Trenger vi milliardærene?

GJESTEKOMMENTAR: Det foregår en storstilt migrasjon av rikinger fra Norge til Sveits. Det er lett å gjøre narr av rike folk som «flykter» til alpelandet for å spare litt skatt, men det blir definitivt ikke Norge som ler sist.

Milliardærflukten til Sveits er mest på lang sikt et problem for Norge, argumenterer Trond Birkedal.
  • Trond Birkedal
    Trond Birkedal
    Skribent
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Man kan være forbannet på at folk som har nytt godt av den norske velferdsstaten, med tilgang på godt utdannet arbeidskraft og rause velferdsordninger, tar med seg pengene sine og stikker når de har blitt rike. Eller man kan bli bekymret over de langsiktige konsekvensene.

Les også

Wenche Skorge: «Gjentatte ganger er Norge blitt kåret blant verdens beste land å drive ’business’ i»

Den siste utflytteren er redertoppen Trond Harald Klaveness, som er på 81. plass over Norges 400 rikeste – og som ifølge skattelistene er god for 429 millioner kroner. Tidligere har Kjell Inge Røkke flyttet ut og fått følge av minst 33 andre med formue over 100 millioner kroner, ifølge E24. I sum er det ligningsverdier for cirka 30 milliarder kroner som er flyttet ut av Norge, og som ikke lenger blir beskattet. Ifølge de siste ligningstallene er det nå en halv milliard kroner mindre i skatteinntekter hvert år som følge av utflyttingene.

Årsaken til at de rike flytter ut, kan være mange. En av Norges rikeste, Ferd-eier Johan Andresen, skrev et innlegg på E24.no hvor han redegjorde litt for hvilke reelle vurderinger som lå til grunn før man tar en avgjørelse på å flytte. For sin egen del har han bestemt seg for å bli – foreløpig. Et av de viktigste argumentene Andresen trekker frem er at bedriftene som disse personene eier, vil få en mer solid økonomi fordi eierne ikke lenger trenger å ta ut utbytte kun for å betale skatter.

Det er ikke sikkert Stangeland
Arena på Tjelta hadde blitt
bygget om Stangeland-
familien bodde i Sveits.

Den evige formuesskatten

En av de skattene man bruker mest tid på i norsk politisk debatt, formuesskatten, angår de færreste av oss. Ifølge regjeringen er det rett over 14 prosent som betaler formuesskatt. Det skulle man ikke tro når man så hvor mye tid og spaltemeter som ble brukt på debatten om formuesskatten, spesielt i valgkampen.

Argumentene for formuesskatten er at den er den eneste måten man kan sikre seg at de rikeste også betaler skatt, i tillegg til at det virker omfordelende ved at man tar fra de formuende og bruker på fellesgoder.

Motstanderne av formuesskatt vil hevde at skatten ikke tar hensyn til betalingsevne, og at formue ikke er det samme som disponible penger. Eier man en bedrift, er ofte formuen bundet opp i andre verdier enn penger på bok. Dersom alle verdiene er bundet opp i maskiner, eiendom og utstyr, vil man kunne oppleve å ikke ha penger til å betale formuesskatten.

Et annet argument som brukes mot skatten, er at den kun rammer norske eiere. Det betyr at formuesskatt stimulerer til utenlandsk eierskap, eller som i dette tilfellet, at norske eiere flytter til utlandet. Da blir det bare de som ikke har råd til å flytte, som ender opp med å betale formuesskatt.

Endelig kvitt dem?

Jeg er mer bekymret for de langsiktige konsekvensene av milliardærflukten. Én ting er at de tar med seg en del penger som vi ikke får skatteinntekter av, men det mest alvorlige er den stadig mer utvannete tilknytningen til Norge, og spesielt til lokalmiljøene de var en del av. I mange mindre kommuner er det ofte bedriftseierens personlige engasjement som sørger for at den nye kunstgressbanen blir bygget eller at flerbrukshallen blir fullfinansiert.

Det er ikke sikkert Stangeland Arena på Tjelta hadde blitt bygget om Stangeland-familien bodde i Sveits.

Stangeland Arena er storstua til Havdur IL på Tjelta i Sola kommune.

Regjeringen gjorde et grep som den mener skal bidra til å hindre at rikingene flytter, nemlig å fjerne regelen som sier at du skattefritt kan ta med deg formuen din tilbake til Norge etter fem år i utlandet. Det mest sannsynlige utfallet av denne regelendringen er ikke at folk ikke flytter ut av landet, men at de ikke flytter tilbake.

Det er ofte de mest driftige gründerne som blir formuende, folk med gode ideer, skarpe hjerner og trang til å skape. Når disse tar med seg familiene sine og flytter ut i hopetall, er det færre av dette kaliberet igjen i landet. Etter hvert som disse etablerer seg i utlandet og får tilknytningen sin der, vil verken de eller barna deres tilbake til Norge. Hvorfor skal de da beholde hovedkontorene til bedriftene sine her? Til slutt kan vi risikere at Norge blir et filialland hvor de eneste bedriftene som er igjen, er de som er avhengige av naturressursene våre, altså det som ikke kan flyttes ut.

Næringslivet slakter regjeringen

Regjeringens politikk for næringslivet og bedriftseierne bidrar ikke til at de føler seg velkomne eller verdsatt. Jeg synes ikke synd på rikingene som flytter til Sveits, men jeg synes det er synd at de ser seg nødt til å gjøre det. Vi trenger dem mer enn de trenger oss. Også for politikerne på venstresiden, som i beste fall har en teoretisk forståelse av hvordan verdiskaping foregår, bør det være et tankekors at arbeidsplassene på sikt kan forsvinne ut av landet.

Når åtte av ti bedrifter er misfornøyd med regjeringens politikk, og bedriftseierne flytter ut av landet, burde regjeringen sette en fot i bakken og vurdere de langsiktige konsekvensene av den kortsiktige «ta de rike»-retorikken sin. I stedet skjer det til stående applaus fra regjeringens samarbeidspartner SV og deres kamerater i Rødt. Når SV og Rødt applauderer næringspolitikken din, bør varsellampene begynne å lyse.


Publisert: