Israel er på vakt og tar ingen sjanser etter USAs drap på Irans toppgeneral

GJESTEKOMMENTAR: Irans hevn etter drapet på general Qasem Soleimani trenger ikke bare være rettet mot amerikanske mål.

Publisert: Publisert:
  • Peter Beck
    Journalist, Jerusalem

Irans hevn etter USAs drap på landets mest populære mann, generalmajor Qasem Soleimani, kan godt ramme Israel, tror man i Tel Aviv. Foto: Nazanin Tabatabaee, WANA/Reuters/NTB scanpix

  1. Leserne mener

«Den lille djevel», iranernes yndingsbetegnelse på den jødiske staten, er i høy beredskap. Forsvars-departementet i Tel Aviv er forberedt på at Iran, blant annet, vil aktivisere sine protesjeer Hizbollah i Libanon og Islamsk jihad i Gaza til å delta i den bebudete hevnbølgen etter drone-drapet på Qasem Soleimani og hans viktige irakske høyre hånd, Abu Mahdi al-Muhandis. Tel Aviv og Haifa er nevnt som potensielle mål, direkte fra Teheran. Selv om Israel, inntil videre i alle fall, ikke er beskyldt for deltagelse i angrepet.

Vær forberedt på en utvidet krig mellom USA og Iran, heter det i en rapport fra Instituttet for nasjonale sikkerhetsstudier (INSS) i Tel Aviv. Israels sikkerhetskabinett ble sammenkalt mandag. Ifølge ledende sikkerhets- og etterretningsfolk som deltok på møtet, er imidlertid risikoen for iranske hevnaksjoner mot Israel relativt liten.

«Drapet på Soleimani er en amerikansk sak som Israel ikke var innblandet i og ikke vil bli dratt inn i, presiserte statsminister Benjamin Netanyahu etter møtet. Han ga samtidig sine ministre munnkurv mot å uttale seg til mediene om situasjonen.

Den pragmatiske optimismen i sikkerhetskabinettet er basert på et enkelt faktum: Iranerne har erfart at Israel er eneste land som konsekvent – og hardt – svarer på enhver militær provokasjon. I motsetning til for eksempel Saudi-Arabia, som ikke ville, eller våget, å svare på angrepene mot sine oljeledninger eller Aramco-anlegg.

Iran slapp også ustraffet fra angrepene på skip i Hormuz-stredet. Selv USA reagerte ikke da deres store drone til mange millioner dollar ble skutt ned over internasjonalt farvann i Persiabukta.

Hevnmål

I utgangspunktet synes Iran å ha flere spektakulære alternativer til hevnaksjoner. Esmail Qaani, generalen som øverste leder Ali Khamenei utnevnte til å overta etter Soleimani, ser det da også som sin første og viktigste oppgave å hevne sin avdøde overordnete gjennom 22 år.

Det sies imidlertid at selv Khamenei ble sjokkert over at president Donald Trump faktisk sto ved sin advarende røde linje: Angrep som kostet amerikanske liv ville ikke skje ustraffet.

Selv om Iran hevder at de vil ramme amerikanske militære mål, må ayatollaene og den iranske Revolusjonsgardens Quds-styrke plutselig ta med i beregningen den uberegnelig amerikanske presidentens advarsel. Hvorvidt angrep på amerikanske mål, 5000 soldater i Irak eller andre steder i verden, for eksempel diplomater, også omfattes av Trumps advarsel, vurderes nok i Teheran.

Etter min mening kan iranerne komme til at Israel er et lettere og mindre risikabelt mål enn USA – og angripe oss.

Atomavtalen og atomvåpen

Irans tilsynelatende trumfkort, varsel om oppsigelsen av atomavtalen fra 2015, innebærer også et problem for ayatollaene. Iran har, tilsynelatende, sagt opp avtalen og erklært at de fra nå av vil anrike uran så mye, til hvilken grad og med så mange avanserte IR-2m-sentrifuger som de vil. Det er selvfølgelig en alvorlig trussel – hvis den virkelig settes ut i praksis.

Men noe motsigende er det at iranerne samtidig sier at de fortsatt vil samarbeide med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). De fleste analytikere heller til at Iran ikke vil, eller kan, gjøre et alvorlig fremstøt mot å skaffe seg atomvåpen, som for eksempel anrikning til 20 prosent av uran vil være.

Selv om Khamenei hulket ved Soleimanis begravelse, sies det at han har et relativt kjølig hode og vil begrense uran-anrikningen, i alle fall til han ser hvem som blir USAs president etter 3. november.

Nok et moment er Trumps – og Israels – klare utsagn om at Iran ikke skal få bli en militær atommakt. At europeerne som sluttet seg til atomavtalen vurderer å gjenoppta sanksjonene mot Iran hvis anrikningen skyter fart, kan virkelig trekke teppet under den allerede haltende iranske økonomien.

Les også

Iransk TV: Minst 35 tråkket til døde under Soleimanis begravelse

Bombene bak speilet

Muligens tilfeldig var det et stort oppslag i Jerusalem Post fredag 3. januar om hvorvidt Israel har såkalte «bunker buster»-bomber som kan trenge gjennom det dype atom-fjellanlegget Fordow i Iran. Hittil har USA ikke solgt noen av sine «bunker buster»-bomber – Massive Ordinance Penetrator (MOP) eller Mother of All Bombs (MOAB) – til Israel. Enkelte militære observatører hevder at Israel allerede har utviklet sine egne «bunker buster»-bomber, som den 600 kg tunge Rampage, den ett tonn tunge Spice eller Rocks, som ikke har noen offisielt angitt vekt.

Israels bombeprodusenter måtte dessuten ta hensyn til at de nyanskaffede F-35-jagerne ikke kunne bære så tunge bomber som MOP eller MOAB, som veier mellom 10,5 og 15 tonn. Amerikanerne har sine B-52 og B-2 bombefly, som Israel ikke har. En F-35 kan, ifølge Lockheed Martin, bære maks 9 tonn av våpensystemer.

Ifølge kilder i Mossad har USAs utenriksminister, Mike Pompeo, sagt at «det er sannsynlig at USA vil assistere» hvis den jødiske staten føler sin eksistens truet og går til preventivt angrep mot Irans atomanlegg. For amerikanerne vil det likevel være en fordel at Israel gjør jobben alene.

Bare ni dager før Trumps eliminasjon av Soleimani sa Israels øverstkommanderende, general Aviv Kochavi, om Iran at «det ville vært best om vi ikke var alene om å stå opp mot dem». Nå kan det synes som om han blir bønnhørt.

Publisert: