Maktspillet om Syria i full gang

GJESTEKOMMENTAR: «Tyrkias angrep på kurderne blottlegger stormaktenes manøvrer for sine interesser i Syria og Midtøsten.»

Soldater fra Nato-landet Tyrkia før de gikk inn i Syria for å angripe kurdiske allierte av Nato-landet USA. Operasjonen, med kodenavnet «Olivengren», startet 19. januar. De første flyangrepene kom dagen etter. Her fra en lunsjpause på angrepets fjerde dag. Foto: Lefteris Pitarakis, AP/NTB Scanpix

  • Peter Beck
    Peter Beck
    Journalist, Jerusalem
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Livet var utvilsomt enklere før for leserne og tv-seerne som fulgte med i den syriske tragedien: Folket, representert gjennom en myriade av grupperinger, militser og organisasjoner av diverse religiøse avskygninger, gjorde opprør mot Bashar Assads despoti. Som i god diktatorisk tradisjon drepte hundretusener og drev over ti millioner syrere på intern eller ekstern flukt.

Opprørerne mot Assad har forøvrig ikke mye terreng igjen etter syv års blodbad. Noen mindre områder i nordvest langs den tyrkiske grensen, et hjørne i nordvest ved den israelske grensen og Øst-Ghouta nær Damaskus.

Så kommer den såkalte Islamske Stat (IS) på banen, enda mer bestialske i sine slakterier av alle som ikke flokker seg om den svarte, islamistiske fanen i Syria og Irak. Etter mye om og men går den internasjonale koalisjonen til motangrep, og i dag er IS på vei til å bli redusert til et uhyggelig minne i de to landene. Men de som tror at de mer eller mindre «gode hjelperne», Russland, Iran, Hizbollah, Tyrkia og USA, dermed er i gang med å fire sin flagg for å dra hjem, får ettertrykkelig sin naivitet nedjustert. For nå er «fase stormaktspill» i full gang.

Erdogan vil ikke se en kurdisk organisasjon nærmere enn 30 kilometer fra Tyrkias grenser.

Erdogan slår til

Kritikere av president Donald Trump hevder at noe har låst seg fast i hjernen hans når det gjelder brageløftet om å bygge en mur mot Mexico. Hine dagers romerske Cicero fikk sine utallige oppfordringer om å ødelegge Kartago oppfylt til slutt. Det er mulig at Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, i likhet med Trump og Cicero, er overbevist om oppfyllelsen av sitt brageløfte: Fjerne den påståtte kurdiske faren for godt.

Ergo setter han i gang operasjonen med den talende betegnelsen «Olivengren» fra vest, nord og øst mot det syriske trekantterritoriet Afrin. For der holder en del av hans kurdiske erkefiender til, kurdiske Det kurdiske folks beskyttelsesorganisasjon (YPG), som gjennom Erdogans briller er ensbetydende med den enda verre, terroristbetegnede Det kurdiske arbeiderparti-geriljaen (PKK). Erdogan vil ikke se en kurdisk organisasjon nærmere enn 30 kilometer fra Tyrkias grenser.

Herfra må selv den mest ihuga Midtøsten-interesserte holde konsentrasjonen på topp og tungen beint i munnen for å følge tråden i det stormaktoppgjøret som slår ut i full blomst i Syria i disse dager.

Amerikanerne, som hadde og har godt samarbeid med kurderne mot IS, har foreløpig bare stotret frempå om at Erdogan må vise «tilbakeholdenhet».

Amerikansk bommert

Tyrkerne angriper altså koalisjonen Syriske demokratiske styrker, som YPG utgjør det viktigste elementet i. Men den selvsamme styrken har lenge vært støttet av og samarbeidet med USA mot IS. Amerikanerne, som lenge, og feilaktig, trodde at Erdogan bløffet om å «rense grenseområdet for kurdere» da han ymtet om dette allerede i sommer, tok altså sørgelig feil.

Og da Washington nylig strødde salt i Erdogans kurdiske sår med varsel om å opprette en kurdiskledet «vakthær» på 30.000 mann langs den tyrkiske grensen, ble det startskuddet for Erdogans «Olivengren», i samarbeid med de tyrkiskvennlige opprørerne i Frie syriske arme, mot Afrin.

