venstre og KrF, og forlot regjeringssamarbeidet etter at de to småpartiene Venstre og KrF hadde kommet inn.

Nå vil det alltid være en spenning i KrF mellom de blå og de røde. Men fellesnevneren for alle KrF-ere har vært ønsket om å stå i sentrum, og velge samarbeid der det gir mest igjen. Slik den norske partifloraen er rigget, har sentrumspolitikk i perioder hatt stor innflytelse. Politikk handler om å finne gode, omforente løsninger. Slike løsninger har en tendens til å befinne seg – ja, i midten et sted. En mindretallsregjering, men med KrF på slep, kan derfor bane veien for nye løsninger som ligger Trygve Slagsvold Vedums parti nærmere.

Folkelig

Sp-lederens «drøm om Olaug», og partiets lansering av ham som utfordrer til Jonas Gahr Støre i statsministerstolen, handler om å berede grunnen for et framtidig samarbeid mellom Ap og sentrum, – der det også er plass til KrF. For Vedum vet at KrF ikke ser med bare glede fram til en valgkamp der de igjen skal kjempe for en plass i en Høyre-dominert regjering støttet av Fremskrittspartiet.

Om Olaug er aldri så blå, så har hun vist folkelighet, og hun har bydd på seg selv på måter som velgere kan sette pris på. Om partiet vil, kan hun bidra til å bringe KrF tilbake til sentrum.

Derfor kan Sp-lederen drømme om Olaug vel så mye som å drømme om å bli statsminister.

Et KrF som blir halvt svimeslått i et stortingsvalg, skal meisle ut ny kurs og strategi. Det vil neppe handle om å velge rødt eller blått.
Publisert:

Stortingsvalget 2021

  1. Listhaug om 22. juli-debatten: – Alle har et ansvar for å trekke grenser

  2. På tre måneder hadde hun 87 ulike hjelpere hjemme – nå kjøper hun private tjenester

  3. Lunsj med Lars: - I skolepolitikken detaljstyrer politikerne mer enn på andre politikkområder

  4. Vedum åpnet valgkampen på Nordkapp

  5. Vedum med frontalangrep på Ap i Nord-Norge

  6. – Halve reisefølget ble nektet hjemreise

  1. Stortingsvalget 2021
  2. Trygve Slagsvold Vedum
  3. Olaug Bollestad
  4. Kjell Ingolf Ropstad
  5. Kristelig Folkeparti (KrF)