Fløyelsrevolusjonen i Tsjekkia 30 år

GJESTEKOMMENTAR: 30 år etter fløyelsrevolusjonen i 1989 kjemper tsjekkere stadig for demokratiet.

Publisert: Publisert:

Bildene fra Prahas gater i 2019 er de samme som i 1989 – titusener i gatene med krav om demokrati. Her fra 23. juni i år, den største mønstringen siden fløyelsrevolusjonen, da flere hundre tusen fra hele Tsjekkia møtte fram. Foto: Milan Kammermayer, Reuters/NTB scanpix

  • Audhild Skoglund
    Fagbokforfatter, cand. philol. i religion og populærkultur

Søndag er det 30 år siden tusenvis av studenter samlet seg i Praha i en kombinert minnemarkering og protestmarsj i det daværende kommunistiske Tsjekkoslovakia.

Den fredelige protesten ble slått hardt ned på av politiet, og hele 600 studenter ble skadet. Det sendte sjokkbølger gjennom landet og ble starten på daglige demonstrasjoner og til slutt regimets fall.

17. november regnes siden den gang som starten på den alt i alt fredelige regimeomveltningen i landet som senere har kommet til å bli kjent som fløyelsrevolusjonen.

Václav Havel på slottsbalkongen i Praha 29. desember, som ny president i et ikke-kommunistisk Tsjekkoslovakia. Foto: Diether Endlicher, AP/NTB scanpix

Ingen liv gikk tapt, og 29. desember samme år ble forfatteren og dissidenten Václav Havel (1936–2011) innsatt som midlertidig president. Han vant deretter det første demokratiske valget året etter.

Skjedde ikke over natten

Når vi i dag snakker om berlinmurens fall og fløyelsrevolusjonen, lyder det ofte som om dette var hendelser som fant sted en eksakt dato, – og så var det over. Men berlinmuren falt ikke på én dag, og overgangen fra et totalitært regime til demokrati er ikke noe som skjer over natten.

Praha i november 1989: Over 200.000 mennesker ute i gatene for frihet. Foto: Peter de Jong, AP/NTB scanpix

Opptakten til fløyelsrevolusjonen i 1989 startet allerede 15. januar dette året, da politiet brukte makt mot demonstranter som ville minnes studenten Jan Palach, som satte fyr på seg selv i protesten mot kommuniststyret i 1968. Foto: Dieter Endlicher, AP/NTB scanpix

I november 1989 var la jeg ut på en togreise først til Berlin, så til Praha og deretter videre til Ungarn. Jeg feiret 19-årsdagen min i Berlin. Muren sto fremdeles, men det ble utstedt dagspass hvor man ganske kunne passere den fremdeles tungt bevoktede grensen. På kvelden kom politiet og plukket meg opp og sørget for at jeg returnerte til Vest-Berlin. De hadde full oversikt.

Likeledes da jeg tok toget gjennom DDR til Tsjekkoslovakia. Tungt bevæpnet politi kontrollerte og forhørte alt og alle både før og etter grensepasseringen.

Optimistisk, men nervøs stemning

27. november, på den 11. dagen for protestene mot kommunistregimet, gikk hele nasjonen til en to timer lang generalstreik. Foto: Petar Kudjundzic, Reuters/NTB scanpix

I Praha, der jeg har bodd de siste årene, hadde de stadig større daglige demonstrasjonene kulminert i en generalstreik 27. november. Da var protestene blitt så omfattende at kommunistregimet ble tvunget til å forhandle med representanter for den opprørske befolkningen.

Kommunistene hadde allikevel ennå makten, og situasjonen var kaotisk. Fortsatt demonstrerte folk, og hovedgaten Václavské náměstí var full av mennesker, av brennende stearinlys, blomster, bannere og bilder fra demonstrasjonene.

Stemningen var optimistisk, men mange var ennå usikre på hvor langt de kunne gå. Tsjekkoslovakia hadde vært kommunistisk siden 2. verdenskrig og hadde siden 1968 vært under politisk og militær kontroll fra Sovjetunionen.

Først i 1991 hadde Sovjetunionen trukket alle soldatene ut fra Tsjekkoslovakia. Det skjedde gradvis og etter mange runder med forhandlinger. Og det skulle ennå ta tiår å rydde opp etter ødeleggelsene de sovjetiske styrkene etterlot seg, ikke minst på miljøet der militærbasene hadde ligget. Deler av landet måtte befolkes på nytt og infrastrukturen bygges opp igjen.

