Når de svakeste taper på politisk spill

KOMMENTAR: Det ligger an til flertall for en såkalt lettversjon av rusreformen. Men uten avkriminalisering er det langt fra en reform.

Rusmisbrukere trenger hjelp, ikke straff, var hovedbudskapet i rusreformen regjeringen la fram tidligere i år.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

«Mens regjeringens reformer skaper problemer, skal Arbeiderpartiets reformer løse problemer. Dette er den viktigste forskjellen på reformpolitikken til Arbeiderpartiet og de borgerlige», skrev helsepolitisk talskvinne Ingvild Kjerkol i et debattinnlegg i Midtnorsk debatt i april.

Hun svarte på et innlegg fra lokale Venstre-politikere som kritiserte Ap for å ikke støtte regjeringens forslag til rusreform, som ble lagt fram tidligere i år.

Ap var på vippen i denne saken, siden både Sp og Frp sa tydelig nei til reformen. Og Ap var lenge i tvil. Men etter at Ap-leder Jonas Gahr Støre fortalte landsmøtet at han ikke ville avkriminalisere besittelse og bruk av narkotika, stemte Ap-landsmøte mot avkriminalisering.

Avkriminalisering var hele grunnlaget for reformen.

Les også

Ap drepte rusreformen

Innstilling

En innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om rusreformen er ventet torsdag. Regjeringen vil ikke få flertall for lovforslaget om avkriminalisering av bruk og besittelse av mindre mengder narkotika.

Men slik det ser ut, kan det bli et flertall for et forslag fra blant andre SV og Ap om å endre straffeloven slik at mindre alvorlige narkotikalovbrudd slettes fra rullebladet etter tre år. Sånn kan det bli enklere for ungdom å komme seg videre i livet, uten at de har en narkotikasak hengende over seg til evig tid.

Også forslagene om påtaleunnlatelse første gang man blir tatt for bruk eller besittelse av narkotika og en såkalt «god-samaritan-lov» – at rusbrukere og folk som er i besittelse av brukerdoser, ikke skal risikere straff når de tilkaller hjelp i situasjoner der det er fare for liv og helse – ligger an til å få flertall.

Les også

Stortinget samles om en «rusreform light»

Ingen reform

Men er dette en rusreform? Svaret er nei. Dette handler om lovendringer som på noen områder forbedrer den politikken vi har på rusområdet i dag.

En reform var avhengig av å avkriminalisere bruk og besittelse av små mengder narkotika. Ikke legalisering, men å heller hjelpe enn å straffe, både tunge rusmisbrukere og ungdom.

I og med at det nå legges opp til at narkotikalovbrudd slettes fra rullebladet etter tre år, må det jo først komme en straffereaksjon.

Det var her Ap mente at de kunne skille tunge misbrukere fra de andre. Dette var et forslag som ble lansert på Ap’s landsmøte som «en ny og bedre rusreform».

Men mens regjeringens rusreform i stor grad bygget på rusreformutvalgets forslag, viste det seg at Ap hadde lyttet til tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch. Han mente at det var mulig å komme utenom likhetsprinsippet i Grunnloven.

Les også

Ap vender ryggen til Tom-Arne (40) og rusreformen

Kritikk

I etterkant kom en rekke eksperter med krass kritikk av Busch’s påstander. Blant annet skrev Morten Holmboe og Katrine Holter, henholdsvis professor og førsteamanuensis ved Politihøgskolen i en kronikk i Klassekampen at det var urealistisk å tro at å avkriminalisere for «rusavhengige» og ikke for andre ikke ville reise vanskelige grunnlovsspørsmål.

«Hvordan skal en rusbruker vite om han eller hun er avhengig «nok» til å slippe straff? Og hvordan skal brukeren argumentere overfor politiet?» skrev de.

Det skal også nevnes at Busch ikke er helt uavhengig i denne saken. Han er tett knyttet til Norsk Narkotikapolitiforening. Som til forveksling kan høres ut som de har noe med politiet å gjøre, men som egentlig er en interesseorganisasjon som har arbeidet aktivt mot avkriminalisering.

Dette forslaget om avkriminalisering bare for de tyngre rusmisbrukerne ligger nå heller ikke an til å få støtte i Stortinget.

Les også

Er lovendringen nok til å kalles en rusreform?

Hva nå?

Arild Knutsen, styreleder i Forening for human narkotikapolitikk, sa til Vårt Land denne uken at han er fornøyd med at narkotikalovbrudd slettes fra rullebladet. Men skuffet over at det ikke blir en reform.

Knutsen, som har jobbet for endringer i norsk narkotikapolitikk i en årrekke, sa at han håper på en utredning på hvordan ungdom blir behandlet som alternativ til straff.

Flere overleger innen rus- og avhengighetsmedisin skrev i en kronikk i Aftenposten tidligere denne måneden at straff sjelden er et godt utgangspunkt for positiv utvikling:

«Argumentene for å redusere straff for bruk av rusmidler er mange: Det virker ikke for enkeltpersonen. Det har ikke den preventive samfunnseffekten man ønsker. Det medfører systematisk sosioøkonomisk forskjellsbehandling. Det forhindrer personer som ønsker å avslutte bruken av rusmidler, å gjenoppta et normalt liv».

Overlegene understreker at det allerede finnes behandlingstilbud for rusmiddelavhengige, og at disse må styrkes og at det samtidig stimuleres til mer forskning og utvikling av enda bedre tiltak.

Les også

Rusforsker Jens Hetland: «Lettere alvorlig rusmisbruk?»

Valg og rus

At forslaget til rusreform ble lagt fram i et valgår kan være både tilfeldig og uheldig.

For de politiske debattene i etterkant ble i stor grad preget av både populisme og feilinformasjon, både fra Sp og Frp. Når Venstre i tillegg stilte ultimatum rettet mot Ap om avkriminalisering, har ikke det bidratt til en mindre polarisert debatt.

«Ap er fortsatt et viktig reformparti. Men reformene våre skal løse – ikke skape – problemer for folk», skrev Kjerkol i sitt innlegg. Men det går faktisk an å gå litt grundigere inn grunnlaget for en reform, selv om det ikke er du som har lagt den fram.

Og selv om det er valgår, er det ikke nødvendig å bruke absolutt alle saker som et innspill i valgkampen. Det er ikke nødvendig å ofre de svakeste i samfunnet for å vinne en stemme.

At det nå blir noen endringer i ruspolitikken er bra, men etter valget må den videreutvikles. Uansett hvem som tar over makten.

Les også

  1. Rusreformen fortjener å være noe annet enn en politisk pop­ularitets­konkurranse

  2. Hadia Tajik, 2017: Nei til straff for rusavhengige. Dette sier hun i 2021

  3. – Alle skal med, bortsett fra de rusavhengige

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Politikere, la ikke sel­skapers og interesse­gruppers egen­interesser lede dere inn i frist­elsen

  2. Mer olje­skepsis – Roga­land er ikke lenger anner­ledes­fylket

  3. Vi bør ikke bruke penger og ressurser på å reversere fylkes­sammen­slåinger

  4. Det er på høy tid at mer risiko skyves over på olje­industrien

  5. Vi må slå sammen olje- og klima­departe­mentene

  6. Det er klart at Senter­partiet vil sette seg ned og forhandle makt med SV etter valget

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Narkotikapolitikk
  3. Legalisering
  4. Narkotika
  5. Tor-Aksel Busch