Energiomleggingen til EU: Fest setebeltene!

GJESTEKOMMENTAR: Det er noe spektakulært og heroisk over den energiomleggingen EU holder på med. Med potensielt store konsekvenser. Det er bare å spenne seg fast.

Lite vann i Svartevassmagasinet til Sira-Kvina Kraftselskap i begynnelsen av september i år. Mindre enn halvfullt, faktisk.
  • Jørg Arne Jørgensen
    Jørg Arne Jørgensen
    Universitetslektor og religionshistoriker
Publisert: Publisert:

De siste årenes omveltningene i norsk og europeisk energipolitikk gikk lenge under radaren på folk her til lands. Men vindkraftens herjinger gjorde at flere fikk øynene opp – og nå, med en europeisk energikrise på gang, er energipolitikk blitt en toppsak i alle medier.

Fra stabil til ustabil

Den blå streken viser fyllingsgrad i norske vannmagasiner i 2021 i prosent av kapasiteten (Vestlandet ser enda verre ut). De andre strekene for perioden 1993–2020 viser maksimal fylling (rød strek), median fylling (grønn) og minimum fylling (lilla).

Bakteppet er at Europa har – av svært gode grunner – bestemt seg for å legge ned fossile kraftverk. I tillegg driver en del land – av mindre åpenbare grunner – og avvikler kjernekraften. Når stabile og regulerbare strømkilder i stor grad erstattes av ustabile og uforutsigbare som sol- og vindkraft, gir det utfordringer. De gir ikke nødvendigvis strøm når vi trenger det, ofte tvert imot – solen gir mye strøm om sommeren når behovet er lite, og lite om vinteren når vi trenger mye. Og når sprengkulda setter seg i Nord-Europa er det ofte høytrykk og vindstille.

For å begynne med det åpenbare. Strøm i elnettet kan ikke lagres. Det må alltid være balanse mellom produksjon og forbruk. Det er et finstemt system der strøm genereres når den brukes, og elnettet må alltid være balansert på en frekvens på 50 Hz. «Nettdrift er en balansekunst.» skriver Statnett på sin nettside. Det sier seg selv at det blir utfordringer når systemet får inn kilder som produserer strøm i hytt og vær uten at vi kan kontrollere det.

Derfor blir det feil, som vi ofte hører, at dette kan løses ved å bygge ut mer vind- og solkraft. Om det ikke blåser, har det lite å si om du har 100 eller 100.000 vindmøller. Behovet for balansekraft bare øker – kraft som kan fyres opp når det ikke blåser og solen ikke skinner.

Vannkraft i magasiner er i prinsippet en ideell backupkraft – ren, fleksibel og hurtig regulerbar. Men det meste trenger vi selv. Det som er realistisk å eksportere, utgjør maks et par prosent av EUs årlige strømforbruk på over 3000 TWh (som også skal økes drastisk med elektrifiseringen). Norge som «grønt batteri» for Europa er en floskel. Et lite AA-batteri kanskje. Ja, vi kan tjene på å selge vannkraften dyrt når det ikke blåser, men kan aldri dekke EUs behov for balansekraft. For tiden er norske magasiner tommere enn på nær 30 år, og Europa skriker etter mer kraft.

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Vi har ingen ’klima­krise’, det stikker dypere»

Tysklands strømproduksjon i september. Det er tydelig hvordan vind (lysegrått) og sol (gult) varierer voldsomt, og at det blåste lite i begynnelsen av måneden. Blått: vannkraft. Grønt: biomasse. Rødt: kjernekraft. Brunt: brunkull. Mørkegrå: svartkull. Oransje: gass. Lyseblått: spillvarme/lagret varme. Lysegrått: vind. Gult: solkraft. Streken viser total elektrisk last på nettet.
På tre dager tjener Norge like mye på gass som på eksport av vind- og vannkraft på ett år.

