Da ekspertene tok over folkets kanal

KOMMENTAR: Rundt 100.000 mennesker følger nå Sylvi Listhaugs facebookside, men debatten med Kristoffer Joner viser at det er eliten som trekker i trådene når folket skal engasjeres.

Det er en debatt om Sylvi Listhaug (bildet) og Norges utsendelsespolitikk som ligger bak Kristoffer Joners engasjement på Facebook. Men nå handler debatten om debatten. Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

  • Lars Helle
    Lars Helle
    Sjefredaktør
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Lenge før Kristoffer Joner «meldte seg inn» i Facebook sånn ved 16-tiden mandag ettermiddag, var det fyr i teltet rundt innvandrings- og inkluderingsminister Sylvi Listhaugs aktiviteter i sosiale medier (SoMe). Bloggen hennes har også vært under ild. Måten hun tok til motmæle mot Dagsavisen og kommentator Hege Ulstein på, etter lørdagskommentaren om Sylvilismen, havnet for eksempel direkte inn i NRKs debattprogram Dagsnytt 18.

Les også

Joner satte fyr på Facebook

I tirsdagens utgave av Dagens Næringsliv får vi over to sider presentert hvordan Listhaug har knekt SoMe-kodene. Nøtteknekkeren heter Espen Teigen (24) og han forteller i detalj hvordan han og Listhaug i fellesskap har gått løs på, og erobret facebookalgoritmene.

Herredømme

Da hadde allerede Joner tatt over herredømmet på Facebook på en måte de fleste kan misunne, men historien stoppet ikke der. For samtidig kom det fram i NRK-programmet Kulturnytt at Joners stunt ikke var noe stunt, men en nøye, ekspertplanlagt kampanje for å skaffe penger til Norsk organisasjon for asylsøkere, NOAS.

Både reklamebyrået som gjennom dette har hjulpet NOAS til å samle inn flere millioner kroner, og Joner selv, sier at dette er vennetjenester og at de ikke har tatt seg betalt for innsatsen. Det er likevel ingen tvil om at det er kommersielle ytringer, og at de derfor ikke er en del av en fri debatt.

Les også

Reklamebyrå stod bak Joner-kampanje for NOAS

Reklamepause

Dersom NOAS hadde plassert budskapet i TV2, ville Joner havnet i reklamepausen mellom Været og Sporten, og ikke på topp i nyhetssendingen. Dersom budskapet hadde blitt presentert i Aftenbladet, og ikke på Joners personlige Facebook-konto, måtte vi merket budskapet som «annonsørinnhold» og ellers utstyrt «reportasjen» med farger og fonter som tydelig skiller seg fra Aftenbladets redaksjonelle. Hvis ikke, hadde vi blitt felt så det suser i Pressens Faglige Utvalg, dersom noen hadde klaget oss inn.

Vær Varsom-plakaten (VVP) er tydelig på at skillet mellom journalistikk og reklame ikke må svekkes. Det gjelder også reklamebudskap for ideelle organisasjoner, som mange har sympati med.

Lovlig

Verken NOAS, Facebook eller Joner har forpliktet seg til å følge VVP, så de gjør ikke noe ulovlig (men her kan forbrukerombudet mene noe annet). Tvert imot må de være ganske fornøyde med effekten. Iallfall i denne omgang. For begge parters troverdighet er i spill neste gang de barker sammen.

I flere år har det vært problematisert og diskutert hvordan politikere og andre maktmennesker omgir seg med rådgivere og kommunikasjonseksperter før de deler sine synspunkter. Listhaugs SoMe-hjelp er for eksempel helt klart statssponset, men det er iallfall en slags åpenhet om dette. Det var vanskeligere for en vanlig Facebook-bruker å få øye på åpenheten til Joner.

Noe som har gitt skyts til Sylvi Listhaug, som har fått anledning til å kritisere Joner både for å drive med en skjult reklamekampanje og for at han ikke har oppgitt at han er folkevalgt for Arbeiderpartiet i Stavanger.

Trump, Listhaug og Joner

Metadebattene står med andre ord i kø. Hva skjedde med folkets egen kanal, Facebook? Hvordan sømmer det seg for en statsråd å opptre i denne kanalen? Hvilke virkemidler skal vi andre bruke for å nå fram med meningene våre? Og kan vi etter Trump, Listhaug og Joner stole på Facebook-debatten?

Her kan det være grunn til å minne om realitetene i denne debatten, nemlig Norges tilbakesendingspolitikk og rettssikkerheten for asylsøkerne som blir sendt hjem. Det er en grundig reportasje i New York Times, om sju år gamle Massoud Mosavi, som ligger bak meningsutvekslingen. Avisen beskrev den norsktalende gutten og hans families tilværelse i Kabul etter fire og et halvt år i Norge.

Listhaug brukte reportasjen som bevis på at «kursendringen i norsk asylpolitikk under FrP og denne regjeringen blir lagt merke til», mens for eksempel aftenbladspaltist (og Listhaug-kritiker) Sven Egil Omdal allerede dagen før delte artikkelen uten ytterligere kommentarer, men helt sikkert også for å vise at Norges praksis blir lagt merke til. Men fortegnet var nok motsatt.

PS. Aftenbladets delte også vår sak om Joners innlegg på Facebook. Dette hadde tirsdag formiddag nådd 111037 personer, var likt av 1200 og delt av 71 «medlemmer» av nettsamfunnet.

Les også

  1. Listhaug til Joner og folks Facebook-aksjon: Vi lar oss ikke stoppe av hylekoret

Publisert:
  1. New York Times
  2. Innvandring
  3. Sven Egil Omdal
  4. Asylpolitikk
  5. Pressens Faglige Utvalg

Mest lest akkurat nå

  1. Ellevill Viking-jubel i Bjarne Berntsens nest siste hjemmekamp

  2. «Du har opplevd nok i livet ditt. Nå skal alt blir bra», sa Mats til Elisabeth. Så døde han på utenkelig vis.

  3. Skadet Erling Braut Haaland ferdig for året

  4. Ellevill julepynting: Naboene satte opp 12 gigantnisser og brukte 100.000 kroner på lys

  5. En ung majestet topper børsen

  6. Bygger du på huset, får du nå en telefon fra skatteetaten