En fredelig Midtøsten-sommer er over – hva nå med flere ulmende konflikter?

GJESTEKOMMENTAR: Som mange andre steder ble det rekordvarme i Midtøsten i sommer. Har varmen bidratt til at glovarme konflikter har søkt tilflukt i skyggen?

Allerede i april var det stekende hett, og israelerne som kunne det, søkte med strendene – i kohorter.
  • Bjørn Hermann Ueland
    Bjørn Hermann Ueland
    Statsviter
Publisert: Publisert:
  • Bjørn Hermann Ueland er ny gjestekommentator i Aftenbladet. Han er statsviter og var fra 2009 til 2017 talsmann for det israelske forsvaret.

Siste runde med krig i mai i år er så godt som glemt allerede. Siden den tid har Israel klart å danne en ny regjering uten Benjamin Netanyahu. Indirekte forhandlinger mellom Israel og Hamas fortsetter etter krigen, og nye konsesjoner fra Israels side gir Gazas borgere litt mer frihet og tilgang på varer.

Israelernes interesse krysser interne politiske skillelinjer: Israel er interessert i en betydelig bedring i levestandarden i Gaza, i håp om at palestinerne der skal ha mer å tape ved en ny konflikt. Ingen israelske styrker er i Gaza, og palestinerne har fullstendig selvstyre. Tidligere forsøk på israelske strategier har vært mislykket. Blir det annerledes denne gang?

Israels nye regjering

I motsetning til Netanyahu-regjeringen, som sjelden reagerte på hyppige brann­ballong-angrep fra Gaza, har den nye regjeringen foreløpig reagert umiddelbart med flyangrep mot Hamas-mål ved hvert ballong-tilfelle. Brann-ballongene som kommer flygende fra Gaza, fører til store materielle skader på den israelske siden. Utrolig nok har disse angrepene blitt redusert til nærmest null i det siste. Den betydelige reduksjonen av Gaza-konflikten har roet ned spenningen både på Vestbredden og i Jerusalem.

USA har gitt Israel klare meldinger om at bosettings-ekspansjoner ikke blir tolerert, samt at Israel må gi den palestinske regjeringen på vestbredden (PA) mer åpenbar støtte. Israels nye regjering har endelig vedtatt en beslutning som tidligere var godkjent av Netanyahu-regjeringen, men ikke gjennomført, nemlig å tillate utbygging av palestinske landsbyer på Vestbredden. Den palestinsk presidenten, Mahmoud Abbas, har avsluttet boikotten av israelske politikere og holder nå samtaler med israelske statsråder.

Iran har gjennomført et droneangrep mot en lastebåt i Det indiske hav. En engelskmann og en rumener ble drept. Eneste forhold båten hadde til Israel, var en israelsk statsborger på eiersiden. Tidligere i sommer har israelske fly angrepet iranske rakettmål i Syria. Likevel ser det ut til å ha vært en betydelig nedtrapping denne sommeren, sammenlignet med tidligere i år.

Kan det være tilfeldig, eller henger det sammen med at både Israel og Iran har fått ny regjering?

Pandemien

Covid-19 har fått mest mediedekning i Israel denne sommeren, som i så mange andre land. Statsminister Naftali Bennett skrev en bok i fjor om hvordan en regjering burde kjempe mot pandemien. Han satt i opposisjon da han skrev boka. Nå, som statsminister, oppdager han at teori og praksis er to forskjellige ting.

Israel var landet som var først ute med massevaksinering, og raskest med å vaksinere nesten 70 prosent av befolkningen. Likevel er det slik at de 30 prosent som ikke er vaksinert, påfører store skader på landets ressurser. Dødeligheten gjennom pandemien er over fem ganger høyere enn i Norge. Regjeringen gjør alt den kan for å unngå en ny nedstengning av samfunnet, da vi denne gangen er kjent med alle økonomiske og sosiale konsekvenser. Mon tro om ikke Bennet angrer på det han skrev.

Det som er forhåpentligvis blir en positiv konsekvens av Delta-utbruddet, er at Israel med Pfizer i ryggen er i gang med den tredje vaksinen til alle over 50 år. Regjeringen håper på positive resultater i løpet av kort tid.

Mye er eksplosivt

Det ligger mange politiske landminer rundt omkring i Midtøsten, og usikkerheten er stor. Skal Hamas og Israel, med hjelp av Egypt og Qatar, endelig klare å nå en langsiktig våpenhvile? Skal palestinske ledere på Vestbredden og den nye israelske regjeringen klare det samme?

Hva skal skje med Libanon, som virker å kollapse økonomisk, politisk og sosialt? Hva blir konsekvensene i resten av Midtøsten?

Hvordan vil den nye og mer militante regjeringen i Iran oppføre seg, og skal den klare å bli enige med Vesten, Russland og Kina om en ny atomavtale, eller blir konflikten utvidet til større deler av regionen?

Hvor lenge skal Syria klare å overleve under nåværende forhold, der en stor del av befolkningen er flyktninger i andre land?

Flommen skapt av enorme nedbørsmengder førte til store ødeleggelser i byen Bozkurt i Kastamonu-provinsen nord i Tyrkia i august.

Meteorologene har offentliggjort sine prognoser for høsten. Middelhavets temperatur er betydelig høyere enn noen gang. Dette kan resultere i mye nedbør til høsten. Mens regn er svært velkomment i Midtøsten, er altfor store mengder livsfarlig. Tyrkia har opplevd dette nylig. For Libanon, Syria og Gaza kan mer regn føre til store tap av menneskeliv og enda mer lidelser.

Midtøsten kommer kanskje til å savne sommeren 2021.

  • Les også: Intervju med gjestekommentator Bjørn Hermann Ueland da han gikk av som talsmann for det israelske forsvaret
Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Israel/Palestina
  3. Midtøsten
  4. Bjørn Hermann Ueland

Mest lest akkurat nå

  1. Regjeringen legger fram nye og streng­ere korona­tiltak i kveld

  2. Spiss­talent klar for Viking: – Utrolig stort

  3. 138 nye korona­smittede i Stavanger – 12 innlagt på SUS

  4. Familien ble hjemløs etter brannen på Sviland: – Det er tusen praktiske ting som må ordnes når alt er borte

  5. FHI i ny omikron­rapport: Alvorlig situasjon – nød­vendig med sterkere til­tak

  6. Kvinne mistenkt etter hendelse ved utested i Sandnes