Amerikanerne, som hadde og har godt samarbeid med kurderne mot IS, har foreløpig bare stotret frempå om at Erdogan må vise «tilbakeholdenhet» i sine luft-, artilleri og infanteriangrep mot kurderne. Frankrike og Storbritannia istemmer det ydmyke håpet.

USA har imidlertid ca. 2000 mann i Syria, i Anbij i øst, og har i alle fall summet seg til å fortelle Erdogan om sin røde linje: Prøv ikke å utvide angrepet videre mot andre kurdiske holdepunkter, som Manbij, som Erdogan truer med. Her ligger også kimen til det som kan utvikle seg til et tyrkisk-amerikansk sammenstøt.

Les også

Trump ber Erdogan begrense omfanget av angrepet mot syriske kurdere

President Recep Tayyip Erdogan taler under begravelsen av den første falne tyrkiske soldaten i «Operasjon olivengren», sersjant Musa Ozalkan, tirsdag 23. januar. Foto: Burhan Ozbilici, AP/NTB Scanpix

Interesser, interesser

Amerikanerne har sagt de blir i Syria på ubestemt tid. Russerne har trukket sine «rådgivere» bort fra Afrin, og de er ikke særlig begeistret for angrepet mot kurderne, som de har taktisk sympati for, heller ikke for amerikanernes tilstedeværelse.

Assad truer på sin side med å skyte ned ethvert tyrkisk fly som streifer inn på syrisk territorium, men foreløpig har hans flyvåpen klokelig ikke gått på vingene mot de 70 tyrkiske flyangrepene i Afrin-regionen.

Russerne har etter sigende ikke gitt spesielt grønt lys for Erdogan til å angripe Afrin. Men de har heller ikke forsøkt å bremse ham, for deres hovedinteresse er å beholde og utvide fly- og flåtebasen langs den syriske Middelhavskysten. Moskva ivrer dessuten for en pax-Russia-ordning i Syria etter hvert. I tråd med dette prøver de å gjøre Sotsji, i stedet for Genève, til hovedarena for en bred drøftelse om fremtidens skjebne for Syria.

Den som føler å ha mistet innsikt, for ikke å si oversikt, over den rullerende syriske utviklingen, er så visst ikke alene.

Syria-kartet

Med mange forbehold kan den kaotiske og uoversiktelige situasjonen beskrives slik:

  • Tyrkia er fast bestemt på å fullføre sin «Olivengren»-operasjon mot kurderne og kontrollere grenseområdet og vel så det i Syria.
  • USA har ingen planer om å trekke seg ut av Syria foreløpig, i alle fall så lenge IS gir dem alibiet de trenger for å bli værende.
  • Russland har så visst ingen planer om å dra, og bygger ut sine permanente baser langs den syriske Middelhavskysten, blant annet for å kunne huse flere flyskvadroner og minst 11 slagskip.
  • Iran jobber intenst med å sikre sin sjia-halvmåne fra Teheran gjennom Irak og Syria til Beirut og har god fremgang.
  • Syria, reddet av Russland og Iran, vil ha amerikanerne og tyrkerne ut, men selv om russerne og iranerne er hans redningsplanker, er han til gjengjeld en marionett i sitt eget, krigsramponerte og beskårne hus.

Den som føler å ha mistet innsikt, for ikke å si oversikt, over den rullerende syriske utviklingen, er så visst ikke alene.

Les også

Kurdere i Stavanger demonstrerte mot Tyrkia


Les også

  1. Les også, av Jan Zahl: «Verdas beste tid er nå»

Publisert:
  1. Syriakrigen
  2. Donald Trump
  3. Gjestekommentar
  4. Peter Beck
  5. Recep Tayyip Erdogan

Mest lest akkurat nå

  1. Risikoen for å bli truffet av lynnedslag er liten. Likevel skjedde det med Vegar Engdal.

  2. Ung supporter fikk Haalands autograf midt i kampen

  3. Smittevernlege slår alarm etter mange vaksinerte smittede i Sogndal

  4. Trafikkuhell ved påkjørsel til E39

  5. Vi fulgte dramatikken: Slik var den lokale cupfesten

  6. Deltavarianten har tatt over. Disse grafene viser hva som nå kan skje i Norge.