Hvis det var palestinsk valg i dag, ville Hamas ha vunnet

GJESTEKOMMENTAR: Angrepet på Gaza og uroen i Jerusalem stilner ikke det palestinske folkets krav om demokratiske valg.

Meningsmålingene tyder på at Hamas-leder Ismail Haniyeh vi vinne presidentvalget i Palestina.
  • Ahmad Budeiri
    Ahmad Budeiri
    Journalist, Øst-Jerusalem
Publisert: Publisert:

Den dramatiske eskaleringen i Midtøsten har gjort at verdens øyne igjen er rettet mot Israel/Palestina-konflikten. Den amerikanske utenriksministeren Antony Blinken snakker om at utkastingen av palestinere fra hjemmene deres må stoppes, og plutselig havnet et nabolag i Jerusalem på FNs bord.

Gjenoppbyggingen av Gaza er satt på timeplanen. Palestina er i søkelyset. Er det lys i enden av tunnelen, eller det bare enda et tog som kommer imot palestinerne?

Håp og frykt

Det skal mer til for at jeg blir optimist. Vi må ikke glemme at uroen som brøt løs i Jerusalem, og som endte med rakettangrep mot israelske byer og et blodig angrep mot Gaza, bunnet i mer enn utkastelsen av palestinere fra noen hus i Øst-Jerusalem. De palestinske selvstyremyndighetene kan ikke toe sine hender og skylde på Hamas og Israel, for utsettelsen av valget til den palestinske nasjonalforsamlingen er en underliggende årsak til frustrasjonen og den sosiale uroen som tente gnisten og ble til et bål.

Vi skulle ha holdt parlamentsvalg 22. mai. Det er faktisk 15 år siden sist palestinerne gikk til urnene, og luften var fylt med positiv spenning fra Gaza i sør til Jenin i nord. Men så kom beskjeden fra de israelske myndighetene om at innbyggerne i okkuperte Øst-Jerusalem ikke fikk delta i det palestinske valget.

«Det blir ikke noe valg uten innbyggerne i Jerusalem», kvitterte den palestinske presidenten Mahmoud Abbas.

Med ett var valget avlyst, eller i det minste utsatt på ubestemt tid.

Kan det tenkes at dårlige målinger for presidentens parti kan ha vært en medvirkende årsak? Sosialdemokratiske Fatah er det største palestinske partiet, men på oppløpssiden til valget sprakk det opp i flere fraksjoner som hver for seg vil være ute av stand til å vinne. Alt lå til rette for at det konservative, islamistiske Hamas-partiet ville trekke det lengste strået.

En utbrytergruppe som kaller seg Frihet, ledes av Yasser Arafats nevø Nasser al-Kidwa. Han ble kastet ut av Fatah da han kunngjorde at han akter å stille som kandidat til presidentvalget som etter planen skulle finne sted 31. juli. Frihet fikk med seg den populære Fatah-lederen Marwan Barghouti, som soner fem livstidsdommer i et israelsk fengsel – dømt for drap under intifadaen, det palestinske opprøret for 20 år siden.

Fatahs tidligere sikkerhetssjef på Gazastripen, Mohammed Dahlan, som er ekskludert fra partiet og lever i eksil i De forente arabiske emirater, har sluttet opp om en annen liste med utbrytere, og det gjør ikke saken bedre for Fatah at den tidligere statsministeren Salam Fayyad, som tidligere har arbeidet for Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF), har sluttet opp om en tredje liste.

Hvis det var parlamentsvalg i dag, ville Hamas vunnet lett. Mange ser på Hamas som den eneste gruppen som faktisk gjør noe, og som står opp for det palestinske folket når det gjelder, – så hvorfor skal de palestinske selvstyremyndighetene lyse ut valg, når de selv er dømt til å tape?

For mannen i gata framstår nå presidenten som en feiging, mens Hamas-lederen gir inntrykk av å være en handlingens mann.

Mangel på demokrati

Hvis vi har demokrati, skal presidenten selvfølgelig lyse ut valg, selv om partiet hans ligger an til å gå på en smell.

Samtidig handler dette om mer enn Fatah, partiets utbrytergrupper og Hamas. Dette handler om hvorvidt det palestinske folket tror på forhandlinger, – eller væpnet kamp. Å stemme på Hamas, er å stemme for å trekke våpen.

Troen på Fatahs endeløse fredsforhandlinger, på Oslo-avtalen og andre overenskomster, har falmet med årene. Velgerne ser at Fatahs vei til frihet og uavhengighet ikke fører noe sted. Hvis det hadde vært presidentvalg i dag, ville Hamas-leder Ismail Haniyeh vunnet lett.

Samtidig kan det være å trekke en forhastet konklusjon, for kan vi egentlig stole på meningsmålingene? At det er 15 år siden sist det var valg, betyr at Palestina har et nytt og uforutsigbart elektorat. Ingen vet hvordan alle førstegangsvelgerne vil stemme. Mye tyder på at mange yngre velgere trekkes mot Dahlan, som står for en ungdommelig reformpolitikk.

Blant unge, palestinske aktivister ble årets valg sett på som en mulighet til å kvitte seg med korrupsjonen og oppnå mer demokrati og reell ytringsfrihet. Men hva med ytringsfriheten til palestinerne i Øst-Jerusalem? Er ikke deres valgdeltakelse nettopp et uttrykk for det?

Jeg forstår at det kan være et politisk poeng å utsette valget for å øke presset mot den israelske okkupasjonsmakten. Dersom det ligger bak Abbas’ avgjørelse, har han faktisk vunnet fram. I hvert fall litt: EU har stilt seg bak kravet om at innbyggerne i Øst-Jerusalem må delta i valget, slik det også er nedfelt i Oslo-avtalen, men EU kritiserer samtidig Abbas for ikke å sette en ny valgdato.

Selv om Abbas og Fatah kan ha et poeng, er det ikke holdbart å utsette valget i evigheter, fordi de er redde for å tape. For mannen i gata framstår nå presidenten som en feiging, mens Hamas-lederen gir inntrykk av å være en handlingens mann.

Det er ikke godt nytt for Fatah og Mahmoud Abbas.

  • Les også: «Israel er miraklenes land, så vær ikke skråsikker på at Netanyahu og familien for godt flytter fra Jerusalem til den fasjonable privatboligen i Cæsarea.»

Les også

  1. Når tragedien rammer, er det vanlige folk som betaler prisen

  2. – Udemokratiske krefter styrer Palestina

  3. Snart er det valg i Palestina. Sist ble det borgerkrig. Hvordan skal dette gå?

Publisert:
  1. Jerusalem
  2. Israel/Palestina
  3. EU
  4. Gjestekommentar
  5. Ahmad Budeiri

Mest lest akkurat nå

  1. Drapet på Birgitte Tengs: Krever svar om skjult etterforskning

  2. Gutt sto bak brann i barnehage

  3. Her er 22 navn som gjør Vikings akademi-sjef stolt

  4. Falsk kjæreste lurte åtte menn for 1,5 millioner kroner

  5. Fylkesledelsen i Rogaland KrF har full tillit til Kjell Ingolf Ropstad

  6. MDG kan skyte ei kvit pil etter både sluttdato og leitestans