Overveldende beviser mot Trump - som sikkert blir frikjent

KOMMENTAR: Donald Trump kan ikke holdes ansvarlig for at tilhengerne hans tok ham på ordet, da han ba dem gå til Kongressen og slåss. Hvorfor, skal forsvarerne hans fortelle oss fredag.

Om ikke Senatet dømmer Trump, er det grunn til å tro at historien vil gjøre det.
  • Arild I. Olsson
    Arild I. Olsson
    Journalist
Publisert: Publisert:

Demokratenes påtalegruppe avsluttet saken sin torsdag kveld, norsk tid, med å fastslå at det er bevist at den avgåtte presidenten framprovoserte den fatale stormingen av den amerikanske nasjonalforsamlingen 6. januar.

Demokratene vil uansett utfall framstå som riksrettssakens moralske vinnere. For om ikke Senatet dømmer Donald Trump, kommer nok historien til å gjøre det.

Et overveldende bevismateriale tyder på at Trump-tilhengerne som stormet Kongressen opplevde at de handlet på ordre fra presidenten, etter at han over tid hadde bygget opp et nett av løgner rundt valgresultatet, og selv oppfordret tilhengerne til å gå til Kongressen og kjempe. Det hele under et folkemøte Trump inviterte til, og arrangerte samtidig med at Senatet skulle verifisere resultatet av valget han tapte.

Det hele koker ned til tre spørsmål:

  • Burde Trump forutsett hvordan det ville utarte?
  • Oppfordret Trump tilhengerne til å bruke vold?
  • Handlet Trump med forsett?

Svarene på spørsmålene er ifølge påtalegruppen ja, ja og ja.

Det er en svakhet for saken, at den kommer opp etter at Trump er gått av. Hadde han fortsatt sittet ved makten, ville det vært gode argumenter for å kaste ham. Nå handler det først og fremst om å fradømme ham retten til å stille til valg igjen. Det er litt vagere.

Juss og politikk

En tidligere omtalt omvei til å kaste den avgåtte presidenten ut av politikken en gang for alle, er å bruke den tredje artikkelen i det fjortende grunnlovstillegget mot ham. Det kan gjøres i en egen avstemning som kan avgjøres med en simpel flertallsavgjørelse, i motsetning til en fellelse i riksrett som krever to tredels flertall.

Amerikansk, konstitusjonell juss kan være en snirklete øvelse, men her er et forsøk på en kort forklaring og litt bakgrunn:

Artikkelen sier at dersom en person har begått opprør mot USA, kan vedkommende ikke ha offentlige verv.

Her er grunnlovstillegget i sin helhet.

Grunnlovstillegget ble innført i 1868, trolig for å holde tidligere sørstatsledere fra borgerkrigstiden unna styre og stell. I 1919 ble paragrafen brukt mot representanten Victor Berger fra Det amerikanske sosialistpartiet. Som en konsekvens av dette, sto setet hans i Representantenes hus tomt i to år. Det hører med til historien at Berger i 1921 vant fram i Høyesterett (Berger v. United States) og at han deretter satt i Kongressen tre perioder på rad.

Selv om dette tillegget til den amerikanske grunnloven berører selve grunnlaget for denne andre riksrettssaken mot Donald Trump, tror jeg ikke påtalegruppen vil benytte seg av muligheten. Det vil kunne kaste Senatet ut i en ny, konstitusjonell debatt, og Det hvite hus har gitt tydelig beskjed om at det vil være fint om riksrettssaken kan avsluttes raskt. Joe Biden har saker i kø som skal behandles i nasjonalforsamlingen.

Frykt og langhelg

Den nye presidenten får det nok som han vil. Påtalegruppen var ferdig før tiden torsdag. Forsvaret har signalisert at det ikke trenger mer enn noen timer på å legge fram sin side av saken. Det kan være at både forsvarets prosedyre og den obligatoriske spørsmålsrunden kan gjennomføres fredag.

I så fall kan Donald Trump være frikjent før lørdagskvelden senker seg over den amerikanske hovedstaden, noe mange av de folkevalgte i Washington vil sette pris på. Det er salig George Washingtons fødselsdag mandag, og dermed langhelg i USA. Kjenner jeg senatorene rett, står koffertene pakket allerede. De vil gjerne nyte søndag og mandag på hjemmebane.

Ted Lieu i påtalegruppen sa dette torsdag: - Jeg er ikke så redd for at Trump skal stille til valg igjen. Jeg er redd for at han skal tape igjen, for nå vet vi hva han kan finne på.

Her ligger hunden begravd. Demokratenes påtalegruppe har prosedert på at ikke å felle Trump, vil være å tillate at også andre kan gjøre som ham, og slippe unna med det. Men frykten for å miste velgere inn mot neste års mellomvalg, gjør at republikanske senatorer vil kvie seg for å felle den avgåtte presidenten.

De vil ikke legge seg ut med velgerne hans.

Donald Trump er den første presidenten i historien som blir stilt for riksrett to ganger. Når lite tyder på at han blir dømt, blir han etter alt å dømme også den første i historien til å frikjennes to ganger.

Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. Biden møter klima-mot­bør fra egne rekker

  2. Er det grunn til å tro at en tilbake­trekning fra Afghanistan under Trump ville vært anner­ledes?

  3. Kabul er Joe Bidens Saigon

  4. Det har gått for langt

  5. Israels nye statsminister ligger til høyre for Netanyahu, men skal styre ved hjelp av sosialister og palestinere

  6. – Kom tilbake Donald, alt er tilgitt!

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. Amerikansk politikk
  3. Donald Trump
  4. Riksrett
  5. USA