Dyr fossil backup

Kraftkrisen vi ser nå er den første store prøven Europas nye elsystem settes på – og det svikter. I all hast fyres opp gamle kull-, olje- og gasskraftverk. I Sverige er det gamle oljekraftverket i Karlshamn startet opp. Og man tar seg godt betalt i et stramt marked med stor global etterspørsel når verden er i ferd med å starte opp etter korona-dvalen. Skyhøye strømpriser er resultatet. Og i et deregulert kraftmarked smitter prisene også over på de landene som ikke trenger denne dyre fossile backupen fordi de har et velfungerende elsystem. Dette gjelder selvsagt Norge, men også Frankrike, hvor 78 prosent av strømmen kommer fra utslippsfri kjernekraft. Det er i det minste høy temperatur i EU-parlamentet nå når kraftkrisen er oppe til diskusjon.

Paradokset er at jo større andel av systemet som er fornybart, jo mer må fyres opp for å trå til når det ikke blåser. Og det eneste realistiske er fossile kilder. Og de blir dyrere jo mer de fases ut og jo høyere avgifter som settes. Olje- og gassprisene har gått til himmels, nesten åttedobling av gassprisene det siste året. På tre dager tjener Norge like mye på gass som all vind- og vannkrafteksport på ett år.

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Når fornybar energi ikke er nok: Kjernekraft kan være løsningen»

Epler og appelsiner

Det blir etter hvert tydelig hvordan vind og sol skiller seg fra andre strømkilder. Vi leser f.eks. at vind og solkraft er blitt «konkurransedyktig i pris», men det blir som å sammenligne epler og appelsiner. Vind og solkraft er en mye mer komplisert løsning som utfordrer elsystemet i en helt annen grad enn andre strømkilder. For å ta et bilde: Et elsystem med vind og sol blir som en bedrift der en bestemt andel av de ansatte er uforutsigbare. Du vet ikke når de kommer på jobb eller hvor mye de jobber når de er der. Hvor mange slike «sol- og vind-ansatte» kan et firma ha før virksomheten står i fare? Det anerkjente britiske analysefirmaet Wood MacKenzie anslår at grensen går på rundt 25 prosent, ifølge Dag og Tid 17. september. Mer enn det vil gjøre systemet sårbart. Nå er ca. 20 prosent av EUs strømforsyning basert på de ustabile kildene sol og vind, men dette skal økes betraktelig.

Og selv om man skulle lykkes med det er man langt fra i mål. Strøm utgjør bare ca. en femtedel av total energibruk. Resten, som oppvarming, transport, industriproduksjon etc. er stort sett fossil.

Det er noe spektakulært og heroisk over den energiomleggingen EU holder på med. Man vil så gjerne lykkes, man må lykkes, så krysser man fingre for at løsningene og de nødvendige teknologiske gjennombruddene, først og fremst storskala lagring av strøm, skal dukke opp på veien. Men faren for å mislykkes er absolutt til stede, med potensielt store konsekvenser. Europa med stagnerende befolkningstall, utflagging av industri og økende sosiale spenninger, setter i tillegg sin forutsigbare og billige energiforsyning på spill. Det betyr mye for husholdninger, spesielt fattige, det er avgjørende for næringsliv og industri. Ja, hele samfunnet. Det er på mange måter et selvpålagt handikap. Av helt forståelige grunner, må jeg få skyte inn. Det er bare å feste sikkerhetsbeltene og håpe det beste.

Publisert:
  1. Energipolitikk
  2. Strøm
  3. Fornybar energi
  4. Jørg Arne Jørgensen
  5. Gjestekommentar

Mest lest akkurat nå

  1. Slik så det ut ved Vålandstårnet i kveld

  2. Nyfødt valp funnet på lekeplass i Stavanger

  3. Stor test av 15 brød: To får toppkarakter

  4. Rives hele lavblokken, må nybygget bli en nøyaktig kopi

  5. For 15 år siden herjet Peter Ijeh da et desperat Viking «fikk» 3 poeng av Brann. Nå er det bergenserne som er i nød.

  6. Stavanger-restaurant i minus for sjuende år på rad