Når jakten på en ukjent far avdekker drap

KOMMENTAR: I 16 år var politiet på villspor i etterforskningen av et særdeles brutalt dobbeltmord i Linköping i Sverige. En slektsforsker og dna-nerd brukte fem uker på å finne drapsmannen. Men var metodene helt ok?

Linköping 19. oktober 2004: En 56-årig kvinne og en 8-årig gutt ble drept på åpen gate. En slektsforsker løste saken ved hjelp av dna-teknologi i fjor.
  • Lars Helle
    Lars Helle
    tidl. sjefredaktør i Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Det var i 2004 den nå drapsdømte Daniel Nyqvist fikk det for seg at han måtte drepe noen. Han tok med seg kniv og valgte ut tilfeldige ofre på gaten. En 8-årig gutt og en 56-årig kvinne ble stukket til døde. Nyqvist gikk deretter inn på McDonalds, vasket hendene og tok bussen hjem.

Han har mer eller mindre bodd i nærheten av åstedet helt siden ugjerningene, men etterforskningen pekte aldri mot Nyqvist, som var i begynnelsen av 20-årene da drapene fant sted.

Trumkortet dna

Politiet glemte aldri saken og de hadde et lite trumfkort: dna, som trolig stammet fra drapsmannen. Siden Nyqvist ikke var lagret i dna-registeret, var det ikke mulig å koble ham til bevisene. Dna er det genetiske kodesystemet som sitter i genene til alle organismer. Planter, dyr og mennesker.

Det var etter at flere saker i USA var løst ved hjelp av private, internettbaserte dna-banker, der folk sender inn sin egen dna for å få vite mer om sin fortid eller finne sine riktige foreldre, at svensk politi gikk ut og sa de ville prøve samme metode.

I april 2018 ble «The Golden State Killer» arrestert i California, siktet blant annet for 13 drap og 50 voldtekter på 1970- og 1980-tallet. Joseph James DeAngelo jr, var ved pågripelsen godt oppi 70-årene da politiet fant ham. Eller riktigere sagt: da slektsforskerne fant ham. Han innrømmet seinere at han var riktig mann.

Les også

Slik ble morderne avslørt av DNA-genbanker

Les også

Rekkevidden av alt vi deler

Søskenbarn og firmenninger

En rekke høyprofilerte kriminalsaker er løst ved hjelp av samme metode. Folk som sender inn dna-prøver av seg selv, enten for å finne foreldre eller andre slektninger, eller rett og slett for å få vite mer om sin avstamning. I en oppsummering av Golde State-saken og en rekke lignende saker, skriver The New York Times at det ikke skal mer til enn prøver fra to av firmenningene dine for at du skal kunne ringes inn.

Det holder ikke lenger å ikke etterlate seg spor. Iallfall ikke hvis du har et søskenbarn på Gjøvik eller i Mandal, som mer en gjerne gjør nettopp det.

Tilbake til Sverige: etter at politiet antydet at de ville søke hjelp ved bruk av private slektsforskningsregistre, klarte ikke Peter Sjölund holde seg. Den ekstremt kompetente slektsforskeren meldte seg til tjeneste. Og det tok altså ikke så mange ukene før han, etter å ha gått noen hundreår fram og tilbake i profilene, hadde pekt ut riktig person. Nyqvist erkjente på direkten etter pågripelsen.

«Genombrottet»

I sommer kommer Sjölunds bok «Genombrottet» ut i Sverige. Der beskriver han arbeidet i detalj, men han har allerede gitt en interessant smakebit i Sveriges Radios flaggskip-program «Sommar i P1».

I samme program kunngjør han at arbeidet har gitt ham blod på tann og at han har samlet noen av Sveriges beste slektsforskere i et lag som kan bistå politiet i tilsvarende saker. Det var da dette ble kjent at Sveriges svar på Datatilsynet, Integritetsskyddsmyndigheten, grep inn og sa at her er det ikke fritt fram.

Sjölund sitter derfor og håper at ny lovgivning skal gi mulighet til å løse flere kalde saker. I mellomtiden fyller laget hans tiden med å hjelpe folk med jakten på sine ukjente opphav.

Oppklaringen av Linköping- og Golden State-drapene er selvsagt enorme lettelser, ikke bare for de pårørende, men også store samfunn som har levd med uvissheten i flere tiår.

Forskning

Den lynraske utviklingen av dna-teknologien er bade fascinerende og viktig. Det må også legges til at dette har ført til at uskyldige – ja til og med dødsdømte – er blitt frifunnet. Dna er dessuten utrolig viktig for forskningen på temmelig mange felt.

Samtidig er det viktig at vi i åpne liberale rettsstater, som vår egen, Sverige og USA, har myndigheter som ivaretar enkeltmenneskenes integritet. Det er for lettvint å avskrive dette med at de som ikke har gjort noe galt ikke har noe å frykte.

Digitale spor gir allerede myndighetene en veldig god oversikt over hvor vi har vært, hva vi har brukt penger på og hva vi har gjort internettsøk etter. Grunnlovens menneskerettighetskapittel ble i 2014 skjerpet og er tydelig på at myndighetene skal sikre den personlige integritet. Inngrep overfor enkeltmennesker skal dessuten ha hjemmel i lov. Å innhente DNA er et slikt inngrep.

Myndighetene har på flere områder skaffet seg slik lovdekning og Høyesterett har i tillegg gått temmelig langt i å både støtte myndighetene og utvide muligheten til å bruke dna. Haugesunds Avis skrev i fjor om en promilledømt haugesunder som ikke nådde fram med sin begjæring om å bli fjernet fra registeret og eksemplene er flere. Domstolen har også tillatt bruk av dna fra straffedømte i sivile saker.

Forbrukerrådet og Datatilsynet har problematisert de private gentestselskapenes virksomhet. Blant annet er det mangelfull kontroll med hva en prøve i et slikt register kan brukes til. Mulighetene til reservasjon eller å bli slettet, er også utydelige.

Den politiske debatten om dna har de siste årene først og fremst handlet om retten til å dna-teste flyktninger og andre innvandrere, for eksempel i saker om familiegjenforening. Nå spriker teknologien, jussen og etikken så mye at det bør danne grunnlag for en mye større debatt.

Les også

  1. Eva fant det som manglet: Morfaren

  2. Høyesterett åpner for misbruk av DNA-registeret

Publisert:
  1. DNA
  2. Kommentar
  3. Drap
  4. Sverige
  5. Datatilsynet

Mest lest akkurat nå

  1. Bil på taket i Sandnes - to personer til sykehus

  2. Oppfordret til å avlyse julebord: SUS-ansatte føler seg forskjells­behandlet

  3. Familien på Tasta sparer tusenvis på å gjøre små grep – her er deres – og ekspertens – strømtips

  4. Er det penger å spare på å senke tempe­raturen om natten? Ikke gjør denne varme­pumpe-tabben

  5. Brann i hytte på Tau

  6. Endelig fikk Støre til noe