Nei, jorden er ikke flat, og migranter vil ikke utrydde den europeiske sivilisasjonen

KOMMENTAR: Vi har alle et ansvar for å ikke la oss manipulere av konspirasjonsteorier. Får disse mange nok følgere, kan det være direkte farlig.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Noen tror at en gruppe eller individer står bak alt fra krig til arbeidsledighet og fattigdom, skrev den østerriksk-britiske filosofen Karl Popper i boken «The Open Society and Its Enemies» (Det åpne samfunn og dets fiender), som ble publisert etter andre verdenskrig.

Popper så ikke bort fra at ekte konspirasjoner eksisterer, men påpekte at disse svært sjelden har hatt suksess.

Les også

– Konspirasjonsteorier er ikke morsomme lenger. De er farlige

Jorden er flat

Det finnes mange konspirasjonsteorier. En går ut på at jorden er flat. En annen handler om at mennesket aldri har vært på månen.

Det er nok ikke så farlig å gå rundt og tro at jorden er flat. Men når store grupper av mennesker begynner å tvile på fakta, historie og forskning, begynner det å bli farlig.

Politikk er basert på kompromisser, og det kan ta lang tid før man kommer fram til en endelig løsning. Dette utnytter ofte konspirasjonsteoretikerne. De peker på et slags utopisk samfunn, der alt fungerer som de mener det skal.

Det er det selvsagt ikke mulig å oppnå i en verden basert på kompromisser. Og da utpekes det syndebukker. Ifølge konspirasjonsteorien finnes det en gruppe, eller en slags imaginær elite, som jobber i en sammensvergelse for å undertrykke folk flest. En av de første konspirasjonsteoriene handlet om at jødene var den store fienden. Det er fremdeles en av teoriene, men i dag er det skapt mange flere fiendebilder.

For USAs president Donald Trump er mediene én av fiendene, som ifølge ham selv har en sammensvergelse mot ham. Dette stemmer selvsagt ikke, men konspirasjonsteoretikere tåler ikke kritikk særlig godt.

Les også

Europas høyreekstreme kan takke Trump og Youtube

Les også

Vil kreve at enkelte kommunalt ansatte vaksinerer seg

«Den store utskiftningen»

Den ungarske presidenten Viktor Orbán, som Trump møtte denne uken, har uttalt sin støtte til teorien om «den store utskiftningen» («the great replacement»). Denne teorien, som ble fremsatt i en bok av den franske forfatteren Renaud Camus i 2012, er at en global elite konspirerer mot den europeiske, hvite befolkningen og kulturen. Masseimmigrasjon fra Midtøsten og Afrika vil utslette hele den europeiske befolkningen, ifølge Camus.

Til tross for at forskere på immigrasjon har konkludert med at dette ikke vil skje – fordi det prosentvis er for få immigranter i de enkelte landene til at det er mulig – har denne teorien spredt seg i både Europa og andre vestlige land.

I New Zealand var tittelen på manifestet til Brenton Tarrant, mannen som stod bak drapene på mer enn 50 mennesker i to moskeer i Christchurch i mars, nettopp «The great replacement».

Les også

UKIP kollapset etter seieren, men får nytt liv på ytre høyrefløy

Les også

Konspirasjonsteorier har inntatt svenske klasserom

EU fra innsiden

Orbáns parti, Fidesz, og andre politiske partier på den ekstreme høyresiden i Europa støtter seg på denne konspirasjonsteorien. Det er ventet at de vil danne en ny, sterk sammenslutning etter EU-valget i slutten av denne måneden.

Sammen med den italienske visestatsministeren Matteo Salvini, har Orbán et mål om at disse skal knuse EU fra innsiden. De vil også ha slutt på fri flyt av mennesker, løfte sanksjonene mot Russland, forlate Nato og avstå fra fremtidige handelsavtaler. De vil reversere politikk på områder som klima og rettigheter for homofile.

En stor studie i alle de 27 EU-landene (unntatt Storbritannia), utført av den europeiske tenketanken ECFR, viser at flere velgere nå støtter de EU-kritiske, høyreekstreme og innvandringskritiske partiene. Får disse partiene nok makt i EU, vil det kunne være et vendepunkt for det europeiske prosjektet. På lang sikt kan det få store konsekvenser i hele Europa.

Det finnes også mange andre eksempler på konspirasjonsteorier, som at muslim- og flyktninghatet i visse høyrepopulistiske kretser i Norge som oftest knyttes til forestillingen om Arbeiderpartiets såkalte «landssvik».

Les også

Demokratiet tåkelegges og utvannes – nå er det grunn til å være redd

Ikke rot i virkeligheten

Ingen av disse konspirasjonsteoriene har rot i virkeligheten. De henger ikke sammen, og de er ikke basert på fakta eller forskning. Problemet med disse teoriene kommer først nå det er mange nok som tror på dem. Hvorfor gjør de så det?

Konspirasjonsteorier er i utgangspunktet tankemessig krevende, men hverdagslig bruk av dem føre til en betydelig forenkling, skriver professor Asbjørn Dyrendal og seniorforsker Terje Emberland i boken «Hva er konspirasjonsteorier», utgitt av Universitetsforlaget denne måneden.

Det viktigste er fiendebildet og forestillingen om at ikke ting er slik det blir hevdet, skriver de. Slagord som samler mange teorier i ett, og som dermed treffer mange, er vanlig. Bak ligger en generell mistillit til autoriteter, myndigheter og systemet.

Konspirasjonsteoriene spres ofte på nettet som humoristiske karikaturer og memer. Dette skaper en følelse av fellesskap, og det er lett å finne andre som mener det samme som deg selv. Deltakerne i nettgrupper vil ofte hisse hverandre opp og komme med mer og mer ekstreme uttalelser.

Les også

Vitenskapens kolonisering av livsverdenen

Les også

Det er ikke voksne med vrangforestillinger om vaksiner vi skal beskytte, det er barna

Pirrende

Dyrendal og Emberland skriver at konspirasjonsteorier kan være pirrende. Noen av dem virker veldig troverdige, og noen «beviser» ens eget verdensbilde. Men ser vi nærmere på dem, har de store logiske brister og er ikke forankret i verken forskning eller fakta.

Popper mente at totalitære regimer var grunnlagt på konspirasjonsteorier, drevet av tanken på oppdiktete, paranoide plott. Derfor vil nok støtte til konspirasjonsteorier være direkte farlig.

Mediene kan hjelpe her, ved å stille flere kritiske spørsmål og formidle fakta på en bedre måte. Men også skolen kan være med på å lære barn mer om kritisk tenkning. Det er viktig at vi alle krever skikkelige bevis for at den informasjonen som blir formidlet er riktig.

Folk ønsker egentlig mer innflytelse, større ytringsfrihet og demokrati. Støtte til konspirasjonsteorier vil føre til det motsatte. Da må vi alle ta ansvar for ikke å la oss bli manipulert.