Russlands invasjon av Ukraina snur EUs energi- og klimapolitikk helt på hodet

KOMMENTAR: Russlands invasjon av Ukraina snur EUs energi- og klimapolitikk helt på hodet.

Russlands president Vladimir Putin bruker EUs avhengighet av russisk gass som pressmiddel.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Ifølge tall fra Det internasjonale energibyrået (IEA), importerte EU i gjennomsnitt over 380 millioner kubikkmeter gass gjennom gassrørledninger per dag fra Russland i 2021.

Siden Russland invaderte Ukraina for to uker siden har prisene på både olje og gass skutt i været. Denne uken har oljeprisen vært over 130 dollar per fat, og gassprisen er rekordhøy. Takket være disse prisene, har Russland tjent enorme summer på eksporten av olje og gass til Europa.

Ifølge Simone Tagliapietra i tenketanken Bruegel, har Europa betalt Russland mer enn én milliard euro per dag for oljen og gassen de eksporterer. Dette går med til å finansiere krigen i Ukraina.

Les også

Regjeringen forlenger strømstøtten

Ikke enkelt

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har derfor oppfordret til boikott av Russlands olje- og gassnæring.

President Joe Biden annonserte tirsdag at USA forbyr import av russisk olje og gass. Storbritannia sa de vil fase ut gassimporten fra Russland innen utgangen av 2022. Tirsdag kom EU med en plan for hvordan unionen skal kutte russisk gassimport med to tredeler innen bare ett år.

Men EU klarer ikke helt å løsrive seg fra russisk gass. I 2021 kom rundt 45 prosent av EUs gassimport fra Russland, ifølge IEA. Russland leverer også rundt 25 prosent av oljen til de 27 landene.

Derfor la EU fram en plan for hvordan de skal fase ut bruken av russisk gass helt, men ikke før 2030. Minister for EUs «Green deal», Frans Timmermans, sa det betyr at de må importere mer flytende gass (LNG), få fortgang på utbyggingen av fornybar energi og sette i gang energisparingstiltak.

Samtidig innrømmet han at det også vil bety at landene vil komme til å måtte fortsette å brenne kull lenger i stedet for å bytte til gass.

For Tyskland er i ferd med å stenge ned all kjernekraften i landet, skråsikre på at utbyggingen av fornybar energi skulle skyte fart. Det har den ikke gjort.

Les også

Vil kutte avhengigheten av russisk gass: Dette er EUs energiplan

Gassrørledninger

Tyskland har allerede sagt nei til godkjenningen av gassrørledningen Nord Stream 2, som skulle øke import av russisk gass. Russlands visestatsminister Aleksandr Novak svarte med å advare USA og EU om at Russland vurderer å stenge gassrørledningen Nord Stream 1 på bunnen av Østersjøen fra Russland til Tyskland.

Novak advarte også om at et forbud mot russisk olje vil få katastrofale konsekvenser for det globale oljemarkedet. Han varslet oljepriser på over 300 dollar per fat.

IEA kom i forrige uke med en 10-punktsplan for hvordan Europa kan bli mindre avhengige av russisk gass. Denne innebar å ikke signere noen nye gasskontrakter med Russland, bygge ut mer fornybar energi og få så mye som mulig ut av kjernekraft.

Også IEA peker på å gå vekk fra bruk av gass til elektrisitet gjennom å bruke kullkraft eller alternativer som olje. Og å bruke gass fra andre land, som Norge.

Det er bare ett år siden Timmermans holdt en tordnende tale til gassprodusenter og sa at de ikke måtte belage seg på at gassen skulle få en stor rolle som bro til fornybarsamfunnet i EU veldig lenge.

Men nå er presset i stedet på Norge for å levere mer gass til Europa. Fornybar energi vil ikke hjelpe til med energiforsyningen på flere år.

Les også

Årets dyreste strøm i Sør-Norge igjen

Bidrag

Dette har skapt politisk debatt i Norge. Den ferske olje- og energiministeren Terje Aasland (Ap) sa til E24 at gass vil være Norges hovedbidrag i å hjelpe EU med å kutte russisk energi. Også Frp og Høyre vil øke Norges gassproduksjon.

MDG, derimot, vil satse på tiltak som kan frigjøre strøm til å eksportere. Som utbygging av solkraft og energieffektivisering, vindkraft på land eller til havs. Energipolitisk talsmann Einar Wilhelmsen i MDG sa at det «skjer en revolusjon i europeisk energipolitikk. Norge kan ikke fortsette som før».

Men det var før Russland gikk til krig i Ukraina. Nå er hele EUs energipolitikk snudd på hodet.

Les også

Kraftig oljeprishopp

Klima

Under klimatoppmøtet i Glasgow (COP26) i november i fjor ble verdens land enige om en avtale der mer enn 80 prosent av verdens klimagassutslipp var dekket av de forskjellige landenes løfter. Minst 23 land bandt seg for første gang til å fase ut kullkraft. COP26-president Alok Sharma sa at «landene snur nå ryggen til kull», og at kullets ende er nær.

Men siden har global bruk av kull økt, til og med før krigen i Ukraina. Og de globale utslippene økte til historisk høye nivåer i 2021, ifølge en rapport fra IEA tirsdag.

Dieter Helm, økonomiprofessor i energipolitikk ved Oxford-universitetet, sa til Financial Times denne uken at skiftet bort fra fossile brensler sjelden har sett mer komplisert ut. For selv om EU sier at de vil sette fart på fornybarinvesteringene, vil olje- og gassproduksjonen, som følge av krigen, øke i både USA og Nordsjøen.

Les også

Europas avhengighet

Vanskelig

I Norge påvirkes strømprisene av de skyhøye gassprisene, og høye kullpriser, gjennom prissmitte via utenlandskabler til både England, Tyskland, Nederland og Danmark. Tirsdag morgen var strømprisen oppe i hele 8,18 kroner per kilowattime.

Høye energipriser vil gjøre det politisk vanskelig for både norske og europeiske politikere å presse gjennom en ny, grønnere energipolitikk.

Beslutningene europeiske politikere har tatt vil nå derfor påvirke både EU og Norge i lang tid framover. For det er ingen «quick fix» på denne avhengigheten.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Russlands ambisjoner i Arktis er en trussel også for Norge

  2. Rekordtall med bismak

  3. Har det skjedd en sensasjon i Gauselvågen?

  4. Leif Arne Moi Nilsen har helt rett. Frp snakker for mye om andres politikk

  5. At Twitter skal bli «et digitalt bytorg» for saker avgjørende for menneskehetens fremtid, kan fort bli et løfte med moderasjoner

  6. Synd at Hilde Øvrebekk og Ola Borten Moe er mest opptatt av verden slik den var, ikke slik den er

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Fornybar energi
  3. Nord Stream 2
  4. Gass
  5. Olje