Fripenn: «Faktasjekk i speilet»

FRIPENN: Faktasjekk ser ut til å bli vår nye vekstnæring, men de mange faktasjekkerne står vendt feil vei. Den store løgnen gliser rett bak ryggen deres.

Denne artikkelen er over fem år gammel

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Onsdag slapp NRK Fredrik Solvang løs på politikerne. Audun Lysbakken hadde sagt at det er 98 000 fattige barn her i landet, og ble trukket foran kamera for å forsvare påstanden. Det korrekte tallet er kanskje bare 68 000, eller enda færre. Ingen vet, fordi vi ikke har noen entydig definisjon av hva det vil si å være fattig. Lysbakken hadde ikke funnet på alle de fattige barna, i en bisetning ble det nevnt at både NRK og de fleste andre store mediene har meldt om de ulykkelige 98 000. Men det var Lysbakken som måtte svare, antakelig fordi SV er så kritiske til fattigdom og slikt.

Knut Arild Hareide måtte på sin side stå til rette for påstanden om at 700 000 nordmenn står utenfor arbeidslivet av helseårsaker. Det korrekte tallet er visstnok 400 000, men også det er usikkert. Hareide skyldte på behovet for å spisse landsmøtetalen. Han mente tilsynelatende at 300 000 ekstra på NAV var det som skulle til for å få KrFs tillitsvalgte til å rette seg opp på stolene.

På feil sted

Programmet «Detektor» er NRKs nyeste bidrag til den helt sannferdige politiske offentlighet i Norge. Sammen med VG, Dagbladet og TV2 eier NRK også Faktisk.no, som blant annet dokumenterte at Siv Jensen tok for hardt i da hun påsto at Frp er alene om å ta avstand fra steining. Heller ikke de andre partiene kan regnes som tilhengere av et slikt innslag i strafferettspleien, viste det seg.

Tilsynelatende slår fakta og sannheter nå tilbake etter alt som skjedde i 2016, da «post-truth» ble utropt til årets internasjonale nyord. Journalistene skal redde oss fra å forgå i usannheter. Men de begynner på feil sted.

I sin utlegning om republikken lanserte Platon begrepet «den noble løgn». Den noble løgn er myten eller den usanne fortellingen som eliten bruker for å bevare den sosiale ro eller få gjennom viktige vedtak. I nyfrelst nidkjærhet står både Faktisk.no og Detektor i fare for å gjøre noble løgner om fattigdom og utenforskap farligere enn de virkelig truende fortellingene som mediene selv formidler, og i mange tilfelle skaper. For eksempel den om fortsatt tvil om menneskeskapte klimaendringer.

Kunnskapens fiende

Helt mot slutten av det postfaktuelle året inviterte Dagsnytt atten Carl I. Hagen til å diskutere klimaendringer med forskningsdirektør Bjørn Hallvard Samset ved Cicero senter for klimaforskning. Forskeren satt der med sin doktorgrad og flere tiårs fagfellevurderte produksjon av vitenskapelige data, mens Carl I. Hagen dro fire bøker og en pamflett opp av en plastikkpose fra Coop, og gjorde allerede i åpningsreplikken krav på sannheten om det største og mest komplekse tema i vår tid: «Det er ingen nevneverdig sammenheng mellom CO₂-utslipp og temperaturene. Det er et rent bedrageri», sa han.

Dette er det post-faktuelle samfunnet i essens. Journalistikkens misforståtte balansekrav, og ikke minst ønsket om seer- og lyttervennlige konfrontasjoner, blir kunnskapens fiende. Forskerne sier noe dypt alvorlig og journalistene konfronterer dem med noen uten kompetanse, som med kraft får påstå at ikke bare tar forskerne feil, de er bedragere og deltakere i en konspirasjon.

Strategien til Carl I. Hagen virker. Andelen av den norske befolkning som ser klimaendringene som én av Norges tre største utfordringer, sank fra 34 prosent i 2015 til 25 prosent i 2016. Med en slik casting sier NRK at svakt underbygde meninger kan settes opp mot grundig belagte fakta som likeverdige størrelser. Programleder i Dagsnytt 18 denne kvelden, var Fredrik Solvang.

Sannhetens motstykke

Post-faktuelle politikere vet at det som går viralt ikke trenger å være sant, og at det som er sant ikke så ofte går viralt. Finn en fortelling som treffer folk i følelsene og masserer de oppfatningene de allerede har, og ingen faktasjekker i verden kan ødelegge den politiske gevinsten. Ikke så lenge debattprogrammenes produsenter ringer Carl I. Hagen og Hans Lysglimt Johansen.

Det er her den store kampen mot den post-faktuelle tilstand må utkjempes. Elie Wiesel sa at kjærlighetens motstykke ikke er hatet, men likegyldigheten. Sannhetens motstykke er ikke et mer korrekt tall på fattige barn eller uføre, men tvilen på viktige og dokumenterte fenomen. Da tobakksindustrien på 1950-tallet etablerte sin såkalte forskningskomité, var ikke hensikten å vinne kampen mot de nye funnene i kreftforskningen, men å svekke inntrykket av vitenskapelig enhet. Det er ikke først og fremst uriktige fakta, men velgernes usikkerhet, forvirring og likegyldighet som blokkerer for viktige politiske tiltak.

Store spørsmål blir borte

Våg å vite, sa Emmanuel Kant. I latinsk form; sapere aude, har mange universitet valgt dette som motto. Våg å ikke vite, sier lederne for de nye know nothing-bevegelsene: klimafornekterne, nativistene, isolasjonistene, kreasjonistene. De gjør ekspertene – folk som vet hva de snakker om – til fiender, og får altfor god hjelp av journalistene.

Takket være medienes begeistring for den kontroversielle påstand, har valgkampen hittil vært dominert av en idiotisk diskusjon om brunost og fellesdusj, og av Frps ene, store fortelling om de muslimske horder som står ved rikets grenser og vil storme inn så snart Jonas Gahr Støre blir statsminister. Store spørsmål blir borte i støyen.

Faktisk.no har hittil gjennomført 55 undersøkelser. Bare åtte av dem har vært rettet mot medier, og bare to mot de fire store som eier prosjektet. Detektor åpnet med finrevisjon av to tall som uansett er vanskelige å vurdere. I stedet for å forsvare de store sannhetene, går energien til bekjempelse av de små usannhetene. Det er på tide å ta en faktasjekk i speilet.

• Følg på Twitter.com/svelle
• De siste Fripenn-kommentarene kan du finne her