I november 1989 gikk manges tanker til oppstanden for demokrati i 1968, som dette bildet er fra. Den ble slått ned av sovjetiske tropper, og mange flyktet fra landet, også til Norge. Foto: Libor Hajsky, Reuters/NTB scanpix

Ble det bedre?

I 1993 ble Tsjekkoslovakia oppløst og de to uavhengige statene Tsjekkia og Slovakia etablert. Tsjekkia er i dag et moderne land med EU- og NATO-medlemskap. Allikevel har ikke overgangen fra en planøkonomi med kollektivbruk, total pressekontroll og et ettpartisystem til demokrati vært enkel.

I dag mener allikevel 82 prosent av den tsjekkiske befolkningen at overgangen til et flerpartisystem og markedsøkonomi var noe positivt for landet. Samtidig er det færre, kun 61 prosent, som mener at folk flest har det bedre med et kapitalistisk system enn slik det var under kommunismen.

Og i Slovakia er det under halvparten, 45 prosent, som mener flertallet har fått det bedre. Det er de høyere utdannede og de med høyere enn gjennomsnittlig inntekt som er mest fornøyd med endringene.

Det betyr at et betydelig mindretall ikke er fornøyd med utviklingen på en eller flere fronter.

Protestvalg

Tsjekkias styrtrike, korrupsjonsanklagede og upopulære statsminister Andrej Babiš (65) og hans tidligere sekretær, partner siden 1990-tallet og kone nummer to siden 2017, 20 år yngre Monika Babišová, under et statsbesøk i Japan i oktober 2019. Foto: Zhai Jianlan, Xinhua/AP/NTB scanpix

Denne folkelige misnøyen har igjen gitt seg uttrykk i fremveksten av politiske partier som det regjerende ANO. I 2017 ble en av landets rikeste menn, og grunnleggeren av partiet, Andrej Babiš, landets statsminister. Han ble blant annet valgt på en plattform om å rydde opp i korrupsjonen som har plaget landet siden kommunismen. Samtidig har han en sterkt innvandrerfiendtlig og anti-islamsk profil.

Men Babiš har vært fulgt av økonomiske granskinger om tvilsomme forretninger. Han har også møtt beskyldninger om å ha samarbeidet nært med det hemmelige politiet under kommunismen.

Og ikke minst har han møtt kritikk for å blande forretninger og private økonomiske interesser. Babiš’ selskaper har nemlig mottatt store mengder EU-subsidier mens han selv sitter ved forhandlingsbordet i Brussel.

I tillegg står statsministeren som eier av noen av de største medieselskapene i Tsjekkia, noe som skaper mistanke om at mediene ikke opptrer uavhengig.

Feiring og protest

Derfor vil 30-årsmarkeringen av fløyelsrevolusjonen i Tsjekkia både bli en gigantisk feiring, og høyst sannsynlig også en anledning for store demonstrasjoner mot den sittende statsministeren.

Massedemonstrasjonene har allerede pågått i Praha gjennom året, og i juni ble den hittil største demonstrasjonen i Praha siden fløyelsrevolusjonen avholdt. Kravet var at Babiš skulle gå av.

For det tsjekkiske folket er kampen for demokrati en stadig pågående prosess.

Publisert:

Les også

  1. Audhild Skoglund: «Tsjekkernes oppfatning av nordmenn: De som stjeler barn»


Du får kanskje ikke de mest elegante handleposene når du går på bruktshopping i Praha, men når innholdet er bra, gjør det ingenting. Her er artikkelforfatteren kledt i brukt fra topp til tå: Skinnskjørt fra Munthe Plus Simonsen og genser fra Dranella, begge deler fra Textile House, og jakke fra Patrizia Pepe, innkjøpt på Bellitex. Totalpris: Ca. 200 kroner. Foto: Unni Skoglund

Mest lest akkurat nå

  1. Gigantbygg likevel til Ullandhaug: – En halv­liten halleluja-dag

  2. Til sykehus etter arbeids­ulykke med vinkel­sliper

  3. Nordsjø-helikopter sendte ut nødsignal, men landet trygt på Sola

  4. Sønnen fikk hjerne­skade etter bunker­festen i Oslo: – Livet hans er satt flere år tilbake

  5. Iven Austbø har utgående kon­trakt: Nå har Viking bestemt seg

  6. Øyvind Haukland er død

  1. Tsjekkia
  2. Demokrati
  3. Andrej Babiš
  4. Václav Havel
  5. Gjestekommentar