Trump var misunnelig på Hitler

KOMMENTAR: Personell­skiftene i Donald Trumps administrasjon var så hyppige at enkelte med­arbeidere ikke skal ha fått navne­skilt på kontor­døra før de røk ut på gata igjen.

Donald Trump er igjen på veien med sitt omreisende, politiske sirkus. Bildet er fra et folkemøte i Pennsylvania i 2020.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Én av dem som holdt ut lenger enn de fleste, var den pensjonerte generalen John F. Kelly, som var Donald Trumps andre stabssjef og ble i den krevende stillingen i halvannet år, fra juli 2017 til januar 2019.

Kelly gikk i hemmelighet og kjøpte seg et eksemplar av ei bok utgitt av en gruppe psykiatere som stilte spørsmål ved presidentens mentale helse. Han kom til å røpe overfor andre Trump-medarbeidere at boka var en nyttig guide til å forstå hvordan presidentens endeløse rekke av løgner og selvskryt kom fra en dypt usikker person med et frynsete selvbilde.

Jeg skulle ønske at generalene mine var mer som Adolf Hitlers.

Men én gang måtte Kelly krysse klinge med sin egen sjef, da Trump med et hjertesukk brakte Adolf Hitler inn på banen.

– Jeg skulle ønske at generalene mine var mer som Adolf Hitlers. At de var mer lojale, klaget Trump til Kelly, ifølge boka «The Divider» av Peter Baker og Susan Glasser.

– Men sir, Hitlers generaler gjennomførte hele tre attentater mot ham, og var nære ved å lykkes den ene gangen, presiserte den tidligere generalen.

Donald Trump hadde et like lettvint forhold til krigshistorien som han har til faktiske forhold, og nektet å godta stabssjefens innsigelse.

– Nei, nei, nei! Det er ikke riktig. De var fullstendig lojale, skal presidenten ha sagt.

– Dere er en gjeng tapere

En av «Trumps generaler», forsvarssjef Mark A. Milley, fikk nok den dagen presidenten skulle bli fotografert med Bibelen i hånda foran en kirke på den andre siden av parken utenfor Det hvite hus.

Datoen var 1. juni 2020 og Lafayette Square var fullt av Black Lives Matter-demonstranter som høylytt tilkjennega sin misnøye med presidenten. Trump forlangte at hæren ble satt inn mot demonstrantene, men Milley og de andre forsvarstoppene avviste ønsket hans. Da ble Trump sur, og ropte:

– Dere er en gjeng tapere, alle sammen.

Til forfatterne av boka forteller Milley at presidenten foreslo «å skyte demonstrantene, i hvert fall i beina». Senere samme dag marsjerte en dypt bekymret forsvarssjef gjennom parken i kamuflasjeuniform, sammen med Trump. Nå var demonstrantene jagd vekk av politi og sikkerhetsstyrker, samtidig som store deler av Trumps stab satt i et krisemøte og diskuterte en felles masseoppsigelse.

– Jeg skulle ikke blitt med ham gjennom parken da han skulle ta det Bibel-bildet, sier en angrende Mark A. Milley i dag.

Donald Trump, forsvarssjefen general Mark A. Milley (t.h.) og følge på vei fra Det hvite hus gjennom Lafayette Square og over H Street 1. juni 2020.
Donald Trump poserende med Bibelen foran St. John’s-kirken tvers over gaten for Lafayette Square i Washington.

Sist uke kunne vi legge mer kunnskap til historien om Donalds Trumps forsøk på å kjøpe Grønland fra danskene. Nyheten var at den amerikanske presidenten ville bytte bort Puerto Rico, slik at de tre millioner innbyggerne på den karibiske øya i framtida skulle få hygge seg med flæskesteg, smørrebrød og røde pølser, mens de svelget unna håndbayere og heiet det danske fotballandslaget fram til nye bravader.

Les også

Ny bok avslører: - Trump ville bytte Puerto Rico mot Grønland

– Trodde jeg skulle få infarkt

Men Trump nøyde seg, ifølge boka «The Divider», ikke med å ville gi bort land som tilhørte USA. Boka kan fortelle at han en gang henvendte seg til kongen av Jordan for å tilby ham Vestbredden, som tilhører Palestina, men er under israelsk okkupasjon.

– Jeg trodde jeg skulle få hjerteinfarkt, forteller kong Abdullah II til forfatterne av boka.

Kongeriket øst for Jordanelva har det vi må kunne kalle «et palestinsk problem». Rundt halvparten av landets innbyggere er palestinere, eller jordanere av palestinsk opphav. Å få ytterligere en og en halv million palestinere innenfor grensene ville destabilisert Jordan fullstendig – og så er det jo én demografisk utfordring til med Vestbredden, som tydelig viser hvordan Donald Trump igjen og igjen gjorde opp regning uten vert: Vestbredden huser om lag 700.000 israelske bosettere. Trodde Trump at de stilltiende ville godta å bli jordanere?

Kan overraske igjen

I disse dager er den tidligere presidenten ute på veien igjen og turnerer med sitt omreisende, politiske sirkus. I helgen holdt han folkemøte i Ohio, som er blant USAs såkalte vippestater, der valgresultatet kan gå både den ene og den andre veien.

Jeg har vært på noen av disse folkemøtene, og det er her Trump er i sitt ess, i den direkte kontakten med fansen. Men oppmerksomheten rundt ekspresidenten er ganske annerledes nå enn den var for et par år siden. Den harde kjerne av velgere vil nok følge ham til det ytterste, noe vi fikk et grufullt eksempel på med stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Men stadig flere republikanere markerer avstand til ham.

Ifølge programmet til Trump-kampanjen skulle Ohios republikanske guvernør, Mike De Wine, deltatt på helgens Trump-rally, men han dukket aldri opp. Barnebarna hans var med i et terrengløp, meldte guvernørens kontor, og det var viktigere for De Wine enn å sole seg i ekspresidentens falmende glans.

Det kan virke som om Trump er i gang med en slags udefinert 2022/2024-valgkamp. Om han skulle finne på å stille til valg igjen om to år, i en alder av nesten 80, er det all grunn til ikke å undervurdere ham. Donald Trump har overrasket før, og han kan gjøre det igjen. Både på den ene og den andre måten.

Publisert: