Da SAS ble forsøkt kneblet
GJESTEKOMMENTAR: Ingen kultur har oppstått i et vakuum, det er ekstremisme som vokser i lukkede samfunn.
- Kristian Kise HauglandFilosof og pedagog
Denne artikkelen er over tre år gammel
KommentarForrige uke måtte flyselskapet SAS fjerne en reklamefilm kort tid etter den ble offentliggjort, på grunn av kraftige reaksjoner. Et område av København ble stengt av fordi reklamebyrået som lagde filmen ble utsatt for bombetrusler.
Hvorfor? Fordi reklamefilmen hevdet noe som vi alle skal ha lært i historietimene på skolen: At kultur skapes ved at vi lar oss inspirere av andre.
En fullstendig ukontroversiell påstand
«Hva er virkelig skandinavisk? Absolutt ingenting», åpner fortellerstemmen med i videoen. Deretter gjennomgås en del av det som vi tenker er ikoniske uttrykk for norsk, svensk og dansk kultur, – som foreldrepermisjon, demokrati, bindersen, köttbullar og rugbrød – med henvisning til hvor i verden dette er hentet fra.
Konklusjonen i filmen er at det unike skandinaviske er hva vi har hentet med hjem når vi har reist ut i verden, og hvordan vi har gjort det til vårt eget.
Om det skulle være mulig å sette fingeren på noe kontroversielt i denne reklamefilmen, må det være påstanden om at det var vi som dro ut og hentet hjem gode ideer. Det er jo litt navlebeskuende. Skandinavisk kultur har tross alt også blitt formet av folkevandringer og handel, hvor det er våre strender som er blitt oppsøkt av andre.
SAS tok ned den opprinnelige reklamevideoen fordi de mente de voldsomme reaksjonene kunne tyde på et koordinert angrep (men la senere ut en sterkt forkortet versjon). Den danske rikskringkasteren Danmarks Radio antyder at det er sannsynlig at et koordinert angrep hatt opphav i nettsamfunnet 4chan.
Hvorvidt det rent faktisk er et koordinert opphav bak den massive responsen, er foreløpig ikke sikkert.
SAS har publisert omdiskutert reklamefilm på nytt
Politiet fant ingenting etter bombetrussel mot dansk reklamebyrå
Kjenner kunnskapsmangelen ingen grenser?
Bombetrusler er imidlertid terror. Det er angrep utført av ekstremister, og det er angrep på vår kultur. Det er skremmende, og det som skremmer meg mest, er den ekstreme idiotien og kunnskapsforakten som forherliges gjennom et slikt angrep.
At noen kan påstå at det er «antinordisk» å hevde at wienerbrødet om til Danmark fra Wien, er et tydelig tegn på at et miljø har fått anledning til å lukke seg selv inn i sin egen, rare, lille boble altfor lenge nok (wienerbrød heter «danish pastry» på engelsk, eller bare «danish», fordi det kom til USA via Danmark, der østerrikske bakere hadde introdusert bakverket).
Jeg er fristet til å si at vi burde deportere pakket tilbake dit de kom fra, men det ville være å uttrykke verdier jeg ikke synes vi bør ha takhøyde for i vårt norske samfunn. Dessuten vet jeg altfor godt at inkludering er et mer effektivt virkemiddel.
Jeg har tidligere hevdet i Aftenbladet at ekstremisme verken handler om ideologi eller religion, men at dette mer må regnes som moteretninger blant grupper av mennesker som alle har opplevelsen av utenforskap til felles. Vi kan neppe bekjempe denne opplevelsen hos alle, men det er tydelig at et eller annet må gjøres når lyshudede nettkrigere fra «livets harde skole» ifølge PST klarer å vinne samfunnshater-pokalen i konkurranse med krigstraumatiserte landsbyboere som strever med å lære seg østlandsk hybrid-dialekt i et land hvis regjering stadig signaliserer at vi ikke vil ha dem her.
Frivillighet og entreprenørskap er ikke nok
Det er på tide å gjøre noe med fremmedgjøringen av våre egne innbyggere, og jeg tror det er på tide å løfte blikket. Det kommer mange forbilledlige tiltak fra både næringsliv og frivillighet. Stormberg ansetter gjerne eks-nazister som vil ut av miljøet. Arne Viste har vært villig til å legge hodet på samfunnets hoggestabbe ved å ansette papirløse innvandrere gjennom sitt eget bemanningsbyrå. Norges idrettsforbund og Turistforeningen står begge for en glimrende inkluderingsdugnad.
Det vil imidlertid ikke hjelpe stort med mindre vi også er villig til å se på hva som faktisk forårsaker utenforskap og gjøre noe med det.
Det vi bør passe på hvis vi ønsker å forebygge økning av vold og terror, er at barn får vokse opp i relativt like kår. Er det noe som virkelig skaper utenforskap, så er det å vokse opp i et samfunn hvor mange ikke har de samme mulighetene til å delta som de rundt seg.
Den viktigste faktoren her er ikke idrett eller bedriftsledere med alternative strategier for ansettelse. Den viktigste faktoren er økonomisk likhet gjennom robuste velferdsordninger og offentlige tjenester.
Vi bør gjenreise det erkenordiske: Velferdsmodellen
I 2017 anmeldte Nav tilfeller av trygdesvindel til en samlet verdi av 187 millioner kroner. Mange av anmeldelsene førte til uriktige domfellelser.
Til sammenligning anslår Aftenposten at det er gjort skatteunndragelser samme år for 23 milliarder kroner.
Dette betyr at for hver krone et overivrig Nav beskylder en trygdet å ha unndratt, sniker en velhavende person eller forretning 123 kroner unna fellesskapet.
Samtidig øker forskjellene mellom fattig og rik år for år. Skal vi bevare norsk kultur, og samtidig beskytte oss mot voldelig ekstremisme, er jeg ikke i tvil om hvor skoen trykker.
Alle ordene i denne artikkelen er forresten importert. Det er ingen av dem som ikke kan spores til et opphav utenfor Norge.
- Her er reklamefilmen SAS fjernet:
- Og her er den korte versjonen senere la ut:
